Etter en nydelig tur i skogen, bestemte jeg meg for å brette opp armene og få lastet opp bilder til min nye pc.
Det har jeg forsøkt på endel ganger nå, men av hensyn til hjertefrekvens og blodtrykk har jeg sett meg nødt til å avslutte prosjektet i tide.
Men den som gir seg har tapt, - og jeg gir meg aldri!
Så i dag lyktes jeg endelig å få lastet inn bilder og filmer fra kameraet:)
- Og jammen er det skjedd noe nytt i bloggen også slik at jeg faktisk får lastet opp filmer! Hurra!
Det ble hele 488 bilder/filmer fra kameraet. Flesteparten av de som jeg trodde at jeg hadde slettet...
Men det er visst mye man tror:)
Ihvertfall når man er et sånt teknisk vidunder som meg...:)
Nåvel. Først ble jeg litt irritert, - men så fikk jeg igrunn endel å le av.
Se bare på dette tilbakeblikket fra utstillingen i Borås i juli, med Katla.
Katla fikk fin premiering hun, - men se på min stil, da! Hallo..., går det an å gå sånn...?
Jeg tror jeg ler meg ihel! "Giiiid Larsen, da"..
(Ikke vanskelig å se at jeg har stillt ut pudler i mange år, nei (fnis!)....)
Også litt introtrening med hundene, på min sønns mesterstykke av et balansebrett:)
Dette var første gang hundene så dette "bråkebrettet", og jeg ville bare teste ut hva de gjorde.
Jeg fikk filmet treningen for egen del, - og når jeg sammenlikner tempoet mellom de to gutta mine og Katla i introduksjonen av nye øvelser, - skjønner jeg hvorfor det tar litt tid med Katla...:)
Bare se på disse klippene (men ikke heng deg opp i min prating:):
Felix (tester som vanlig ut det enkleste først:)):
Zeb ("meg først, meg først!!!"):
Og så lille Katlamor da (kan tidvis minne litt om Ludvik fra Flåklypa: "æ`kke de fa`li de`a??")
- Men hun er ikke redd, bare veldig tenksom med hva hun skal gjøre, - og dessuten har hun som fornuftig motto at: "man skal ikke sluke maten, da kan man nemlig sette den i halsen! Så det så!"
Det har jeg forsøkt på endel ganger nå, men av hensyn til hjertefrekvens og blodtrykk har jeg sett meg nødt til å avslutte prosjektet i tide.
Men den som gir seg har tapt, - og jeg gir meg aldri!
Så i dag lyktes jeg endelig å få lastet inn bilder og filmer fra kameraet:)
- Og jammen er det skjedd noe nytt i bloggen også slik at jeg faktisk får lastet opp filmer! Hurra!
Det ble hele 488 bilder/filmer fra kameraet. Flesteparten av de som jeg trodde at jeg hadde slettet...
Men det er visst mye man tror:)
Ihvertfall når man er et sånt teknisk vidunder som meg...:)
Nåvel. Først ble jeg litt irritert, - men så fikk jeg igrunn endel å le av.
Se bare på dette tilbakeblikket fra utstillingen i Borås i juli, med Katla.
Katla fikk fin premiering hun, - men se på min stil, da! Hallo..., går det an å gå sånn...?
Jeg tror jeg ler meg ihel! "Giiiid Larsen, da"..
(Ikke vanskelig å se at jeg har stillt ut pudler i mange år, nei (fnis!)....)
Dette var første gang hundene så dette "bråkebrettet", og jeg ville bare teste ut hva de gjorde.
Jeg fikk filmet treningen for egen del, - og når jeg sammenlikner tempoet mellom de to gutta mine og Katla i introduksjonen av nye øvelser, - skjønner jeg hvorfor det tar litt tid med Katla...:)
Bare se på disse klippene (men ikke heng deg opp i min prating:):
Felix (tester som vanlig ut det enkleste først:)):
- Men hun er ikke redd, bare veldig tenksom med hva hun skal gjøre, - og dessuten har hun som fornuftig motto at: "man skal ikke sluke maten, da kan man nemlig sette den i halsen! Så det så!"
Den hunden får meg både til å le og gråte:)
Hun er så lærevillig, stø som et fjell på de øvelser som hun har forstått, - men hun har ikke hastverk dit liksom...
I de fleste situasjoner er hun som et uvær.
Hun løper ikke på tur, hun flyr!
Hun løper ørten runder mer enn de to andre tilsammen under turene, kaster seg over trerøtter, - som hun frenetisk knasker i biter (bare for å få ut litt energi, liksom), - før hun igjen flyr avsted på flere eventyr.
...Men jeg har nå brukt sånn cirka trekvart år på å få henne til å løpe med meg i sirkeltrening (agilityhandling).
Hvorfor? - Fordi jeg var uheldig å tråkke på labben hennes en gang.
Sånn barbarisk atferd glemmes ikke av Katla sånn helt uten videre, nei!
Det kreves store overtalelser og mange forsikringer (= belønninger) om at sånt ikke skal skje igjen!
- Og nå skal jeg love at jeg er forsiktig med hvor jeg plasserer bena når jeg har den damen ved min side! Har t.o.m vurdert turnsko, sånn i tilfelle jeg skulle snuble eller noe...:)
Vel ja, tålmodighet er i sannhet en dyd! Men som før sagt; den som gir seg har tapt:)!
Og gud hjelpe så mye man lærer av en slik personlighet som den hunden!
Aldri og jeg ville vært foruten den lille rønnerprinsessen min:) Jeg er sikker på at vi har mange ting å se frem til videre, og det skal bli spennende!
