...kommer for oss alle.
Jeg avslutter nå en lang arbeidsinnsats for og med hund, og legger ned Hundeskolen Rådehund - eieropplæring! - som jeg har drevet siden slutten av 1998.
Det er vemodig å avslutte, men helt riktig for meg nå.
NYE MULIGHETER
Jeg legger selvsagt ikke kunnskapen, hundetreningen eller hundelivet på hylla. Det er jo meg det!
Nei, jeg ser for meg, maaange spennende år ennå, bare i mer avslappede former, - og uten å måtte presse meg over kanten til neste univers.
Alt til sin tid heter det jo, - og nå begynner min nye tid! Nå skal jeg fokusere kun på egne hunder, og litt mer på familieliv med barn og barnebarn. Jeg er så heldig å være momo til min avdøde søsters barnebarn, to skjønne jenter på 2 og 4 år. Og dessuten har jeg to voksne barn selv nå, så helt umulig er det jo ikke at det kommer flere barnebarn.
SIDEN SIST...
Mye har skjedd de siste årene, siden jeg sist skrev i bloggen. Både familiært, med savnede familiemedlemmer, - og "hundelig", med savnede hundevenner. Det har vært tøffe år. Skikkelig tøffe år. Men sorgen må man gjennom, det er kjærlighetens pris sies det. Og det blir bedre.
Nå er jeg på den bedre siden, og føler så smått at jeg kan se at mye ligger der fremme igjen. Jeg begynner å kjenne litt på inspirasjon faktisk. Men, ennå har jeg en del opptrening og tilvenning foran meg før kroppen og jeg blir helt "synkronisert" igjen.
HUNDENE
Jeg er nå så heldig at jeg har 5 velfungerende hunder. Velfungerende på alle plan. Det er velsignet deilig! Jeg har dachsene Nelly (11), Flora (9), Nova (6), Freidun (2) og mellompuddelen Lilja (snart 1).
De yngste trenes, om enn ikke jevnt ennå.
FREMOVER
Blogger er vel ikke "poppis" lenger, men det spiller ingen rolle. Denne bloggen er hovedsakelig for egen del.
Her kommer jeg til å skrive litt om egen trening - og litt om annet innen hunderi. Jeg kommer også til å legge inn noen artikler jeg har skrevet i forbindelse med Rådehund - eieropplæring! Jeg tenker det er synd å bare la den informasjonen forsvinne med hjemmesiden til hundeskolen.
Så får vi ser hvordan ting blir.
For egen del, har jeg allerede erfart at det både er koselig å lese på gamle innlegg - og ikke minst ganske klargjørende. Ting som kanskje har "satt seg litt i systemet" gjennom årene, har jeg fått bearbeidet med noen tilbakeblikk og mer objektiv refleksjon. Jeg tenker at nettopp det kanskje kan bli en hovedmålsetning med denne bloggen fremover også.
Hvem vet, kanskje sitter jeg der en dag, på gamlehjemmet, og leser om de opplevelser og hunder jeg har hatt? Og kanskje flirer eller gråter jeg litt da også, over minner og tanker jeg har satt ord på i disse dager..? Tiden vil vise.