Gå til hovedinnhold

Beteende och Personlighetsbeskrivning av Hund


...har jeg vært på. I Gøteborg:)
Etter å ha meldt på utallige MH - tester her i Norge det siste året uten å ha fått plass, hadde jeg neste gitt opp. Men så leste jeg om den nye testen i Sverige, som har som mål å omfatte alle raser. Og tro det eller ei, på første forsøk fikk jeg plass til begge mine to som ikke har fått testet seg, nemlig Katla og Zeb.
Tjohei:)

Testen består av 9 forskjellige moment og er ganske lik en vanlig MH - test.
Moment 1: Toleranse av fremmed person
Moment 2: Gjenstandslek
Mom. 3: Matinteresse
Mom. 4: Overraskning
Mom: 5: Skrammel/lyd
Mom. 6: Skremmende person
Mom. 7: Underlag
Mom. 8: Skudd (tok ikke det)
Mom 9: Gjennomsnittlig reaksjon over alle moment.

På denne testen er det ikke noe bestått eller ikke, bare en skala fra 0 - 4 over hundens reaksjon i de forskjellige moment. Jeg likte testen. Jeg liker tanken. Ja, og jeg tror at den kan gi nyttig info om den enkelte hunds egenskaper/reaksjonsmønster. Japp:)
Det blir ikke siste gang jeg tar med en hund på en slik test.

Hvordan Katla og Zeb kom ut av testen?
Vel, de er begge svært snille, viser null aggressivitet, er gjennomsnittlige energiske og lekne, nyskjerrige, trygge og svært stille:) Hvilket jo er ganske uvanlig for Pumier generellt. Men ikke for hunder i mitt eie...:) (Nå var jeg motbydelig selvgod...)
Og begge er følgsomme og avhengige av meg, - men det er jo ikke uventet tatt i betraktning at begge er fast "ansatt" på hundeskolen. Da må man jo kunne oppføre seg:)


Denne uken har jeg deltatt på HundMedborgertest - sertifiseringskurs. Langt ord. Men en ganske god grunntanke, som jeg også ønsker å bidra til at utvikles. Jeg synes nemlig det er positivt å kunne tilby kursdeltakerne et fornuftig mål, - også for de som ikke har ønsker om å konkurrere.
Så får vi se hva dette fører med seg:)

Neste helg skal Nina Haaland holde et kurs i Kantarellsøk her. Det er fremdeles en ledig plass pga en avbookning.

Ellers trener jeg relativt sporadisk med egne hunder, men likevel effektivt. Jeg har noen delmål, som jeg håper å nå. Forhåpentligvis ikke alt for langt unna i tid:)
Det viktigste er dog at jeg føler at formen min nå er ganske stabil.

Ikke strålende og full av energi, snarere tvert i mot, - men stabil. Og for en som har hatt ME i snart 7 år, så er det faktisk ganske positivt!
Jeg har heldigvis også sluppet kraftige infeksjoner det siste året, og det har sikkert gjort sitt til denne positive utviklingen:) Nå ser jeg frem til at kroppen klarer å bygge seg opp, helst ikke altfor sakte. Jeg har valgt å trappe litt ned på kursfronten i vår, med det mål å roe ned og gi kroppen tid til å bygge seg opp. Dessuten føler jeg nok nå at det er på tide å leve litt også, - og ikke bare fokusere på å ha energi til å klare å jobbe. Jeg elsker å holde kurs. Men jeg vil leve litt også.


Venner og familie har definitivt kommet i siste rekke de siste årene, fordi jeg ikke har hatt energi til både og. Det har hele tiden vært enten eller. Valg.
Og sånn vil jeg faktisk ikke ha det lenger. Denne våren har jeg sett mine venner mer enn jeg har gjort de siste 7 årene tilsammen. Og jeg kjenner at det er en del av livet som jeg har savnet.
Hundevenner er trivelige og gode altså , ikke misforstå!
Men nære venner er nok viktigere. For meg:)
Venner som man kan stole på, snakke om personlige ting med, en person som ikke "konkurrerer" med deg eller forsøker å etterlikne det du gjør (noe som er fort gjort i "hundebransjen", av mange årsåker) , - ja kort sagt ekte venner!


Denne uken har jeg vært så heldig at jeg har møtt mange flotte hundemennesker. Noen har vært helt nye for meg, men like flotte:) Forhåpentligvis vil vi på sikt bli gode samarbeidene kolleger i fremtiden. Ikke konkurrenter. Det har jeg god tro på, siden vi alle har samme mål: å fremme et godt hundehold basert på gode treningsprinsipper og kunnskap. Jeg er takknemlig for å slike positive møter! Spennende å se hva det fører til i fremtiden!

Jeg ser ellers frem til en fantastisk spennende sommersesong, med litt "hunderi"og masse "venneri":) Og ønsker deg akkurat det samme!:)



Populære innlegg fra denne bloggen

  TISPEMOR OG VALPENE TEKST: Carola Brusevold, Kennel Fancy Carolica og tidl. Rådehund - eieropplæring, nå del av Dyreatferdssenteret A/S. Jeg tenkte å dele litt om mine erfaringer som oppdretter av til sammen tre forskjellige raser (dachs, puddel og pumi) gjennom en periode på over 30 år. Jeg synes det er sørgelig mange uriktige påstander om tispas atferd overfor sine valper. Fordi en del mener at de bør oppføre seg som en hund og dermed handle ut fra slike påstander mot egne hunder, tenkte jeg at mine opplevelser kan gi et nyttig perspektiv for å revurdere den oppfatningen. Det jeg her skriver er basert på mine erfaringer som oppdretter, samt min kunnskap om hund og atferd gjennom et langt yrkesliv. Jeg er av utdannelse hundetrener, instruktør, hundefrisør, hundemassør og rehabiliteringsterapeut for hund.  INSTINKTER OG VITEN HOS TISPEMOR Det første som slår meg når jeg tenker på tispene jeg har hatt gjennom årene, er hvor fantastisk gode de er på å ta seg av sitt avkom fra aller før
Det kommer nok flere blogginnlegg etter hvert, men nå er jeg inne i en roligere periode, med personlig ventesorg, livsrefleksjon og fysisk rehabilitering.   Ønsker du følge hundetreningen min, kan du følge Youtbekanalen  min så lenge. Der legges ganske jevnlig inn nye filmer, mest som en treningslogg for egen del, - men også til inspirasjon for den som trenger det. Ha fine dager så lenge💜
Påsken er over, og nye strålende dager ventes! Jeg blir nesten euforisk av så nydelig vær som vi har hatt den siste uken, jeg!:) Det har vært deilig med avkobling og familiekos. Og valpekos da selvsagt! Jeg må jo bare å nevne det: Jeg har aldri hatt spesielle problemer med valper tidligere altså, - men Malvin er virkelig uvanlig trivelig og enkel å ha med å gjøre! At det går an! Virkelig en nytelsens valpetid! Malvin har hittil vært med meg over alt, slik at nye opplevelser kommer på en helt naturlig måte. Det har vært veldig enkelt å ha han med, - og jeg har i prinsippet ikke behøvd å tilpasse meg eller mine aktiviteter på noen måte, selv om jeg jo faktisk har en "liten" valp. Denne uken har han så vidt begynt å trene på å det være alene hjemme, og det var bare sånn type: "Åh, du går ut ja, helt greit det jeg legger meg til å sove jeg!" Og når jeg kom hjem etter ca 1 time: "Næh! Er du tilbake allerede? Jeg vil faktisk sove litt til jeg. Snakkes