Gå til hovedinnhold

Avslutning og begynnelse....;)

Nå er siste kurs avsluttet for denne sesongen, og jeg takker alle deltakere med sine hunder for et trivelig følge!
Igjen kan jeg nå sette meg ned og gjøre vurderinger på egen innsats, - og ja, - det blir sikkert noen forandringer før nye kurs starter i august!
Alltid noe som kan gjøres bedre, nemlig!:)
Men summa - summarum så unner jeg meg likevel en skikkelig tykk og fet sjokolademilkshake etter denne sesongen! Jupp:)

 
Hjemme har vi (mest mannen og yngstesønnen) gjort store innhogg i hagen, - helt klart forandringer til det positive!
 
Etter over 15 år har vi nå endelig fått fullstendig inngjerdet vår ca 2 mål store tomt, og attpåtil delt den opp i 3 deler. Det er praktisk og en god trygghetsinvestering med hensyn til både egne hunder, og kursgrupper fremover:)
 
Foran huset, på vestsiden mot veien er alle store grantrær felt.
Det vil si, nesten alle, - det står nemlig et furutre igjen fordi det er et skjærerede der oppi...
Ikke at jeg er spesielt glad i skjærer og deres bråk, men alle har jo livets rett! Og dessuten er de flinke til å spise all ekstra hundemat og annet rusk som ligger på plenen. Det bidrar jo til, om ikke annet,  at Felix holdes i et noenlunde normalt magemål...:)
Ja, Felix ja. Han er nå fylt 8 år, og er dermed på vei inn i sitt 9. år.
Og er friskere enn han var i sin ungdom, så lenge han får tyroxin for hypotyreosen og glukosamin for leddene sine.
"Bjelleløs" har han jo også vært det siste året og er siden det veldig fornøyd med livet. Han er hverken sur eller grinete mer, og takk for det!
 
 
Foran huset og på ene langsiden mot sør er det nå plantet ikke mindre enn 175 agnbøktrær. Håper virkelig at de vil vokse og trives, slik at de også skjermer mot veien med tiden. Det føles nemlig litt nakent akkurat nå. 
Tror ikke at jeg skal ligge å sole meg foran huset lenger. På en riktig laaaang stund! Eller før om sånn ca 10 kg mindre å bære på. Det ville i så fall utgjøre en viss fare for sjokk og akutte hjerteproblemer blant forbipasserende bilister og syklister som nå har direkte innsyn i hagen det... 
Uff og uff!:)
 
 
Av furutrær blir det unektelig en del rusk og rask, men også ved som vil komme til nytte senere.
Det er sant som det sies; ved varmer mange ganger...!
 
(Sørvest mot Trøsken)
 
(Vestover;)

...Det innser man når man har sittet i times - og dagevis med vedkapperen, slik at veden blir kuttet og klar til å tørke. Et usigelig kjedelig arbeid, men i alle fall en type arbeid som jeg også har hatt kapasitet til å gjennomføre.
Har blitt kjent med noen rygg- og armmuskler som jeg ikke visste var der etter den jobben, ja...

 
På nordsiden har vi plantet noen syrintrær, som forhåpentligvis skal skjerme mot vind med tid og stunder. Rododendronbuskene som sto der fra før har faktisk overlevd vinteren med et nødskrik, så de får stå:)
 
Septiktanken er også (endelig) byttet ut, og nytt gress er sådd langs hele nordsiden. Rett etterpå begynte det selvsagt å regne i bøtter og spann, så den nøye utførte spredningen av frø endte likevel opp i små klumper i sølepytter her og der...
Nåvel. Vi får bare tåle litt "gresstupeer" her og der!:) Det blir nok grønt til slutt!
 
 
  (Hagen sett fra nord mot sørøst:)

 
På treningsplassen på sørsiden er det gravd opp en lang renne og lagt ned kabel. Der skal det settes opp en lysmast til, som skal lyse mot parkeringsplassen, mot den lysmasta som står der fra før.
For kommende mørkesesong kan jeg nå altså se frem til skikkelig lys fra begge sider av plassen. Det betyr forhåpentligvis mindre skygge - effekter, og slutt på å bli blendet av lyskasteren fra sørsiden:)

 
  Jeg håper og satser på at treningsplassen vil være like mye i bruk neste sesong også!
Allerede 2. og 3. august kommer Mona Kjernholm hit for å holde lydighetskurs.
Deretter blir det litt rolig inntil nye kurs starter fra 26. august:)
 

Parkeringsplassen på midten av tomta er utbedret med ny grus.

"Gamlebilen" er under litt oppussing siden eldstesønnen snart fyller 18år....
Han har jo til og med deltatt i enkelte arbeidsoppgaver, helt uten trusler om å bli gjort arveløs, - så jeg håper det er begynnelsen på en positiv trend...
Snart voksen nå , "prinsen" min!:) Oj oj oj!
Jeg aner skumle tider for et bekymret morshjerte fremover...!
 
Yngstesønnen er en like utpreget arbeidsmaur som faren sin, og det er jeg veldig takknemlig for.
Uten så dyktige og energiske mannfolk hadde ingenting blitt gjort.
Tusen takk til mann og sønner for alt! Nå synes i alle fall jeg at det begynner å bli kjempefint her!
Stor klem:)
 
 
Gress er også sådd på vestsiden av garasjen, samt at en egen port satt opp med direkte utgang mot skogen. Viktig å komme seg rett inn i skogen, nemlig!


Det innrømmes at ikke alle har deltatt like aktivt i jobben som er gjort...!
 

Men vaktjobben har i alle fall Katla tatt skikkelig alvorlig.
Utrolig hvor mange syklister som passerer på denne tiden av året...! Og utrolig hvor utholdende og pliktoppfyllende Katla er i "jobben" sin! 
Hadde jeg bare fått bittelittegrann av energien hennes så hadde jeg jammen meg vært helt frisk!
...På den annen side; hadde hun ikke vært fult så energisk på å varsle hver eneste lille bevegelse døgnet rundt, så kanskje jeg ville hatt mer energi til annet enn å trene henne i å være stille...!
Hrmf! 
 
 
Katla er dessverre åpenbart inne i en hormonell periode, som helt klart har sine utfordringer for både henne og meg. Jeg tenker nok at tiden for kastrasjon nærmer seg, for hun skal jo aldri ha valper igjen likevel. Men jeg kvier meg litt likevel. Det er tross alt et ganske stort inngrep. Nåvel.
 
 
 
Neste "post på programmet" for min del, er å dømme en freestylekonkurranse i Sverige kommende søndag. Etter feiring av 70 - årslag kvelden før, kommer jeg nok til å komme litt i underskudd på søvn, - men pytt. Det er jo veldig motiverende å dømme, slik at jeg forhåpentligvis fortsatt utvikler meg som dommer!
 
Jeg ser forresten rundt meg at det er reneste "valpeboom" blant mine hundevenner fra fjern og nær. 
Det ser ut som at "alle" skal ha ny valp nå i disse tider.
Jeg ønsker riktig lykke til med alle drømmer og fremtidshåp!
Selv føler jeg meg ikke valpesyk.
...Enda...!:)
 
Ha noen strålende flotte sommerdager!

Populære innlegg fra denne bloggen

  TISPEMOR OG VALPENE TEKST: Carola Brusevold, Kennel Fancy Carolica og tidl. Rådehund - eieropplæring, nå del av Dyreatferdssenteret A/S. Jeg tenkte å dele litt om mine erfaringer som oppdretter av til sammen tre forskjellige raser (dachs, puddel og pumi) gjennom en periode på over 30 år. Jeg synes det er sørgelig mange uriktige påstander om tispas atferd overfor sine valper. Fordi en del mener at de bør oppføre seg som en hund og dermed handle ut fra slike påstander mot egne hunder, tenkte jeg at mine opplevelser kan gi et nyttig perspektiv for å revurdere den oppfatningen. Det jeg her skriver er basert på mine erfaringer som oppdretter, samt min kunnskap om hund og atferd gjennom et langt yrkesliv. Jeg er av utdannelse hundetrener, instruktør, hundefrisør, hundemassør og rehabiliteringsterapeut for hund.  INSTINKTER OG VITEN HOS TISPEMOR Det første som slår meg når jeg tenker på tispene jeg har hatt gjennom årene, er hvor fantastisk gode de er på å ta seg av sitt avkom fra aller før
Det kommer nok flere blogginnlegg etter hvert, men nå er jeg inne i en roligere periode, med personlig ventesorg, livsrefleksjon og fysisk rehabilitering.   Ønsker du følge hundetreningen min, kan du følge Youtbekanalen  min så lenge. Der legges ganske jevnlig inn nye filmer, mest som en treningslogg for egen del, - men også til inspirasjon for den som trenger det. Ha fine dager så lenge💜
Påsken er over, og nye strålende dager ventes! Jeg blir nesten euforisk av så nydelig vær som vi har hatt den siste uken, jeg!:) Det har vært deilig med avkobling og familiekos. Og valpekos da selvsagt! Jeg må jo bare å nevne det: Jeg har aldri hatt spesielle problemer med valper tidligere altså, - men Malvin er virkelig uvanlig trivelig og enkel å ha med å gjøre! At det går an! Virkelig en nytelsens valpetid! Malvin har hittil vært med meg over alt, slik at nye opplevelser kommer på en helt naturlig måte. Det har vært veldig enkelt å ha han med, - og jeg har i prinsippet ikke behøvd å tilpasse meg eller mine aktiviteter på noen måte, selv om jeg jo faktisk har en "liten" valp. Denne uken har han så vidt begynt å trene på å det være alene hjemme, og det var bare sånn type: "Åh, du går ut ja, helt greit det jeg legger meg til å sove jeg!" Og når jeg kom hjem etter ca 1 time: "Næh! Er du tilbake allerede? Jeg vil faktisk sove litt til jeg. Snakkes