Gå til hovedinnhold

En trivelig helg:)


Jeg tar det rolig. Forsøker å unngå å tenke. Ta tingene som de kommer. Være realistisk. Får ikke gjort noe til eller fra uansett!

Har vært på "hundeevents".
Kost meg glugg i hjel med sjokolade, og spist alt for mye vaffler. Som jeg for øvrig slett ikke tåler, - men godt var det!
Akkurat da i allefall....:)

Mens det plasker beroligende regn på ruta utendørs, sitter jeg varmt og godt innendørs og planlegger kommende ukes kurs. Som jeg kan glede meg stort over at er fylt opp!:)
Bortsett fra kurset i hverdagslydighet, da.
Lurer i grunnen på hvorfor det kurset ikke fylles opp...? Er det fordi jeg har gjort forandringer slik at folk kanskje føler at det blir for krevende...?
Hmmm! Det var i så fall ikke meningen.
Tanken var faktisk å lage kurset mer tilpasset de enkeltes nivå, men jeg ser at det nok ikke er kommet godt nok frem i teksten på kurssiden.
Det må jeg gjøre noe med!

Jeg regner meg foressten som veldig heldig, som stort sett har fulle kurs!
Ikke alle har nemlig det! Jeg registrerer at mange hundeskoler faktisk sliter mer og mer med å få fylt opp kursene sine, og det gjør meg ekstra oppmerksom og takknemlig for å være så heldig!
Jeg vet at jeg har mange "gode hjelpere" rundt omkring som både foreslår og anbefaler mine kurs, - og det er jeg veldig veldig takknemlig for!
Tusen veldig mange takk! En rød rose til dere alle!

Men selvsagt, det finnes likevel ingen sovepute i dette yrket, - å videreutvikle seg og lære mere, er kjempeviktig! Jeg har derfor (selvsagt, jeg er en evig optimistisk "planlegger"...) allerede nye prosjekter på gang for neste år, og gleder meg til å spe på kunnskapsnivået enda mer, noe som jeg igjen skal bruke videre i både egen utvikling og undervisning!
Katla er, naturlig nok, den hunden som i hovedsak skal få utvikle sitt potensiale i den kommende tid, som min trofaste "medhjelper".
I aktiviteter som jeg er sikker på at kommer til å passé henne helt ypperlig:)
Spennende!!



Så, selv om det er mye opp og nedturer i dagliglivet, er det jammen meg mye å se frem til å glede seg over også!:)
Viktig å fokusere på nettopp det!
Jupp!

Som illustrasjon til disse fakta, viser jeg her bilde av to hunder fra eget oppdrett, for endel år siden. Det var tider det...!:)
Og jeg kan faktisk glede meg over at flere hunder fra eget oppdrett den gang, har vist seg å bli både 17 og 18 år gamle. Det ække dårlig! 
 
Lurer du på hvilken hunderase som eventuellt kommer over dørstokken til dette hjemmet en gang i fremtiden?
Nope.
Tror ikke det...!:)
 
Fortsatt god helg!
 
 

Populære innlegg fra denne bloggen

  TISPEMOR OG VALPENE TEKST: Carola Brusevold, Kennel Fancy Carolica og tidl. Rådehund - eieropplæring, nå del av Dyreatferdssenteret A/S. Jeg tenkte å dele litt om mine erfaringer som oppdretter av til sammen tre forskjellige raser (dachs, puddel og pumi) gjennom en periode på over 30 år. Jeg synes det er sørgelig mange uriktige påstander om tispas atferd overfor sine valper. Fordi en del mener at de bør oppføre seg som en hund og dermed handle ut fra slike påstander mot egne hunder, tenkte jeg at mine opplevelser kan gi et nyttig perspektiv for å revurdere den oppfatningen. Det jeg her skriver er basert på mine erfaringer som oppdretter, samt min kunnskap om hund og atferd gjennom et langt yrkesliv. Jeg er av utdannelse hundetrener, instruktør, hundefrisør, hundemassør og rehabiliteringsterapeut for hund.  INSTINKTER OG VITEN HOS TISPEMOR Det første som slår meg når jeg tenker på tispene jeg har hatt gjennom årene, er hvor fantastisk gode de er på å ta seg av sitt avkom fra aller før
Det kommer nok flere blogginnlegg etter hvert, men nå er jeg inne i en roligere periode, med personlig ventesorg, livsrefleksjon og fysisk rehabilitering.   Ønsker du følge hundetreningen min, kan du følge Youtbekanalen  min så lenge. Der legges ganske jevnlig inn nye filmer, mest som en treningslogg for egen del, - men også til inspirasjon for den som trenger det. Ha fine dager så lenge💜
Påsken er over, og nye strålende dager ventes! Jeg blir nesten euforisk av så nydelig vær som vi har hatt den siste uken, jeg!:) Det har vært deilig med avkobling og familiekos. Og valpekos da selvsagt! Jeg må jo bare å nevne det: Jeg har aldri hatt spesielle problemer med valper tidligere altså, - men Malvin er virkelig uvanlig trivelig og enkel å ha med å gjøre! At det går an! Virkelig en nytelsens valpetid! Malvin har hittil vært med meg over alt, slik at nye opplevelser kommer på en helt naturlig måte. Det har vært veldig enkelt å ha han med, - og jeg har i prinsippet ikke behøvd å tilpasse meg eller mine aktiviteter på noen måte, selv om jeg jo faktisk har en "liten" valp. Denne uken har han så vidt begynt å trene på å det være alene hjemme, og det var bare sånn type: "Åh, du går ut ja, helt greit det jeg legger meg til å sove jeg!" Og når jeg kom hjem etter ca 1 time: "Næh! Er du tilbake allerede? Jeg vil faktisk sove litt til jeg. Snakkes