Gå til hovedinnhold




Det er bemerkelsesverdig hvor lite en har behov for å skrive i forhold til før, men fordi jeg vet det er hyggelig å se tilbake på minner får jeg se å notere kort litt om hva som har skjedd siden sist. 


DØMMING OG DELTAGELSE

Den 14. august dømte jeg NM i Kreativ lydighet samt HTM - klassene i ordinær konkurranse.

Deretter gikk jeg i FS kl 1 med Dragana igjen.
Sant og si hadde jeg bare trent 2 (!) ganger på de siste 7 ukene, - og i tillegg håpet jeg at den lille stuttfotprinsessen bar bittesmå spirer i seg. Omstendighetene tilsa altså svært så nøkterne forventninger, men det gikk riktig så fint❤️👍🏻!
Den lille damen løp det bena kunne bære og viste en imponerende innsatsvilje. Og en noe selvkomponert utførelse. Men pytt! Det ble bra likevel, og det viktigste er jo at hun virkelig jobbet så godt hun kunne!
Jeg er bare helt rørt og takknemlig over denne lille hunden❤️ «For ei dame»!💪😎
Vi fikk vår tredje 1.pr og kvalifiserer dermed til FS1 diplom nå💪👏🏻. Prinsessen fikk altså nå sin første «tittel».
Takker til hele det Kreative miljøet for en finfin dag, og
gratulerer
til alle dere andre med fine resultater!🎉💐. Og takk til Ingebjørg Sigurdsdotter Helle for bilder, og Vigdis Bæver Larsen og Anniken Jensen for film!

Jeg må også notere meg selv bak øret at å delta og dømme samme dag ikke nødvendigvis er noe jeg bør gjenta. Det er faktisk i overkant slitsomt og stressende for meg, - og ikke optimalt mht egne hunder.


SIDEN AUGUST
...har det skjedd lite sånn på hundefronten. Ukene gikk og det ble svært så lite trening og annet fornuftig, da formen min hadde en lang nedtur. Men små, gledelige spirer vokste i Dragana viste det seg, og søndag den 3. oktober ble det født 4 flotte små. To tisper og to hanner ble det, og fødselen var helt ukomplisert. 




Allerede to dager etter fødselen insisterte Dragana på å bli med på tur igjen, så da kommer hun nok fort i form igjen også. Ganske utrolig hvor fort disse hundene kommer seg tilbake til "normalen"! Jeg blir like forbauset hver gang. Men også litt lettet, for det gjør jo unektelig ting mye lettere når alle hundene kan være med på turer.

Småvalpene vokser fint og jeg hører knapt et knyst fra de. Dragana er en så pliktoppfyllende mor at det er en fryd! Nå skal jeg riktig koose meg med de små fremover!

KENNELTREFF
Den 19. september hadde vi et lite kenneltreff her. Det ble veldig enkelt denne gang, med bare litt grilling, hundelek og sosialt, men det var veldig hyggelig likevel. Takk til dere som tok dere tid til å komme!


                                    "Familie" Remus, Otello, Dino, Luna og Jade samt Wilma. 


Grilling er populære greier...


Wilma 1 år


Otello 1 år


Dino 1 år


Luna 2 år


Remus 2 år

Det er alltid koselig å møte tidligere valper, og veldig interessant å se hvordan de har utviklet seg både fysisk og mentalt. Alle er jo unge enda, men det begynner å vises "hvem de er" nå. Det gir meg litt mer "kjøtt på bena" i forhold til å lære meg hva som ligger i linjene til mine avlshunder. Veldig nyttig! 

Jeg gleder meg til neste år, da er planen bl.a helseundersøkelser og BPH (atferdstesting). Spennende!


LITT FREMOVER
Jeg tenker at høsten og tiden mot nyttår mest skal brukes til valpekos og sosialisering av de små etter hvert, men også gradvis opptrening av både meg og hundene. Det trengs for oss alle, for selv om det har blitt turer og nødvendig stell så er det store "mangler" på hjernetrim/hundetrening - siden, for å si det sånn. Alle hundene går nesten i spinn hver gang de aner mulighet for en liten treningsøkt, så det er ingen tvil om at de savner det!

Å delta på utstillinger eller stevner med små valper hjemme er uansett ikke ideelt, så jeg ser på perioden som en fin hvile, evaulerings - og planleggingstid. Det er mye vi skal gjøre og se frem til, men det er ingen hast. Vi har hele livet fremfor oss! 
Dessuten er det et faktum at det har vært alvorlig parvovirusutbrudd på sørlandet, og da antar jeg at det ikke drøyer så lenge før sykdommen kommer hitover også. Så det å holde hundene litt diskré unna de største hundesamlingene er nok lurt. Nå er riktignok de voksne vaksinert, men jeg er ikke åpen for å ta sjangser for noens del!


Nelly er beste Co - planleggeren!





Populære innlegg fra denne bloggen

  TISPEMOR OG VALPENE TEKST: Carola Brusevold, Kennel Fancy Carolica og tidl. Rådehund - eieropplæring, nå del av Dyreatferdssenteret A/S. Jeg tenkte å dele litt om mine erfaringer som oppdretter av til sammen tre forskjellige raser (dachs, puddel og pumi) gjennom en periode på over 30 år. Jeg synes det er sørgelig mange uriktige påstander om tispas atferd overfor sine valper. Fordi en del mener at de bør oppføre seg som en hund og dermed handle ut fra slike påstander mot egne hunder, tenkte jeg at mine opplevelser kan gi et nyttig perspektiv for å revurdere den oppfatningen. Det jeg her skriver er basert på mine erfaringer som oppdretter, samt min kunnskap om hund og atferd gjennom et langt yrkesliv. Jeg er av utdannelse hundetrener, instruktør, hundefrisør, hundemassør og rehabiliteringsterapeut for hund.  INSTINKTER OG VITEN HOS TISPEMOR Det første som slår meg når jeg tenker på tispene jeg har hatt gjennom årene, er hvor fantastisk gode de er på å ta seg av sitt avkom fra aller før
Det kommer nok flere blogginnlegg etter hvert, men nå er jeg inne i en roligere periode, med personlig ventesorg, livsrefleksjon og fysisk rehabilitering.   Ønsker du følge hundetreningen min, kan du følge Youtbekanalen  min så lenge. Der legges ganske jevnlig inn nye filmer, mest som en treningslogg for egen del, - men også til inspirasjon for den som trenger det. Ha fine dager så lenge💜
Påsken er over, og nye strålende dager ventes! Jeg blir nesten euforisk av så nydelig vær som vi har hatt den siste uken, jeg!:) Det har vært deilig med avkobling og familiekos. Og valpekos da selvsagt! Jeg må jo bare å nevne det: Jeg har aldri hatt spesielle problemer med valper tidligere altså, - men Malvin er virkelig uvanlig trivelig og enkel å ha med å gjøre! At det går an! Virkelig en nytelsens valpetid! Malvin har hittil vært med meg over alt, slik at nye opplevelser kommer på en helt naturlig måte. Det har vært veldig enkelt å ha han med, - og jeg har i prinsippet ikke behøvd å tilpasse meg eller mine aktiviteter på noen måte, selv om jeg jo faktisk har en "liten" valp. Denne uken har han så vidt begynt å trene på å det være alene hjemme, og det var bare sånn type: "Åh, du går ut ja, helt greit det jeg legger meg til å sove jeg!" Og når jeg kom hjem etter ca 1 time: "Næh! Er du tilbake allerede? Jeg vil faktisk sove litt til jeg. Snakkes