Min første utstilling var i 1981. Siden har det blitt utallige. Jeg må innrømme at jeg etter ca 40 år "i gamet" nok bare er sånn måtelig interessert i sporten nå, men jeg ser – og støtter hensikten med utstilling, også som mangeårig oppdretter.
Hvordan skal hunden vises?
Det er litt forskjellig hvordan rasene skal vises, og det er lurt lese standarden litt dersom man er usikker på sin rase. Eller spørre sin oppdretter.
«Min» ene rase skal etter standarden ikke bære halen over rygglinjen. Det står i konflikt med en glad hund med halen opp, men alt kan trenes.
Hva er prioriteringen din?
Min personlige prioritering er en fornøyd og glad hund. Personlig er jeg faktisk villig til å la premiegraden gå litt ned pga høy haleføring. Jeg er ingen "vinnerskalle" av natur, selv om en god premiering også gjør meg litt glad - i øyeblikket. Men alt i alt gjør en høy premiering meg ikke noe lykkeligere. En glad, trygg og tilfreds hund derimot, gleder meg hele tiden! Og det ærlig talt langt mer enn en fin sløyfe. (Jeg har nylig kastet 3 bæreposer med sløyfer, så det er ikke det at jeg ikke har oppnådd det også gjennom årene altså...!)
Uansett, de øvelsene jeg deler i dette innlegget, vil garantert hjelpe selv den største "vinneskallen" i utstillingsringen! Det er jo ingenting galt i å ville vinne, så lenge en tar seg tiden til å også lære hunden spillereglene i ringen.
I et godt samspill kan dere bli helt uslåelige!
Øvelse gjør mester - men ting tar tid
For min del er det ofte slik at jeg bruker mer tid på å trene egne hunder enn de hunder som ikke bor her, selv om de hører til i kennelen. Jeg ser for meg at denne artikkelen også kan motivere mine samarbeidspartnere/forverter til å trene sine hunder, litt sånn dann og vann, - slik at gode "grunnsteiner" i hundens forståelse er lagt før jeg overtar treningen før en utstillingsdag.
Nedenfor vil jeg forklare hvordan jeg trener mot utstilling. Det er ikke en fasit, men øvelsene er basert på vitenkapelig dokumenterte og positive treningsmetoder. Gjennom nesten 3 decennier som tidligere innehaver av hundeskolen Rådehund - eieropplæring! har jeg opparbeidet et etisk og erfaringsbasert ståsted når det gjelder metodevalg i hundetrening.
Kanskje kan øvelsene jeg viser her også gi deg noen tips?
Øvelse 1: TA PÅ UTSTILLINGSBÅNDET
Først av alt trener jeg på å ta på, - og av utstillingsbåndet, uten å måtte bruke noen form for tvang. Jeg vil at assosiasjonen til båndet skal være udelt positiv, og gi hunden en forventning om at nå, ja nå skal vi ha det trivelig og gøy sammen!
Jeg er nøye på å ta på utstillingsbåndet kun ved trening, og å ta det av etter at treningsøkten er ferdig. Jeg vil nemlig ikke at hunden skal lære seg at den kan dra dit den vil når jeg ikke er oppmerksom, - ei heller vil jeg at den skal erfare ubehagelige ting eller unødvendige rykk i båndet - om jeg nå skulle ha oppmerksomheten annet steds enn på hunden min.
Selv om det faktisk er forbudt i forhold til NKK's regelverk, er det fremdeles veldig vanlig å se at folk haler med seg hunden hit og dit i utstillingsbåndet (som gjerne er tynnest mulig i tillegg for best "effekt" = mest ubehag), - uten tanker for hundens opplevelser i situasjonen.
Denne håndteringen er dessverre både åpenbart aversivt (= oppleves som ubehag) for hunden, og den ødelegger hundens utstråling, glede og bevegelsesmønster. Veldig leit faktisk!
Utstilling bør være en hyggelig opplevelse for begge parter!
Øvelse 2: TRENE FOKUS OPP FRA BAKKEN
Neste øvelse er å få hundens fokus opp fra bakken. På «min» rase er det særs kort ned, i tillegg til at det er en utpreget liten jakthund, - så akkurat dette med å unngå snusing kan kreve endel trening over tid! Og på varierte steder.
Alle levende vesener vil stritte i mot ubehag, og rykk i båndet oppover er et ubehag. Isteden er jeg nøye på at det skal oppleves forsterkende å rette fokuset opp mot meg. Jeg starter med å gjøre innlæringen så enkel at hunden tror den "finner opp hjulet selv" så å si.
Jeg starter øvelsen med å legge en godbit på bakken og la hunden spise, for så å legge ned en ny godbit på bakken igjen, og la hunden spise. Jeg gjentar kanskje 8 - 10 ganger. Jeg forlanger ingenting, sier ingenting, bare legger ned godbiter.
Etter noen repetisjoner avventer jeg uten å legge ned en godbit på bakken. Jeg venter og belønner straks når hunden ser spørrende opp på meg, liksom for å si: «...Døh! Hvor ble det av godbiten..??».
Når jeg oppnår denne responsen, belønner jeg vekselsvis ved å legge godbit på bakken og vekselsvis ved å gi godbit direkte fra hånda. Se hvordan det kan se ut her:
Øvelse 3: SE MOT HÅNDA
Jeg liker parallelt med dette også å trene øvelsen «omvendt lokking», som egentlig bare går ut på at hunden skal kunne se mot godbiten i hånda uten å jafse den i seg før «værsågod» signalet kommer. Øvelsen er anvendelig både på bordet og på bakken, men jeg må være bevisst på å trene begge deler for at det skal fungere på en utstilling. I første del av denne filmen kan du se hvordan jeg trener øvelsen:
GJENTAGELSER GJØR MESTER!
Min erfaring er at en utstilling kan være et stressende sted for både folk og hunder. Jo bedre «grunnmur» jeg har bygget i hundens forståelse for hva vi skal gjøre når utstillingsbåndet settes på, jo lettere klarer den å «hente frem» læringen - og gleden (= assosiasjonen den har), også i en slik spent setting.
Jeg er forsøker for øvrig å være veldig bevisst på å gjøre ting på utstilling slik jeg har trent på hjemme, - med mål om at alt skal være godt gjenkjennelig for hunden!
Øvelse 4: FØLGE BÅNDET
I ringen skal hunden trave langs min venstre side, uten å dra, uten å snuse og helst uten å se opp på meg. Men dog er det bedre enn at den har nesa konstant i bakken.
Målet er helst at den skal se fremover. Da vil bevegelsene bli best. Det at hunden ser fremover oppnår jeg etterhvert ved å belønne kun når hunden ser fremover når den går (og etter at jeg først har trent den til å velge meg fremfor alt rundt/nede!). Med det fokuset belønner jeg primært fremover, f.eks ved å kaste godbit frem i bevegelse. Da bruker jeg alltid synlige godbiter, slik at hunden slipper å søke for å finne - for snusing vil jeg jo ikke ha i utstillingsringen...
Først må jeg trene på hundens forståelse av å gå i den retningen som båndet strammer, og jeg belønner suksessivt hver repetisjon i innlæringen. Gradvis trener jeg opp at hunden skal kunne gå lengre før belønning. Det kan se slik ut:
Øvelse 5: OPPSTILLING I FRONT & BLI HÅNDTERT
En viktig del av de korte minuttene i utstillingsringen er at hunden kan stå balansert i ro, slik at dommeren kan se ordentlig på den. Dette er en egen øvelse jeg også bruker tid på.
Slik kan det se ut på en nybegynnerhund:
Jeg trener også på at hunden står foran meg, og forflytter seg rundt sammen med meg. Jeg belønner suksessivt ethvert initiativ, og belønner strategisk i forhold til hvor jeg vil ha hunden.
Her ser du en godt voksen hund, som egentlig har trent Kreativ lydighet i sin tid, - derav litt "egenimpoviserte" bevegelser. Jeg bryr meg ikke - og jeg korrigerer aldri det som blir feil. Jeg bare fokuserer på å belønne når hun stå riktig foran meg, altså det jeg vil ha, - og da får jeg mer av nettopp det.
Øvelse 6: FØRING & OPPSTILLING
Etter litt trening, kombinerer jeg disse to øvelsene - å følge etter i bånd og det å stille seg opp/stå foran meg.
Jeg liker helst at hundene kan stille seg opp selv, men trener likevel på at jeg skal kunne ta på de og «justere» litt. Det kan tidvis være nødvendig, om ikke annet som for å vise dommeren at jeg faktisk kan gjøre det også...
Da løfter jeg forresten aldri under buken, dels fordi de fleste hunder synes det er ubehagelig, men også fordi jeg synes det resulterer i skikkelig ukledelig «kustil». Hunden blir forknytt og strammer buken slik at den får karperygg.
Isteden trener jeg slik at jeg stryker langs overlinjen og ned bena. Det er både mer behagelig, forutsigbart og gir en mer avslappet oppstilling/ståposisjon.
BORDTRENING
Mindre raser må stå på bord mens dommeren nøye kjenner på de.
Det å stå på bord assosieres ofte med de gangene det er veterinærbesøk, mer eller mindre frivillig. Derfor trener jeg mye på at hundene blir trygge på bord utenom utstilling. Jeg bruker bordet både til treningsøkter og til stell, alltid med fokus på at der kommer det mange belønninger og kos. På denne måten oppnår jeg trygge og ivrige hunder, som nesten slåss for å komme opp på bordet først.
Slik deler opp og trener selve bordtreningen:
Øvelse 1: OPP & NED FRA BORD - TRYGGHET
Først må jeg trene på at hunden både blir fortrolig med å løftes på bordet, og til å bli trygg på bordet. Da gir jeg belønninger villkårlig og flere steder på bordet. Dersom hunden trekker seg litt for å bli løftet opp, belønner jeg hyppig i det jeg løfter den og opp også.
Så trener jeg på selve håndteringen på bordet.
I denne øvelsen ligger både det at hunden løftes opp, at båndet strammes, at den blir håndtert - og etter hvert tatt grundig på, over alt, av fremmed person. Og denne personen er ikke alltid like forsiktig eller god på å lese hundespråk, så jeg legger vekt på at hundene mine får variert med forsiktig - og litt mer "røff" håndtering.
I trening gir jeg alltid belønningen selv, for da er det lettere for hunden å assosiere ev. uforutsette eller ubehagelige hendelser med en variabel i selve treningen.
Dersom en fremmed får gi belønning - eks. dommeren (eller veterinæren), kan det fort assosieres med noe ubehagelig, og hunden blir i steden skeptisk etter gjentagelser. Dersom den er - som i mitt tilfelle - vant til at varierte (og gradvis vanskeligerer!) ting skjer under trening, blir det mer assosiert til noe som ikke er skremmende. Hunden blir heller sånn: "...døh! Det der har jeg ikke vært borti før! Var jeg flink nå eller?? Få belønningen da...!"
Den opplever altså hendelsen som en del av treningen. Som den jo er trygg på, - etter mange gode erfaringer i minnesbanken!
Jeg er ellers nøye med at belønningsfrekvensen alltid økes i takt med «vanskelighetsgraden» i treningen, og progressjonen er det hele tiden hunden som bestemmer!
Jeg trener grundig på håndtering på bord selv, før jeg ber familiemedlemmer/venner hjelpe til med ta på hunden på bordet. Jeg ønsker å se at hunden er så trygg som mulig før jeg tar med hunden på utstilling.
Dessverre hender det at enkelte dommere – uten å mene det, – kan komme til å skremme hunden. De er bare mennesker, og situasjon og omgivelser er ikke alltid like lett å ha kontroll på. F.eks. kan regnvær, regnkappe og det å bøye seg over en hund være en hendelse som kan skremme «det rette individet» grundig, - og på livstid.
Dersom hunden har mange gode treningserfaringer "i ryggsekken" på forhånd, er en slik opplevelse lettere å trene bort senere, - enn om det er unghundens første erfaring med utstilling.
Øvelse 2: OMVENDT LOKKING PÅ BORDET
Jeg bruker øvelsen «omvendt lokking» mye. Øvelsen er selvsagt på forhånd godt forståelig for hunden. Slik kan det se ut når jeg overfører treningen til å være på bordet:
Øvelse 3: BORD, BÅND & OPPSTILLING
De fleste dommere vil nok se en hund som kan stå selv, og tåle å bli tatt på. Da kan det være behov for at jeg strammer båndet, forflytter hunden etc. Dette forsøker jeg å trene på forhånd. Slik kan det se ut:
OPPSUMMERING
Ved å kombinere nevnte øvelser, legges et godt fundament for en god opplevelse på utstilling.
Husk at det er viktig å trene alle steg i bordtreningen gradvis med fremmede mennesker! Unngå tvang for da ødelegges bare tilliten, og jeg lover; det er IKKE verdt det!
Merk gjerne at det er bedre å trene korte økter ofte, og gjerne på forskjellige steder - enn en lang økt. Selv bruker jeg stener og falne trær i skogen, stener eller bord i parken og annet brukbart å stå på for hunden.
Jeg trener så kanskje 5 min totalt, fordelt på 2 - 3 økter, - og det er det hele.
Avslutningsvis må jeg skrive noen ord om belønning.
Trengs det?
Ja! Men hva er belønnende?
Belønning er alt hunden liker. Hvis den liker belønningen, øker atferden som man ønsker å forsterke. I motsatt fall minsker atferden. Og dette er noe man må forstå den fulle konsekvensen av! For servert feil - og til feil tid, forsterkes ikke den atferden man vil ha.
Belønning må komme til rett tid, være attraktiv og forsterkende nok, - og ikke så tørr at den setter seg fast i halsen. Og du: belønning er ikke lokking! Lokking forsterker bare den atferden man forsøker å lokke bort.
Belønning skal komme i det øyeblikket hunden gjør rett. For å rekke det, er det viktig med et belønningsord/lyd, som signaliserer kommende belønning. Det blir som en bro mellom selve atferden og tiden det tar å få selve belønningen. Belønningslyden bekrefter overfor hunden at den gjorde rett nettopp i det øyeblikket.
Mat som belønning fungerer godt fordi det går raskt å spise slik at hunden raskt er klar til neste repetisjon. Mat er også en god indikator på at stressnivået er håndterbart for hunden. For er den stresset eller forknytt, vil den ikke spise. Viktig er de imidlertid at det er små biter. Ertestore biter er nok til en middels størrelse hund.
Videre er det lurt å innse at det er langt bedre med 25 belønninger på et minutt for rett atferd, enn 5 belønninger innenfor samme tidsrom. Tenk på at hver belønning er informasjon til hunden. Og jo oftere og mer presist informasjonen kommer, jo lettere er det for hunden å forstå hva du ønsker. Derfor er det også bedre med korte - og flere treningsøkter med hyppige pauser fremfor en lang treningsøkt.
TAKK FOR DIN INTERESSE
Jeg håper jeg har lyktes med å gi litt tips til utstillingstreningen her.
Jeg poengterer at filmene er autentiske, helt uredigerte, - og laget av meg som fullstendig uproff. Men jeg håper de gir et godt bilde av hvordan jeg trener og tenker likevel.
Jeg ønsker lykke til med utstillingstreningen - og du;
husk at trening og utstilliing skal være givende for dere begge!