Positv utvikling!

I helgen har jeg hovedsakelig trent Heelwork To Music - posisjoner med Zeb, og ja, - jeg har filmet alt!
Jeg opplever heldigvis bare fremgang og overhodet ingen tendenser til noe negativt, så nå kjenner jeg at skuldrene mine senkes litt!
Puh!
Noe spesielt kritisk, og med (fryktet) langtidsvirkning ser altså ikke ut til å ha skjedd, gudskjelov!

Zeb er ivrig i treningen og "jobber på" så det holder!
Han har mange ganger tilbudt den øvelsen som så trist forårsaket frykhendelsen sist, nemlig rygging rundt og inn mellom bena! Jeg tolker nettopp det som at han ikke opplever ubehag med selve øvelsen/atferden, men at det sannynligvis må det ha skjedd et eller annet (årsak som jeg enda ikke har "identifisert") i selve treningsøyeblikket.

Jeg er selvsagt fullstendig obs! på at det kan være en fysisk årsak på atferden Zeb viste sist, og derfor har jeg booket en skikkelig skjekk hos veterinær allerede denne uken!
Selv kan jeg ikke finne noe som helst galt på han tross nøye undersøkelse. Han viser ingen smertereaksjoner (bortsett fra når jeg tilfeldigvis lugger han i pelsen, han er veldig hårsår...:)) eller annet som indikerer noe som helst ubehag med kroppen. For sikkerhets skyld velger jeg likevel å ta en grundig helsjekk.

Jeg har foressten veldig lyst til å takke for alle tilbakemeldinger, forslag til årsak, - og ikke minst alle støtteerklæringer! Jeg tror faktisk siste blogginnlegg må ha vært det mest leste av alle mine innlegg så langt!
Tusen takk for alt engasjement!

I går var jeg på et trivelig instruktørtreff på Lahaugmoen.
Da hadde nemlig Åse Ramsrud og Sissel Larsen fra Canis invitert til et instruktørtreff. Intensjonen er å skape et fremtidig nettverk med kompetanse og et faglig samarbeid mot et felles mål, nemlig å fronte positiv trening av hund på alle nivåer og i alle hundesportsgrener!
Veldig flott tiltak synes jeg, og ser frem til flere samlinger!

Litt underlig, men ikke uventet, var det bare damer som dukket opp!?
Jeg slutter ikke å undres over hvor forskjellig vi damer og menn i hundemiljøet tilsynelatende er. Slik jeg opplever det er vi damene generellt mer interessert i å samarbeide og å skape et nettverk, mens menn gjerne vil holde mest for seg selv...?
Det er kanskje litt stigmatiserende, og jeg mener ikke noe negativt med det. Det er bare slik jeg kan oppleve det etter mange år i yrket...

Det var uansett en engasjert gjeng med faglig kompetanse og solid, variert bakgrunn som møttes i går.
Etter litt prat og en spennende demonstrasjon på spesialsøk av Sissel Larsen, brukte vi alle litt tid på å trene våre egne hunder. Vi fikk trene inne i selve hallen, og jeg var kjempespent på hvordan mine sjarmerende Pumier ville takle trening i ny hall...?:)

Målet mitt for dagen var egentlig bare at både Katla og Zeb skulle oppleve miljøet i hallen som kjempegøy & positivt. I steden ble jeg positivt overrasket over at begge to klarte å holde fokus hele tiden, og viste en uventet god samarbeidsvilje og iver, på tross av ganske så sterke forstyrrelser!
Rundt og nær oss trente de andre, og det ble ganske så mye støy i hallen (ikke minst fra meg..).
Kjempegod trening!

En schäfer bestemte seg i tillegg to ganger for å forsøke å "psyke ut" Zeb ved å komme ganske offensivt mot han midt under treningen (ganske sikkert ikke planlagt fra eier, altså).
Fordi jeg var litt engstelig for at han skulle bli redd da, valgte jeg å bare trekke meg litt til siden under hendelsene, slik at han fikk løst situasjonen mest mulig selv. Schäferen var ikke direkte aggressiv, så jeg følte meg trygg på at det ikke skulle bli konflikt.
Zeb ble ganske dempet der og da, naturlig nok, men ikke redd, - og det beste av alt var at  han valgte å ta kontakt med meg etter få sekunder begge gangene!
Det velger jeg å tolke som at tillitsforholdet vårt enda er godt på plass!:)

I hallen fikk jeg suksessivt trent små deler av Zeb sin Heelwork to music - rutine, samt Katlas Freestylerutine.
Veldig nyttig å få testet ut at det jeg har planlagt faktisk fungerer i et fremmed og stressende miljø!

Jeg måtte som vanlig le litt av søte Katla under treningen. Hun er bare så utrolig spesiell den lille damen! Spesielt på slutten av treningen kunne man nærmest se at "lyset gikk opp" for henne, og hun nesten triumferende tittet mot sidemannen etter endt utførelse av øvelsene, - som ville hun si "jeg er aller best for det syns mamman min! Så det så!". Det virket nesten som hun vokste en halvmeter av ren og skjær stolthet.
Iallefall gjorde jeg det:)

Kanskje hun visste at det faktisk var selveste verdensmesteren i lydighet fra 2011 som trente rett ved siden av oss...?
Fniiis!:)
Jeg var så fornøyd med begge hundene etter treningen at jeg ble helt rørt etterpå, jeg:) Det er så deilig når treningen er fylt av positivitet og hundene faktisk opptrer lykkelige og avslappet!
Tjohei så glad jeg blir da!
Barnslig glad!:)

Det var godt å få avslutte en ellers strålende dag med et trivelig valpekurs på kvelden.
Innedørs i selve garasjen denne gang pga det glatte føret ute. Med litt kunstgress på gulvet fungerer selve garasjen også ypperlig til kurs, nemlig!
Jeg har inntrykk av at alle deltakerne syntes det var en spesielt nyttig kveld. Siden vi var innendørs fikk hver enkelt valp være helt fri i dag, og fikk oppleve mange "aha!"- opplevelser på at det kun var eier som virkelig hadde "trivelige ting" å tilby.
Det tok ikke lange stunden før samtlige valper nærmest satt fast ved respektive eiers side med skikkelig "borrelås":)!
Strålende demonstrasjon på at hunder gjør akkurat det som lønner seg og supernyttig trening!

I dag var jeg med på et møte for NKK - Østfold, hvor jeg er styremedlem.
NKK - Østfold skal jo arrangere del 2 av "Oppdretterskolen" i Fredrikstad 16. og 17. mars.
Jeg har gleden av å få hjelpe til og samtidig ta del i selve kurset. Det gleder jeg meg til! Det er alltid noe nytt å lære eller ting som kan friskes opp, uansett hvor mye lenge man har holdt på!

Nå gleder jeg meg til en deilig dag i morgen, hvor planen er å trene masse og kanskje kose oss med en skogstur. Før vi avrunder dagen med et hyggelig grunnkurs!

Ha en strålende dag!