Joda, det går bra det..! Til slutt.
Jeg har lurt på hvor mange som egentlig følger bloggen min, og ble overrasket over at siste blogginnlegg har hatt over 220 visninger.
Wow! Tenk at så mange faktisk har interesse av å følge med på min hundehverdag!
Takk og takk, sier jeg bare!
Jeg vet at mange er spent på hvordan det går med Zeb. Og jeg kan fortelle at det går greit.
Han har nå vært uten kortison i en uke.
Han klør seg fremdeles, det kan jeg nok ikke overse, - men han klør seg iallefall ikke "faretruende".
Og kortison har jeg på lager dersom han skulle få et liknende anfall, og det føles veldig betryggende.
Nå får han bare lov å spise Vom & hundemat, kylling og kalkunhalser, og ev. ris/glutenfri pasta (fordi det er det jeg spiser selv) .
Han har i tillegg fått litt Royal Canin som godbiter, men det ser ut som at han reagerer på dette nå, og derfor velger jeg å holde han vekk fra alt som heter og har med tørrfòr å gjøre.
Hjemmelagde godbiter av kjøttdeig, og matrester fra kylling, lam og kalkun ser ut til å gå greit.
Jeg har nå stor fordel av i flere år å ha fòret på rå mat og "hjemmelaget", - for jeg har tydeligere oversikt over de aktuelle matvarer som han får i seg:) Det føles godt!
Jeg har i mitt stille sinn også en sterk mistanke om at denne "kløeanfall" - tendensen ville vist seg tidligere om han hadde gått på vanlig tørrfòr, - men det er jo bare en spekulasjon.
Så, summasummarum: Zeb er i god form, men han er tydelig mer sensitiv enn før, både hva gjelder mat og berøring. Hør bare; Mannen min stakkar, holdt på å få hjertestans da han skulle løfte opp Zeb her en morgen, fordi Zeb vrælte som en stukken gris. Og det var liksom ikke bare et lite hyl heller, men en hel senarie av vrææl!
Jeg lå i sengen i soverommet og skvatt himmelhøyt selv av bråket. Jeg tenkte i mitt mørke sinn umiddelbart at nå ble vel hunden overkjørt også nå...!
Men neida heldigvis ikke, - for inn kom raskt en svært blek mann og en svirrende, vimsete og bjeffende hund, like bestyrtet begge to. Det var nesten som de snakket i munnen på hverandre hhv i iver og forsvar over å få fortelle om det grusomme som hadde skjedd: mannen hadde løftet Zeb over fra grusen og over på det våte gresset....!!!!
Jeg kunne egentlig ikke annet enn å le:)
Men det er nå iallefall helt klart at mannen "ikke vil løfte på det pingledyret flere ganger, uansett hva som skjer!"
...og det er like greit, så det så!
Wooovooovooo!!
Så alt tatt i betraktning så er Zebbeluffen nå helt kortklippet og ser vel enda mer "pinglete" ut.
Og det kommer han foreløpig til å fortsatt være. Da har jeg jo også bedre oversikt over eventuelle forandringer i huden på et tidlig stadium, - og han slipper børsting og lugging som han likevel avskyr.
Så man kan vel si at det er aldri så vondt at det ikke er godt for noen...!:)
Så det var det.
Ellers må jeg innrømme at den generelle hunde - treningslysten fullstendig har forsvunnet for meg, selv om optimismen er på vei tilbake. Jeg må nok bare la det være som det er, og tenker at jeg nok trenger litt tid på meg til å fordøye all det negative som de siste årene har vært med hundenes helse.
Slikt tar unektelig på både motivasjon og optimisme, - men det skal nok gå bra til slutt likevel!
Det tar bare litt lenger tid å nå målet...!:) (Hva nå det enn er...)
Jupp!
Og fire ganger i uken kan jeg jo faktisk glede meg over både valper og voksne hunder i alle størrelser og fasonger, som kommer på kurs:)
Tenk så heldig jeg er som får lov til det da!
Doodlen "Mocca"
Jack Russel "Molly"
Alaska Malamute "Nella"
Cavalier "Bobby"
Tervueren "Teddy"...
...er bare noen av de flotte hundene som nå går på kurs!
Tusen takk for at jeg får gleden av å følge disse lykkehåpene i noen uker fremover!:)
Og i dag tikket det jammen inn en invitasjon fra Norsk kennel klubb også, om å dømme på Norsk mesterskap i Kreativ lydighet i november!
Så "konkurranselivet" får jeg jo likevel oppleve, om enn fra den "andre siden":)
Joda, innerst inne er jeg en optimistisk sjel, som trives best med å fokusere på mulighetene!
Ha en strålende dag!