Det er dejligt å være norsk i Danmark...:)

Ja, så har jeg vært så heldig å delta på første Heelwork to Music konferansen som, så vidt vites, hittil er arrangert. Det var Dansk kennelklubb som sto for arrangementet, med Emmy Simonsen i front, og jeg synes at de har gjort en strålende jobb! Tusen takk for en helt fantastisk helg!!:)

Vi var hele fem dommere fra Norge som hadde prioritert konferansen, Nina, Mari, Ellen, Anja og meg. Det var et godt og trivelig selskap:)
Det var litt reisevei fra hotellet, om enn ikke avskrekkende, - men jeg synes det var veldig ok å reise i fellesskap.

Det kom dommere fra England, Australia, Tyskland, Sveits, Russland, Finland, Sverige og oss fra Norge. Ikke dårlig til å være første gang en slik samling holdes, tenker jeg! Artig å se hvilken utvikling de enkelte land har hatt. Det er i alle fall ingen tvil om at Kreativ lydighet, som vi kaller det her i Norge, spres i godt tempo worldvide!

De forskjellige landene informerte om sine regler, forklarte hvorfor reglene var slik og hvilke fremtidige planer landene har i.f.h.t reglenes utvikling.

Vi fikk oppleve riktig gode foredragsholdere også; Lesley Neville holdt foredrag om "Musikal Interpretation in HTM og Freestyle", Karen Strandbygaard Ulrich holdt et foredrag om "Calming signals" og  Charlotte Frigast snakket om helse og sikkerhet innen sporten.
Alle foredragsholdere holdt virkelig strålende foredrag og de snakket med skikkelig god kompetanse i bagasjen!

Som hundetrener, veileder, hundemassør & fysioterapeut selv, syntes jeg absolutt at Karen og Charlotte sine foredrag var kjærkomne. Jeg har nemlig ofte undret meg over at mange får "hakeslepp" av flotte prestasjoner, men ikke evner å få med seg hundenes språk eller fysiske unaturligheter samtidig. Det trekker nemlig inntrykket veldig ned i mine øyne!

Det er ofte ikke veldig vanskelig å se hvilke treningsmetoder en fører bruker dersom man har et minimum av kompetanse. Hundens generelle kroppsspråk under rutinen/programmet avslører mye, men det er samtidig viktig å kunne lese litt av hundens personlighet, slik at en ikke feiltolker til førers bakdel.
Det er forståelig at ukjent og stressende miljø har stor innvirkning på hundens prestasjon og kroppsspråk under rutinen/programmet.
...På den annen side bør jo fører bruke akkurat så mye tid som nettopp sin hunden trenger, for å trene under så likt vanskelig miljø som mulig, - slik at hunden ikke utsettes for unødig stress i konkurransesituasjonen...!

Det er også viktig for en dommer å kunne se eventuelle fysiske problemer som en hund kanskje har. Ikke alle hunder passer til alle atferder/øvelser, og ved å trene inne en atferd/øvelse som i utgangspunktet er svært unaturlig for hunden, er det i alle fall samtidig viktig å være bevisst på å trene opp de underliggende muskelgrupper, slik at hunden ikke tar skade under utførelse.
Dette tenker oftest ikke en uerfaren fører på, dessverre.

Det er nok viktig slik jeg ser det, at førere lærer seg å bruke atferder som hunden faktis gjør relativt naturlig i utgangspunktet. I kreativ lydighet er det jo nettopp et poeng at man skal tilpasse rutinen/programmet til hunden!
F.eks er det flere hunder, kanskje spesielt enkelte tisper, som ganske naturlig går på bare forbena flere skritt (ofte under urinering), og derfor kan utføre dette relativt ubesværet dersom den trenes til å gjøre det på signal/stimuluskontroll.
En hund som ellers aldri gjør dette naturlig, vil neppe se like naturlig og ubesværet ut dersom den trenes til denne atferden. I alle fall ikke hvis ikke fører også evner å trene opp hundens muskler samtidig!
Førere som trener ved hjelp av shaping har nok ofte en god fordel her slik jeg ser det, siden de aldri fysisk manipulerer hunden til å gjøre en atferd, men heller gradvis belønner hundens eget initiativ til å utføre den, - oftest i kombinasjon med stor fantasi innen bruk av f.eks. targetmatte for å hjelpe hunden "til selvhjelp":)
Da bygges musklene opp gradvis og godt, selv om atferden i seg selv nok tar lengre tid å faktisk få frem.

Her gjelder det altså å kunne lære seg forskjellen på tilpasset og ikke tilpasset innlært atferd, slik at man ikke "premierer" en spektakulær atferd litt ekstra bare fordi den "er ny" eller "populær".
Kjempeviktig å tenke på for en dommer!

At de to veldig viktige temaene om kroppspråk og helse faktisk nå blir satt søkelys på, er kjempelovende for en sunn utvikling av sporten vår, det er jeg helt overbevist om!
Kjempebra gjennomført dommerkonferanse! Og tusen takk for opplevelsen!