Gå til hovedinnhold




Det er bemerkelsesverdig hvor lite en har behov for å skrive i forhold til før, men fordi jeg vet det er hyggelig å se tilbake på minner får jeg se å notere kort litt om hva som har skjedd siden sist. 


DØMMING OG DELTAGELSE

Den 14. august dømte jeg NM i Kreativ lydighet samt HTM - klassene i ordinær konkurranse.

Deretter gikk jeg i FS kl 1 med Dragana igjen.
Sant og si hadde jeg bare trent 2 (!) ganger på de siste 7 ukene, - og i tillegg håpet jeg at den lille stuttfotprinsessen bar bittesmå spirer i seg. Omstendighetene tilsa altså svært så nøkterne forventninger, men det gikk riktig så fint❤️👍🏻!
Den lille damen løp det bena kunne bære og viste en imponerende innsatsvilje. Og en noe selvkomponert utførelse. Men pytt! Det ble bra likevel, og det viktigste er jo at hun virkelig jobbet så godt hun kunne!
Jeg er bare helt rørt og takknemlig over denne lille hunden❤️ «For ei dame»!💪😎
Vi fikk vår tredje 1.pr og kvalifiserer dermed til FS1 diplom nå💪👏🏻. Prinsessen fikk altså nå sin første «tittel».
Takker til hele det Kreative miljøet for en finfin dag, og
gratulerer
til alle dere andre med fine resultater!🎉💐. Og takk til Ingebjørg Sigurdsdotter Helle for bilder, og Vigdis Bæver Larsen og Anniken Jensen for film!

Jeg må også notere meg selv bak øret at å delta og dømme samme dag ikke nødvendigvis er noe jeg bør gjenta. Det er faktisk i overkant slitsomt og stressende for meg, - og ikke optimalt mht egne hunder.


SIDEN AUGUST
...har det skjedd lite sånn på hundefronten. Ukene gikk og det ble svært så lite trening og annet fornuftig, da formen min hadde en lang nedtur. Men små, gledelige spirer vokste i Dragana viste det seg, og søndag den 3. oktober ble det født 4 flotte små. To tisper og to hanner ble det, og fødselen var helt ukomplisert. 




Allerede to dager etter fødselen insisterte Dragana på å bli med på tur igjen, så da kommer hun nok fort i form igjen også. Ganske utrolig hvor fort disse hundene kommer seg tilbake til "normalen"! Jeg blir like forbauset hver gang. Men også litt lettet, for det gjør jo unektelig ting mye lettere når alle hundene kan være med på turer.

Småvalpene vokser fint og jeg hører knapt et knyst fra de. Dragana er en så pliktoppfyllende mor at det er en fryd! Nå skal jeg riktig koose meg med de små fremover!

KENNELTREFF
Den 19. september hadde vi et lite kenneltreff her. Det ble veldig enkelt denne gang, med bare litt grilling, hundelek og sosialt, men det var veldig hyggelig likevel. Takk til dere som tok dere tid til å komme!


                                    "Familie" Remus, Otello, Dino, Luna og Jade samt Wilma. 


Grilling er populære greier...


Wilma 1 år


Otello 1 år


Dino 1 år


Luna 2 år


Remus 2 år

Det er alltid koselig å møte tidligere valper, og veldig interessant å se hvordan de har utviklet seg både fysisk og mentalt. Alle er jo unge enda, men det begynner å vises "hvem de er" nå. Det gir meg litt mer "kjøtt på bena" i forhold til å lære meg hva som ligger i linjene til mine avlshunder. Veldig nyttig! 

Jeg gleder meg til neste år, da er planen bl.a helseundersøkelser og BPH (atferdstesting). Spennende!


LITT FREMOVER
Jeg tenker at høsten og tiden mot nyttår mest skal brukes til valpekos og sosialisering av de små etter hvert, men også gradvis opptrening av både meg og hundene. Det trengs for oss alle, for selv om det har blitt turer og nødvendig stell så er det store "mangler" på hjernetrim/hundetrening - siden, for å si det sånn. Alle hundene går nesten i spinn hver gang de aner mulighet for en liten treningsøkt, så det er ingen tvil om at de savner det!

Å delta på utstillinger eller stevner med små valper hjemme er uansett ikke ideelt, så jeg ser på perioden som en fin hvile, evaulerings - og planleggingstid. Det er mye vi skal gjøre og se frem til, men det er ingen hast. Vi har hele livet fremfor oss! 
Dessuten er det et faktum at det har vært alvorlig parvovirusutbrudd på sørlandet, og da antar jeg at det ikke drøyer så lenge før sykdommen kommer hitover også. Så det å holde hundene litt diskré unna de største hundesamlingene er nok lurt. Nå er riktignok de voksne vaksinert, men jeg er ikke åpen for å ta sjangser for noens del!


Nelly er beste Co - planleggeren!





Populære innlegg fra denne bloggen

Sommerforviklinger og Bergenstur...

I år ble Katla 14 år, og det var avtalt at hun skulle være her en uke i forbindelse med at familien hennes skulle på reise. Dessverre er det slik at Katla er 98% blind og døv, har over 1 meters intimsone - men fremdeles et utpreget eksplosivt Pumi - temperament. Hvilket etter et par dager resulterte i at Nelly fikk påført en skade i bakbenet.  Nå er det jo ikke Katlas feil at det ble slik, men det er rett og slett for mye forlangt at hun skal fungere i en flerhundsholdning på sine gamle dager, hun som aldri har likt hunder nær seg. Derfor valgte jeg å kjøre henne videre til en annen reservefamile uten hund. Der kunne hun heller få være prioritert alenehund. Litt vemodig er det at hun nå er for gammel til å kunne ha det bra nok her, men en nødvendig beslutning. Dyrehospital Egentlig skulle jeg bare øyenlyse Dragana igjen, men siden Nelly på samme tid kom haltende og påvirket ble det selvsagt til at hun ble med til dyrehospitalet. Øyenlysningen gikk knirkefritt, men Nelly måtte både rønt

Grunntrening for kreativ lek!

Det er coronatilstander enda. Et år nå, og ingen stevner eller andre aktiviteter på hele denne tiden. Det tar litt på motivasjonen til å sette seg konkrete mål, men har ingen innvirkning å hundetreningen totalt sett. Den flyter, om enn ikke jevnt, - så iallfall i etapper. Jeg opplever med glede at det er selve treningen som gjør meg glad og motivert. Og det er utrolig deilig å gå ut, eller på treningsrommet og trene, uten tidsfrister og krav! Vi driver med litt av hvert om dagen, men har mest fokus på Kreativ lydighet og Rally - lydighe t.  Jeg har jo 5 hundevenner, og selv om ikke alle kommer til å bli direkte "konkurransehunder" så trenger de alle trening for aktiviseringens skyld. Det tar tid. Faktisk ganske presis 1 time tar  det  å trene to korte økte med hver hund!  Som oftest blir det et par - tre sett med slike økter daglig, og det gir ganske god fremgang totalt sett. Men mest av alt holder det meg i gang og i godt humør!  Med lavere krav til meg selv kjenner jeg at

April

ÅRETS FØRSTE KREATIVE STEVNE Mars ble avsluttet med at jeg var med på å arrangere Kreativt stevne i Drammen.  Jeg var også speaker for første gang, - og må med hånden på hjertet innrømme at det nok  ikke  er min sterke side.  Uansett, jeg har i alle fall gjort så godt jeg kan, og dermed en innsats for sporten.  Det er jeg fornøyd med!  UT PÅ JENTETUR Jeg hadde bestemt meg for å ta noen dager alene med hundene, og det i forbindelse med kreativt stevne i Åmål. Ikke for at jeg har det så fælt og trenger å være alene, men fordi jeg liker å være på tur med jentene mine. Rett og slett.  Vi har et lite "sommersted" ikke langt fra Åmål, så det passet godt med en liten "jenteferie". Sammen med Malvin da... Nelly, som liker å kose litt i sengen etter at jeg står opp, hadde ikke akkurat hastverk med å komme avgårde... (Hun sover ikke der om natta nei, vi har bare en fast liten morgenkosestund!) Etter litt frem og tilbake og masse forsinkelser ette