Januar; MYDOG

Den 5. Januar satte jeg meg faktisk på toget til Gøteborg og fikk sett litt på MyDog. Jeg møtte valpekjøper Anna (som har Ramsa; datter av Katla/Felix, født -09) og hennes datter. Det var riktig hyggelig selskap! 

Selve oppholdet på MyDog ga meg imidlertid ikke samme opplevelse og glede som det en gang i tiden gjorde å gå på hundeutstilling. Når jeg tenker meg om er det lenge siden jeg har hatt udelt positive følelser på en egentlig…

Klok av tidligere erfaring (har vært på messen før), hadde jeg kledd meg forholdsvis lett denne gangen. Men straks jeg trådte inn i messeområdet holdt jeg vitterlig på koke bort likevel. Vel er jeg (muligens bare…) rundt starten av overgangsalderen, men dette var ikke ”bare” dette altså! Det var helt syyyykt varmt!

På slutten av dagen tittet jeg på temperaturmåleren på en av de mange sånne forferdelige hundebur (som folk kan sette hundene på vent inne i), og den viste 28 grader! 

Så…hvordan veldig mange hunder hadde det, - vel. Det var  fælt. Rett ut sagt. 

Jeg håper inderlig at temperaturen inne i messen endres til neste år, for hundenes skyld. 

På vår rundtur (på ca 4 timer) stoppet vi selvsagt og så på diverse hunder/raser, både rundt ringene og på stands. Jeg ble igjen bevisst at jeg kunne tenke meg flere raser; Mudi (definitivt nr 1), Kelpie, Aussie, Howavart (kommer ikke til å skje, alt for stor…),Welsh Corgi, Westgötaspets, (stor/mellom) Puddel +++. 

Jeg er vel egentlig uhelbredelig kronisk valpesyk. Og sånn er det. 

Jeg var der lørdag, og det er muligens den mest folketette dagen. Det var i alle fall så tett av folk at det ofte var vanskelig å komme frem. Selv uten hund. Og de med hund? Vel, det var flere kreative måter å få med seg hundene gjennom folkemengden kan jeg fortelle. Noen hyggelige måter, mange lite hyggelige måter, type strup, hal & dra… Uff.

Denne dagen fikk jeg et helt nytt syn på såkalte ”barnevogn” for hunder, eller Stroller som det heter. Tidligere må jeg innrømme at jeg har sett på det som litt tøysete, - men i denne settingen fikk jeg en helt annen mening. De hundene som ble fraktet rundt i disse vognene var overveiende mer avslappet og nysgjerrige fremfor stresset. Ikke så rart egentlig, da de nok opplevde mer ro og fred i sitt lille krypinn,- skjermet fra både stressede hunder og ikke minst nysgjerrige hender. 

Etter mye tenking frem og tilbake, har jeg besluttet å skaffe en slik Stroller til småjenterne! Både for å gi de et behagelig sted å oppholde seg i, med litt høyde over bakken (som i disse vinterdager er ganske verdifullt for små kropper, selv inne i en hall). En annen ting er at det vil gjøre det lettere og tryggere for meg å ”frakte de” trygt med tog/buss når det er nødvendig. For tidvis vil det bli nødvendig for min del. Og på toppen av det hele vil det gjøre at jeg slipper å bruke så mye energi på å bære diverse pikkpakk til og fra bilen og inn til treningsområdene. Det er jammen meg litt av hvert jeg drasser med meg på hundetreninger, når jeg tenker etter! 

BESØK

Etter utstillingen ble jeg med Anna hjem. Der fikk jeg både servert nyyydelig fiskesuppe, jeg fikk hilse og kose litt på Ramsa,- og ble deretter kjørt direkte til togstasjonen for hjemreise. Snakk om å føle seg som en prinsesse!

Det er ikke mange tog å velge mellom til/fra Gøteborg, men det holder. Jeg skal definitivt notere meg til en annen gang at tog er et godt alternativ. Så lettvint! Men det er bare en ting jeg må sjekke først; noen fortalte at det kun er lov å ta med to hunder pr. person på tog i Sverige(?). Det kan jo være en ”festbrems” med tanke på at jeg har med (minst) tre….
Nåvel, det må jeg sjekke opp. 

HUNDEHALL & TRENING

Andre uken i januar leide jeg Meneo hundehall i Rakkestad noen timer. Hallen er ikke stor, men den er slett ikke dum. Jeg fikk gjort mye nyttig trening på dette rommet, og kommer nok utvilsomt tilbake en gang eller to senere. 

Men litt langt var det å kjøre hjemmefra meg da. Eller mer rettferdig sagt, det føltes litt langt å kjøre, i snøføyka og på landeveiene. Det føles sikkert mye bedre på sommerføre. Men da har jeg jo i grunnen plenty treningsplasser selv… 

Uansett, Meneo hundehall er definitivt et alternativ å prøve for den som trenger å trene på litt variable steder!

KREATIV KJØRING

Lørdag 12. Januar skulle jeg til Drammen på trening og felles ”Lucky Dip” med folk i Kreativ lydighet- miljøet. Jeg hadde laget en stort fat med lakselefseruller (vi skulle alle ha med litt mat til felles koldtbord), og gledet meg stort. Jeg satte meg & småjentene i bilen, og kom helt ut på E6…. Der var det full stopp! 

Køen var endeløs pga. en ulykke. På en strekning som vanligvis tar 1 min maks, sto jeg i kø rundt halvannen time. Da jeg endelig kom frem til første avkjøring, satte jeg derfor nesa hjemover igjen. Jeg orket bare ikke å sitte i kø et sekund til. Særlig når det på nettet meldtes om kø helt forbi Moss også.  

Så da det ble hjemmekveld med yngstesønnen og en haug lakselefseruller isteden. Og lakselefseruller til både søndag og mandagens lunsj. 

Nå har jeg ikke lyst på lakselefseruller på en stund, faktisk.

AGILITYFLORA

Den siste uken har jeg ikke vært i form, men sånn er det i perioder. Ingen krise. Jeg har alt jeg trenger, bortsett fra energi når det inntreffer, - og den kommer uansett kun når kroppen er klar. Jeg har lært meg sånn noenlunde å bare akseptere ting som de er. Det har tatt 13 år, men nå tar jeg det mest på strak arm. Synes jeg selv da. 

Bakdelen med å bli dårlig, er at avtaler må utsettes eller i verste fall avlyses. Jeg gikk bla. på et hyggelig og bra Agilitykurs med Flora. Men jeg har uflaks med det å gå på kurser selv. Det blir alltid en gang eller flere der jeg ikke kan dra pga. formen, om jeg aldri så mye vil. Og det er frustrerende. En verre ting er at det kan oppfattes negativt av den som holder kurset, og det synes jeg er synd og litt ubehagelig. 

Nåvel, jeg får liksom ikke gjort noe med det heller, før jeg er på beina og ”fit for fight” igjen.  

Vi skal nok få tatt igjen det tapte på en eller annen måte. Jeg får det jo alltid til. Det tar bare litt mer tid.

KLUBBVERV

Jeg sitter i Kompetansegruppa i Kreativ lydighet, og i Norske Dachshundklubbers forbund gr. Østfold som styremedlem. Jeg synes det er hyggelig å kunne bidra der jeg kan, samtidig medgir jeg at det til tider kan bli mer å gjøre enn jeg egentlig har lyst på. 

Nå har jeg bl.a. brukt en del tid på å skrive et utkast til nye prøveregler i Kreativ lydighet, samt del 2 og 3 av Trikseprøvene. Det har vært ganske krevende, men veldig givende også. 

Og det var i grunn det jeg rakk i januar:)