Det er både godt og trist å ha storparten av dagene for seg selv. Jeg øver meg på å fokusere på det positive i alt jeg kan gjøre fremover, og bygge gode rutiner og vaner i hverdagen. Det er faktisk utfordrende til tider! Merkelige greier det der. Jeg har til min store glede fått bobilen på veien nå, og da bruker jeg en del av dagene ute på korte turer med jentene mine. Hundene altså. Jeg drar vanligvis ikke langt, men stasjonerer meg litt her og der noen timer. Det er viktig for meg pr nå å komme meg litt vekk fra husets fire vegger, ellers blir det litt stillstand liksom. Jeg har videre valgt å legge SOME mest mulig vekk, og isteden være mer "mindful" og bevisst. Jeg merker at ro, leselyst og inspirasjon sakte spirer som følge av det. Og konsentrasjonen! Jeg har virkelig godt av det. Verden går jo fint videre uten meg og min innblanding, - og det er helt greit kjenner jeg. Jeg kjenner på en varm takknemlighet over mye i min hverdag. Langt mer enn jeg fryktet når...
Min første utstilling var i 1981. Siden har det blitt utallige. Jeg må innrømme at jeg etter ca 40 år "i gamet" nok bare er sånn måtelig interessert i sporten nå, men jeg ser – og støtter hensikten med utstilling, også som mangeårig oppdretter. Hvordan skal hunden vises? Det er litt forskjellig hvordan rasene skal vises, og det er lurt lese standarden litt dersom man er usikker på sin rase. Eller spørre sin oppdretter. «Min» ene rase skal etter standarden ikke bære halen over rygglinjen. Det står i konflikt med en glad hund med halen opp, men alt kan trenes. Hva er prioriteringen din? Min personlige prioritering er en fornøyd og glad hund. Personlig er jeg faktisk villig til å la premiegraden gå litt ned pga høy haleføring. Jeg er ingen "vinnerskalle" av natur, selv om en god premiering også gjør meg litt glad - i øyeblikket. Men alt i alt gjør en høy premiering meg ikke noe lykkeligere. En glad, trygg og tilfreds hund derimot, gleder meg hele tiden! Og det ærlig...