...kommer for oss alle. Jeg er nå inne i den endelige avslutningen av en årelang arbeidsinnsats for og med hund, med hundeskolen Rådehund - eieropplæring! - som jeg har drevet siden ca 1998.
Nå ser jeg (kanskje ikke heeelt frivillig ennå, skal jeg innrømme) frem mot mer fokus på egne hunder og ikke minst mer energi til familieliv med barn og barnebarn. Årsaken til at jeg er nødt til å gi meg med hundeskolen nå er kort og godt helsa, der mangeårig ME nå også er "komplettert" med Angina - hjertekramper. Etter noen sykehusinnleggelser innser jeg fakta: jeg klarer rett og slett ikke lenger å "prestere" i arbeidslivet.
Men, med hensyn til kropp og sjel, kan jeg nok leve i mange gode og innholdsrike år ennå!
Jeg kan også bidra dann og vann med litt veiledning innen hund & trening, når overskuddet er til stede. Jeg legger hverken kunnskapen, hundetreningen eller hundelivet på hylla. Jeg håper på, og ser for meg, maaange spennende år, bare i litt mer avslappede former! Alt til sin tid, og nå begynner min nye tid😉!
Mye har skjedd de siste årene, siden jeg sist skrev i bloggen. Det gjelder både familiært med savnede familiemedlemmer, - og hundelig, med savnede hundevenner.
I dag har jeg dachsene Nelly (11), Flora (9), Nova (6), Freidun (2) og mellompuddelen Lilja (snart 1).
Av nevnte årsåker (pluss nesten 3 år med sakte rehabilitering av begge anklene) har jeg ikke trent disse jentene slik jeg ønsker pr nå.
I tillegg har sorg tæret på gleden og motivasjonen. "Dørstokkmila til hundetrening" har derfor vært ekstra lang til tider.
Jeg har innsett at jeg pr nå har nulltolleranse mot å presse meg selv, så jeg må være bevisst på at aktiviteter ikke oppleves som et "må gjøre" eller "må rekke". Jeg trenger faktisk å trene på akkurat dette; å unngå å legge lista for høyt i både "prestasjon og tiltak".
Jeg opplever å gradvis finne tilbake til den gleden jeg opprinnelig har iboende, i det å bare trene med hundene. Ikke det å måtte prestere med de. Den tiden er definitivt over.
Det er utviklingen jeg liker. Og det å se hvilken glede hundene viser, i veien mot forståelsen i treningen. Mål har jeg riktignok, men ikke med tidsfrist. Kun som en rettesnor og hjelp i fremdriften.
Her i bloggen kommer jeg fremover til å skrive litt om egen trening - og litt om annet innen hunderi. Jeg kommer også til å legge inn noen artikler jeg har skrevet i forbindelse med Rådehund - eieropplæring! Jeg tenker det er synd å bare la den informasjonen forsvinne med hjemmesiden til hundeskolen.
Så får vi ser hvordan ting blir. For egen del, har jeg allerede erfart at det både er koselig å lese på gamle innlegg - og ikke minst ganske så klargjørende. Ting som kanskje har "satt seg litt i systemet" har jeg fått bearbeidet med noen tilbakeblikk og refleksjon. Jeg tenker at det kanskje kan bli en hovedmålsetning med denne bloggen fremover også. Hvem vet, kanskje sitter jeg der en dag, på gamlehjemmet, og leser om de opplevelser og hunder jeg har hatt? Og kanskje flirer eller gråter jeg litt da også, over minner og tanker jeg har satt ord på i disse dager..? Den som lever får se.