lørdag 9. mars 2019

DogSymphosium 2019.

Jeg henger litt etter med oppdateringen av begivenheter, men det er jo ingen krise. Dette skrives uansett mest for egen hukommelse og inspirasjon:)

Helgen 2. – 3. Mars var jeg på årets Dog Symposium i Oslo. Det er alltid hyggelig med seminarer, selv om jeg opplever at det skal litt til for å få helt ”ny input” nå for tiden. Jeg har hørt mye før, liksom. Men det er definitivt alltid noe nytt å lære, særlig når en oppsøker litt andre arenaer enn man vanligvis "vanker i".  


Fordi jeg er mest interessert i kropp/helse og atferd, var nok Martin Fischer sitt foredrag om bevegelser og ikke minst bakgrunnsarbeidet til boka ”Dogs in motion” særlig interessant for meg. 


Boka er flott for en bevegelses - nerd som meg, og særlig med tanke på ekstramaterialet med (flerdimensjonale) filmer som ligger i boka, som viser et ganske stort antall hunderaser i bevegelse, filmet fra flere retninger. Filmene viser bevegelsene helt ned på muskel og skjelettnivå. 

Gjennom arbeidet har det kommet uventede ”svar” på hva som er normale bevegelser hos hund. Bl.a. viser det seg at selve ryggsøylen nesten ikke er i bevegelse (annet enn en svak balansering som knapt vises ved at pelsen vagger på ryggen) når hunden skritter eller traver, - og dermed motbeviser dette hva vi til nå ha trodd; at ryggsøylen til hunden fungerer á la en kjetting der hvert ledd påvirker det andre veldig mye under bevegelse. 
Eller, det er i alle fall det jeg lærte under min hundemassasje og fysioterapiutdannelse, - og det er jo allerede noen år siden jeg gikk den når sant skal sies… 
Derimot viste filmingen, relativt overraskende, at i skritt og trav er ryggsøylen nesten helt i ro (de har ikke kunnet forske på galopp enda, av praktiske årsaker), med bena mer som ”pendler” som beveger seg i en bane i forhold til kroppens midt - og tyngdepunkt. 
Et veldig energieffektivt bevegelsesmønster normalt sett, men også et bevegelsesmønster som gir konsekvenser. Bevegelser, som jo er en konsekvens av konstruksjonen, har innvirkning på ledd, ligament og muskulatur, - hvilket igjen påvirker effektivitet, funksjon og ikke minst slitasje.

Arbeidet med filmene viste at hundene bruker muskulaturen litt annerledes i skritt og trav enn det jeg har lært i alle fall, og det er visstnok flere forskjeller fra individ til individ i en rase mht. bevegelser, enn det er mellom rasene,- uansett benlengde. 
Veldig spennende!


Els Vidts holdt også et spesielt spennende foredrag, etter min interesse da. 
Hun er  opprinnelig fysioterapeut på humansiden, men jobber med hund/problematferd også. 
Els tok for seg balanse og kroppsbevissthet, og hvilken innvirkning det har på hundenes psyke, kort fortalt. 

Hun satte fokus på en ting jeg har tenkt litt på i den siste tiden, - hvor det jo er blitt så populært å bruke balanseballer, kavaletter etc. for alminnelig aktivisering og trening av hund. 
Els opplevde at hundene hadde bedre utbytte av å trene sin kroppsbevissthetsfølelse på et stødig underlag, og at det ga bedre effekt atferdsmessig. Hun tenkte (slik jeg forsto det) at dette kan ha sammenheng med at denne type trening er mer forenlig med hundens naturlige bevegelsesmønster. 

Trening av naturlig balanse og bevisstgjøring av bevegelse og ikke minst kroppsbevissthet på stabilt underlag har annen innvirkning (enn balansering på ustabilt underlag) på hjernens signalutsendelse til ryggmarg og nervebaner og likeledes mottak av informasjon fra kroppens nervebaner og til hjernen. Dette igjen har etter hennes mening (slik jeg forstår det), vist seg å ha innvirkning på hundens atferd og trygghetsfølelse. Rett (balanse)fokus i treningen har visstnok positiv innvirkning på problemstillinger som for eksempel utageringsproblematikk, frykt, aggresjon og stress generelt.  

Eds mente også at det er viktigst å fokusere på sakte bevegelser i (balanse)treningen, da hun opplevde at gjentagende trening av raske atferder á la hopp & sprett & tjohei (som jeg selv velger å kalle det…), ”vedlikeholdt” og/eller utviklet mer stress, frykt og ikke minst aggresjonstendenser i dagligsituasjoner. En interessant hypotese. 

En annen ting, som kom fram i diskusjoner etterpå (joda, det var mange som ble litt sånn ”what???Ikke trene balanse…?? Det er jo sååååå sunt og viktig forebyggende!!”) var at Els videre mente at vanntredemølle (og dels svømming) heller ikke har ”rett” effekt på kroppen, fordi det under slik trening riktignok bygges muskulatur, men uten det naturlige trykket på ledd og muskulatur som kroppsvekten gir. Hvilket igjen har sammenheng med hvilke signaler som overføres fra/til hjernen via nervebaner. Hun mente at vanntrening er effektivt i opptrening etter skader etc., men gir ikke nødvendigvis rett trening med hensyn til hundens nødvendige ”kroppsbevissthet”, og kroppsbevissthetes innvirkning på atferd. 

Totalt sett hadde hun en tankegang jeg finner veldig fornuftig. Og veldig forenlig med det jeg har lært om kropp. 
Kjempespennende. Dette vil jeg veldig gjerne lære meg mer av! 

Jeg tenker at jeg selv vil (uansett hva som viser seg å kunne bevises som fakta med tid og stunder) fortsette å hovedsakelig mosjonere hundene mine i skogsterreng fremfor å bruke mye tid på balanseballer etc. Intet vondt om balansetrening, - det er nyttig til sitt bruk, så absolutt. Og ikke minst veldig moro! Men helst bruker jeg nok likevel tiden i skog og mark for en mer helhetlig fysisk og mental opplevelse, både for hundene og meg selv!

Seminaret var alt i alt veldig trivelig og avslappende, med erfarne foredragsholdere, trivelig selskap (takk Renate og Stêpánka m/mann) og ikke minst god mat i lunsjen. Det er heldigvis oftere mulig å finne velsmakende og mettende vegetarmat nå for tiden, og det setter jo en ekstra positiv spiss på helgens opplevelse… !
Jeg ser allerede frem til neste års DogSymposium!



Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

April

ÅRETS FØRSTE KREATIVE STEVNE Mars ble avsluttet med at jeg var med på å arrangere Kreativt stevne i Drammen.  Jeg var også speaker fo...