I år ble Katla 14 år, og det var avtalt at hun skulle være her en uke i forbindelse med at familien hennes skulle på reise. Dessverre er det slik at Katla er 98% blind og døv, har over 1 meters intimsone - men fremdeles et utpreget eksplosivt Pumi - temperament. Hvilket etter et par dager resulterte i at Nelly fikk påført en skade i bakbenet.
Nå er det jo ikke Katlas feil at det ble slik, men det er rett og slett for mye forlangt at hun skal fungere i en flerhundsholdning på sine gamle dager, hun som aldri har likt hunder nær seg. Derfor valgte jeg å kjøre henne videre til en annen reservefamile uten hund. Der kunne hun heller få være prioritert alenehund. Litt vemodig er det at hun nå er for gammel til å kunne ha det bra nok her, men en nødvendig beslutning.
Dyrehospital
Egentlig skulle jeg bare øyenlyse Dragana igjen, men siden Nelly på samme tid kom haltende og påvirket ble det selvsagt til at hun ble med til dyrehospitalet. Øyenlysningen gikk knirkefritt, men Nelly måtte både røntges og legges inn på drypp. Det var ingen åpenbar årsak til det ekstremt hovne bakbenet, så vi måtte inn til ultralyd av indre organer morgenen etter. For jeg hentet henne på kvelden slik at hun kunne slappe av hjemme med meg. Eller omvendt. Uansett, jeg liker best å ha hundene der jeg kan se de, - og særlig når de er syke...
Det ble ikke påvist noen skader innvendig, så konklusjonen var at det måtte være en punktering i huden et sted selv om vi ikke fant det, og at det var årsaken til hevelsen og feberen. Så det ble smertestillende og AB.
Mens Nelly fikk behandling og ro et par dager hadde jeg litt selvpålagte oppgaver foran meg. Lørdag den 31. juli var jeg skriver for Follo - Østfold dachshundklubbs utstilling i Båstad for dommer Lisbeth C. Liljequist. En trivelig dame med bestemte meninger, og etter hva jeg synes, - en god dommer for dachs.
Det er ikke første gang jeg har vært skriver gjennom årene, men første gang der det ble bruk nettbrett. Det var riktig greit og lettvint faktisk. En fin dag ble det, om enn noe lang. Og veldig lærerikt var det å høre alle kommentarer fra dommer. Hun var nøye på å gi grundige og varierte kommentarer, og la vekt på å være positiv og respektfull på alle områder. Det gjorde skriverjobben noe utfordrende - siden jeg skrev mer og mer "svorsk" ut over dagen. Fingrene bare "går jo av seg selv" ettersom ordene mottas av hjernen, for å si det sånn.
Det føltes neppe at tiden gikk like fort for utstillerne som det føltes for meg å skrive ordrett det som ble sagt, - og det så fort som mulig. Men jeg tror kritikkene ble ganske forståelig likevel. På tross av "svorsken". Og jeg vil tro fremgangsmåten til dommeren gjorde dagen god for de fleste utstillerne også:)
Søndagen etter (den 1. august - snart høst jo!) hadde jeg pakket bilen klar til Bergenstur og potensielle istider , hetebølger og oversvømmelser. Men først skulle jeg stille ut Nova i Båstad.
Det ble en lang dag der også. Og det ble dessverre bare Exc denne dagen, da halen flagget til topps i yr glede. Det er jeg bare glad for. Og det var helt og holdent min skyld, da jeg førte jeg henne som en dass, bokstavelig talt. Jeg kan vise hund i ringen langt bedre enn i dag, men var liksom ikke helt konsentrert på oppgaven.
Det er i grunn bare å smile og glemme hele seansen. Men Exc er jo bra da tross alt. Ikke noe å klage på. Og det viktigste er dog en glad hund, - i alle fall for meg!
Jeg var nok dessuten litt småstresset distré i viten om at jeg skulle kjøre av gårde til Bergen, siden Dragana var høysløpsk og straks klar. Alle jentene, inkl. Nelly med sitt veskende ben (det rant nå ut verk), lå i bilen, - så det ble liksom ikke den store roen før avreise.
Utstillingen var i tillegg nesten 3 timer forsinket, noe som ikke gjorde meg mer avslappet. Det ble en del trasking frem og tilbake til bilen for å lufte jentene og sjekke at de hadde det bra. Men sånn er det. Jeg valgte å stille ut denne dagen selv:)
Kan jo notere bak øret til en annen gang at det ikke er optimalt å stille samme dag en skal reise, men kjenner jeg min tidsoptimisme rett vil det ikke hjelpe det spøtt...
På vei mot Bergen
Hver gang jeg drar på tur planlegger jeg å ta noen treningsøkter med hundene underveis for å være riktig effektiv, men det blir aldri noe av. Glemmer jo hvor slitsomt det er å kjøre, stoppe for å gå tur, kjøre, stoppe for tur, spise osv. Reisen flyr jo som en vind! Og så trøtt jeg blir...Puh!
Men litt vassing og svømming på stoppene ble de i alle fall, til hundenes glede og iver. Dragana kastet seg endog på svøm i iver etter å fange noen ender. Det er første gang hun har gjort det, hun som knapt liker å bli våt på labbene - så jeg var litt uforberedt. Med Flora er jeg alltid føre var, så jeg var liksom litt opptatt med henne da Dragana plutselig lå i bestemt profil bortover vannflaten i retning av endene. Heldigvis rakk jeg å tråkke på lina og hale henne inn igjen. Vannet var rent og bevegelig i elven, så jeg var ikke bekymret for "basilusker", - men det er ikke optimalt å bade med løpetid uansett tenker jeg.
Jeg kjørte via Fagernes, og var fremme i Voss rundt kl. 2300. Der vet jeg det er et trivelig vandrerhjem, og heldigvis hadde de et ledig rom til meg og jentene. Jeg var så trøtt at jeg bokstavelig talt stupte i seg og sovnet som en stein. Hadde det ikke vært for at Nova så elskelig måtte susse meg i fjeset noen ganger gjennom natten, så hadde jeg nok ikke våknet en eneste gang. Sengen var riktig god å sove i.
Jeg sto ikke opp før 0800, og luftet bare jentene litt raskt før jeg unnet meg en god, lang frokost. Så pakket jeg ut i bilen og avsluttet med en lang, god tur langs med vannet i Voss.
Ikke før rundt 1300 kom vi oss av gårde fra Voss og nådde Bergen, i god tid før avtale om å møte hanhunden (Web´s Alfa Centauri) bestemt til Dragana.
Jeg manglet enda overnattingssted, men etter noen telefoner fikk jeg tak i et ganske bra rom på Midtuen motell og camping. En campingplass midt i et boligfelt (litt merkelig for meg), men med veldig hyggelig betjening og helt ok standard.
Det var godt å hvile litt, for jeg hadde vært uheldig å dra på meg et mageonde.Sikkert fra iskaffen jeg nøt under veis. Jeg har ikke lyst på iskaffe mer, for å si det sånn.
På kvelden dro jeg av gårde for å møte kavaleren til Dragana. En riktig trivelig hanne, med glimt i øyet og dårlig tid. Dragana foretrekker gentlemen, så jeg måtte hjelpe til med å holde han litt tilbake i sin iver, ung som han var. Å basere seg på å ta rennefart og samtidig være treffsikker er ikke optimal kombinasjon for vellykket parring, - men han fikk det til etter litt tid. Og med bittelitt assistanse fra meg for å finne blink...
Besøk hos valpekjøpere
Neste dag hadde jeg planlagt besøk hos to valpekjøpere. Der bor to valper fra Floras kull. Men det var ikke før på kvelden, så jeg tok en tur i Bergen sentrum med jentene på dagtid.
Det ble en koselig tur, men jeg tenker nok at det holder med 4 dachser uten direkte god båndkultur på bytur. Selv for meg. Hadde planlagt å ta med strolleren, - men det var ikke mulig å få den ut av bilen i parkeringshuset, så det ble gåtur for alle isteden. Og strålende miljøtrening må jeg jo innrømme at det ble.
Jentene er egentlig veldig flinke og greie altså, men de har veldig godt jaktinstinkt. Og på Bergen brygge er det myyye måker...! Ohh jisses! Hadde jeg glippet tak i båndene hadde det vært 4 jenter på svømmetur over kanalen, så mye er alle fall sikkert.
I gamlebyen
Heldigvis forsvant hodepinen etter en stund, og jeg ble bedre jo lengre jeg kjørte. Merkelig nok kan jeg kjøre selv om formen for øvrig er dårlig, sånn har det alltid vært. Etter langt om lenge, men likevel en hyggelig kjøretur, kom vi hjem. Sent ved midnatt. Nesten 12 timer etter vi dro.
På brygga i gamlebyen
Etter byturen var det godt å komme til motellet og lage litt mat. Og sove en times tid før besøk. Dessverre hadde jeg nå fått en murrende hodepine, men det forsøkte jeg å glemme og kjørte optimistisk av gårde.
Etter fire runder rundt Bergen by måtte jeg stoppe opp og ringe for å få personlig veiguiding på øret. GPS i Bergen sentrum er ikke oppdatert kan jeg love!
Det ble en spennende og svett tur i sentrum, i de trangeste gatene jeg noen gang har manøvrert bilen i. Men vi kom helskinnet frem og hadde en hyggelig stund:)
Otello som nå er 1 år gml, viste seg å ha blitt en strålende fin herremann med et riktig hyggelig og koselig gemytt. Han slikket meg sjarmerende forføreriske bak øret.
Otello
Etter en like spennende og svett utkjøringstur fra sentrum - uten å bulke bilen faktisk - bar ferden videre til neste valpekjøpere.
Først møtte frøken Lilo meg lykkelig i døren, men etter en stund ble hun mer skeptisk og holdt litt avstand. Jeg tror det var fordi jeg luktet både hunder og løpetid, - og fordi hun er selv i den hormonelle fasen, - i tillegg til nylig å ha flyttet med sin familie. Hun myknet opp igjen etter litt.
En riktig fin og edel frøken er hun blitt, - med en usedvanlig kraftig brystkasse. Og en "svanehals" akkurat som sin mor Flora. Om enn ikke enda lengre faktisk. Det tyder på en god skulderplassering:)
Det varmer så godt å få møte tidligere valper og se hvordan de har utviklet seg. Og ekstra gledelig er det å høre at eierne er fornøyde med sine små. Bedre kan det ikke bli! Takk så mye for at jeg fikk komme!
Hjemtur
Etter utvask og pakking bar det av gårde for et nytt stevnemøte for Dragana. Nå var kavaleren om mulig enda mer ivrig, og vi måtte avbryte med både tur og pauser for å ikke slite ut paret i varmen. Til slutt gikk vi innendørs, og da førte faktisk rennefarten til en full klaff før jeg egentlig fikk satt meg ned for å tre støttende til. Veldig lettet og sliten, med en gnistrende hodepine, fikk jeg bokstavelig talt en liten pust i bakken. Eller gulvet, for å si det mer rett. Og en hyggelig prat med eieren ble det også:)
Dragana var veldig sliten etterpå. Det tar på å henge fast mener hun. Alt det andre i kurtisen er veldig greit og pirrende, men så å henge bom fast...! Fy for et påfunn!!:)
Så bar det hjemover. Over Hardangervidda denne gangen. En nydelig tur i nydelig vær! Jeg tok en liten stopp hver 2. time nå, både for min og for hundenes skyld. Litt tur, litt bading, litt mat og godis.
Malvin den lykkelige
Da var det en stor gutt som var veldig glad for å se meg. Malvin altså. (Mannen var nok også glad, men han sov tungt...!) Malvin var så hoppende glad at det var en fryd.
Tenkt, han hadde fått være med far på jobb i hele to dager. Sittet i Leaf`en og kjørt ferje, gått i trapper, vært med i heis, vært på kontoret og vært med i diverse biler for å kjøre rundt i Horten.
Han hadde hilst på folk og oppført seg helt eksemplarisk. Ja, han hadde fått så mye skryt att`e nesten ikke er til å tro. Og så hadde han fått sove i senga med han far.
Tror han hadde veldig godt av å være med far litt, han som ikke er så på allerten hele tiden. Alene har Malvin nemlig ikke noe behov for å vokte alt og alle (rundt småjentene), - noe som han egentlig ikke har selvtillit til uansett. Og da er han veldig enkel å ha med å gjøre:)
Jeg våknet 0730 i dag, men gadd bare sette opp døra og lage meg en kaffe. Deretter trasket jeg og Malvin - trøtte i trynet begge to - opp i senga igjen. Der sov vi til nesten 11. Og da våknet jeg med nesa full av Malvinhår, og et velbehøvelig nys.
Resten av dagen har gått med til hvile. Nå blir det spennende å se om turen har gitt resultater, og om vi kan ønske små nye vidundere velkommen i uke 40!:)