Gå til hovedinnhold
Denne uken har vært ganske emosjonell og stressende.
Hovedfokuset mitt har vært på katten vår, Zaga, - som nå må sies å være godt på vei inn i siste fase av sitt liv. Jeg skal ikke fortelle alt som har "vært galt" med den katten de siste årene, men kan nevne innsnevret tarm, urinsten, kroniske forstoppelser, daglig oppkast...
Ja, jeg må innrømme såpass at nå hadde vi satt en strek mht til veterinærbesøk. Det er grenser for hva en vanlig lommebok kan tåle.
Selv når det gjelder en svært kjær katt!

Men så fikk altså det kjære kattedyret en kul i ene spenen, som gjentatte ganger kapslet seg inn, - og ellers med ujevne mellomrom blødde friskt.
Det er veldig upraktisk med en katt som blør overalt, et skikkelig griseri, om jeg skal være ærlig. Siden katten også kan åpne dører, skuffer og skap, - og elsker det, - blir det liksom ikke begrenset med griseri heller.
Samtidig det var den blødende spenen neppe behagelig for katten, selv om hun ikke lot seg merke med noe. Katter er katter.


Med denne bakgrunnen (og av hensyn til familien og økonomien), overlot jeg derfor denne gang avgjørelsen om hva som skulle skje med katten videre, til min kjære andre halvdel.
Han dro av gårde med katten, og jeg var helt sikker på at var det over.
Jeg tok til og med hele to durabelige slurker med sterkere saker, for å ikke bli så emosjonell. Det hjalp ikke det minste! Det ble i grunnen mye værre, og jeg sutra og grein så sønnene ble helt forlegne, stakkars.

Så skjedde det utrolige. Mannen kom hjem. Med katten. I live!
En god smule på snurr og fullstendig utslitt, - må jeg innrømme at jeg var sinnsykt lettet.
Kan hende får vi nå en sommer til, får vi håpe!?


Så, i dag morges møter det meg en veldig fornøyd katt i baderomsdøra. Med et åpent KRATER i brystet. Hjelpes meg! Kattekreket (jo nemlig, da blir nemlig tonen en annen!) hadde egenhendig tatt sine syv sting, og var åpenbart fornøyd med det.
Det var ikke jeg! Og ikke lommeboka vår heller...
Og til alt overmål gikk sentralstøvsugeren rett vest i dag. Så sånn er det med den saken!
En ting er iallefall sikkert nå; jeg kan ikke legge noen ferieplaner for det neste året! Katt er dyrt!

Heldigvis har det ellers vært en fin uke. I går fikk jeg t.o.m trent litt med hundene, - og det var fornøyelig.
Så var jeg i butikken i dag og kom over hundebladet Hund og Fritid. Jeg (og vi) er faktisk med i hele to artikler denne måneden! Hyggelig:) Så nå er jeg litt godt humør likevel. Med en neddopet katt og tom lommebok.
God helg!

Populære innlegg fra denne bloggen

  TISPEMOR OG VALPENE TEKST: Carola Brusevold, Kennel Fancy Carolica og tidl. Rådehund - eieropplæring, nå del av Dyreatferdssenteret A/S. Jeg tenkte å dele litt om mine erfaringer som oppdretter av til sammen tre forskjellige raser (dachs, puddel og pumi) gjennom en periode på over 30 år. Jeg synes det er sørgelig mange uriktige påstander om tispas atferd overfor sine valper. Fordi en del mener at de bør oppføre seg som en hund og dermed handle ut fra slike påstander mot egne hunder, tenkte jeg at mine opplevelser kan gi et nyttig perspektiv for å revurdere den oppfatningen. Det jeg her skriver er basert på mine erfaringer som oppdretter, samt min kunnskap om hund og atferd gjennom et langt yrkesliv. Jeg er av utdannelse hundetrener, instruktør, hundefrisør, hundemassør og rehabiliteringsterapeut for hund.  INSTINKTER OG VITEN HOS TISPEMOR Det første som slår meg når jeg tenker på tispene jeg har hatt gjennom årene, er hvor fantastisk gode de er på å ta seg av sitt avkom fra aller før
Det kommer nok flere blogginnlegg etter hvert, men nå er jeg inne i en roligere periode, med personlig ventesorg, livsrefleksjon og fysisk rehabilitering.   Ønsker du følge hundetreningen min, kan du følge Youtbekanalen  min så lenge. Der legges ganske jevnlig inn nye filmer, mest som en treningslogg for egen del, - men også til inspirasjon for den som trenger det. Ha fine dager så lenge💜
Påsken er over, og nye strålende dager ventes! Jeg blir nesten euforisk av så nydelig vær som vi har hatt den siste uken, jeg!:) Det har vært deilig med avkobling og familiekos. Og valpekos da selvsagt! Jeg må jo bare å nevne det: Jeg har aldri hatt spesielle problemer med valper tidligere altså, - men Malvin er virkelig uvanlig trivelig og enkel å ha med å gjøre! At det går an! Virkelig en nytelsens valpetid! Malvin har hittil vært med meg over alt, slik at nye opplevelser kommer på en helt naturlig måte. Det har vært veldig enkelt å ha han med, - og jeg har i prinsippet ikke behøvd å tilpasse meg eller mine aktiviteter på noen måte, selv om jeg jo faktisk har en "liten" valp. Denne uken har han så vidt begynt å trene på å det være alene hjemme, og det var bare sånn type: "Åh, du går ut ja, helt greit det jeg legger meg til å sove jeg!" Og når jeg kom hjem etter ca 1 time: "Næh! Er du tilbake allerede? Jeg vil faktisk sove litt til jeg. Snakkes