EUREKA!!

...sa Arkimedes (iflg. Wikipedia):) Og nå tror jeg kanskje at jeg kan si det samme! Og det gjelder Zeb. Zebeluffen, Lufsetassen, Slafsemumsen osv.
Ja, kjært barn har mange navn, nemlig!:)

Mitt blogginnlegg om Zeb fra marsmåned hadde faktisk rekordmange lesere.
Og jeg har fått en del tilbakemeldinger på nettopp dette innlegget.
Det har vært ekstra interessant å notere meg hvordan folk faktisk oppfatter det jeg skriver:
noen har oppfattet det slik som det var ment, andre fokuserte på eventuelle sykdommer/årsaker, - og atter andre syntes det bare var artig å lese at også mine hunder kan være "ulydige".
... Ha ha ha!
Jeg leste på FB i dag følgende:
" Jeg er kun ansvarlig for det jeg sier, ikke for hva du oppfatter!!".
Det kan i grunnen ikke sies bedre:)

Nåvel. Til saken. Zeb, altså:)
Etter opplevelsen på treningsøkten (som beskrevet i blogginnlegget) dro jeg til veterinær for en skikkelig undersøkelse av slafsemumsen.
Det ble tatt masse blodprøver og annet, for å få sjekket opp det som er mulig.

Jeg har nemlig alltid hatt en følelse av at "noe ikke er helt som det skal" med denne fyren, samtidig har jeg også oppfattet det slik at Felix har vært en virkelig stor årsak til atferden. Felix har jo, som kjent, tidligere vært rene monstertrucken mot Zeb. (Årsaken til Felix atferd var helt klart hormonforstyrrelser av hypotyreosen som han lider av. Han har nemlig blitt 98 % bedre etter kastreringen i fjor, og det skjer sjelden konfrontasjoner pr i dag. Heldigvis.)

I hotellseng...

Ja, nå kan de faktisk ligge på samme sted uten konfrontasjoner:)

 



Den pjuskete og unnselige Zeb, snek seg bokstavelig talt alltid langs veggene, og datt sammen som rene geleklumpen bare Felix kastet et blikk på han.

Selvsagt gjorde jeg en god del endringer for å unngå konfrontasjoner, men det er ikke til å bortforklare at Zeb opplevde unødvendig stress i en lang periode.
Stresset var nok en del av årsaken til at Zeb aldri har vært glad i mat. Jeg lyktes imidlertid tidlig å lære han å "jobbe" for mat, noe som også har vært helt avgjørende for å holde han i god kondisjon.
I mine dårligere (ME) perioder, hvor det ble lite trening, gikk Zeb straks ned i vekt.

Zeb 3,5 mnd.

 



Zeb har også alltid "luktet mye hund", han har hatt dårligere munnhygiene enn de andre på tross av godt stell, - og ellers alltid vist en litt "pjusk" fremtoning. (Etter min mening i alle fall, men på tross av dette har han gått "til topps" på de 5 utstillinger han har vært på, - og er i dag både Norsk og Svensk Utstillingschampion:)

Det er altså ikke for ingenting at min mann og sønner alltid har kalt Zeb for "det snikende ullteppe", og ellers konsekvent referert til han som "uteligger`n".

Nåvel. På blodprøvene ble all form for allergi utelukket, og ellers var indre organer også fine. Det eneste som viste seg, var at Zeb hadde svært lave jernverdier. Han ble derfor satt på tilskudd umiddelbart.
Og jeg opplever at det faktisk har ført til forandringer i atferden hans. Han har liksom blitt litt mer selvsikker og maskulin:)

Så skjedde triste det at vi bestemte at lille Livlig ikke kan bli hos oss lenger.
Dels fordi Katla og hun kom i stadig større konflikter (som fort kunne blitt farlige for en liten, selvsikker frøken), men også fordi jeg måtte innse at 4 hunder absolutt er i overkant av hva jeg har energi til. Kort og godt.
Nå bor Livlig hos en fantastisk familie, med en annen hund på samme alder og størrelse, - og hun får ligge i sengen hver natt og har en stor hage til disposisjon med direkte utgang gjennom hundeluke. Kan ikke ha det bedre, altså:)

Livlig.

 



Vel, altså. I løpet av prøveperioden som Livlig var hos sin nye familie, fikk jeg tilbakemelding på at hun nøs fryktelig mye. De tenkte at hun kanskje har fått nesemidd..??

Og det er nå ting virkelig begynner å skje, eller falle på plass.
For på samme tid gikk Katla faktisk på en penicillinkur, fordi vi trodde at hun hadde fått noe i nesa.
Hun begynte nemlig å nyse kraftig (uken etter stevnet i Karlstad), men jeg tenkte overhodet ikke på nesemidd. Hun bare nøs helt fryktelig, faktisk så kraftig at hun slo seg i bakken og fikk sår på nesa, - og etter et par dager med disse symptomene dro jeg til veterinær.
Siden det rant bittlittegrann fra høyre nesebor ble det konkludert med at hun måtte ha fått noe i nesa, og hun ble medisinert, for sikkerhets skyld...

Så får jeg altså høre at også Livlig nyser, - men siden ingen av de andre nyser blir jeg likevel litt i tvil...
SÅ!!..
Dagen etter tlf. samtalen begynner Zeb å nyse.
Og ikke bare nyser han nei! Han blir fullstendig "kake"! Han nyser, faller sammen og ligger og skjelver. Gang på gang. Utendørs som innendørs. Han oppfører seg virkelig som om hans siste time er kommet.

Zeb har riktignok alltid vært litt den typen som overreagerer kroppslig på det meste, fra vaksinasjoner til narkose, - men nå var han altså så sykelig at jeg ble skikkelig bekymret!
Og alt på bare en dag!

Jeg konsulterte igjen veterinær og det ble umiddelbart satt i gang med medisinering. Middelet vi fikk foreskrevet var Stronghold, som dryppes i pelsen, og skal ta alle "uhumskheter" både inn - og utvortes.

Først blir Zeb om mulig enda pjuskere et par dager.
Så begynner plutselig skikkelig forandring å skje...

Først en kveld, hvor vi sitter rundt tv - skjermen og spiser kvelds:
Plutselig bryter mannen min ut i et indignert: "Øy døh!!! Zeb stjal pålegget mitt!"
Jeg så bare dumt på han og flirte. Zeb stjele? Ha ha!
Den hunden, som aldri i sitt snart fireårige liv hverken har snust eller spist på noe spiselig (annet enn kattebærsj, riktignok) helt frivillig...?
Nææææhei, det må være en feil! Du har nok bare mistet pålegget du, kjære mannen min..:)

Så går det noen dager, og vi spiser reker til fredagskosen. Og plutselig begynner Zeb å tilby en hel rekke atferder foran meg, helt tydelig i et forsøk på å få en smakebit eller to.
Jeg blir helt forundret:
...Hæææ...? Vil du ha mat?? Vil du ha reke? Er det mulig? ...Ja vel da, her får du!:)
(Og ja, mine hunder er generelt flinke til å tigge ved matbordet. Naturlig atferd undertrykkes nemlig ikke her. Hund er hund:).)
I alle fall;
Zeb spiste reker.
Og spiste.
Og etter x antall reker måtte jeg bare sette stopp.
Og muligens revurdere hendelsen med mannens pålegg...?

Nå har det gått ca 3 uker etter første behandling med Stronghold, og kun en behandling gjenstår.
Zeb har helt tydelig blitt tøffere, mer selvsikker, matglad, initiativrik, pågående, ja rett og slett helt annerledes!
Hør bare: Isteden for å falle sammen som en hylende, hysterisk pingle når Felix forsøker å mentalt psyke han ut ved matskålen (= se på han og signalisere: "...du er ikke sulten, du er ikke sulten..! Ellers...!), - eller ved tilfeldig passering gjennom dørkarmen slik som før, - så puster han nå bokstavelig talt godt inn, skyter frem brystet, hever seg opp på bena og stirrer trygt og selvsikkert tilbake.
Og så blir han kjempeglad etterpå og løper mot meg, som for å si:
 - "Såååå du det mutter`n!??? Jeg psyka`n tilbake jeg! Jeg er tøøfffere enn han så!!!Jaa, det gjorde jeg det, whoohooooooooo!!:)"

- Ja, unnskyld min direkte oversettelse til "menneskespråk". Det er bare så ustyrtelig morsomt å se på!:)

Forrige uke tok vi ny blodprøve av Zeb og jernverdien har gått oppover, men er nok godt
under normalverdien enda. Noe med de de hvite blodlegemer gjorde imidlertid at veterinæren funderte på om det kan være at Zeb faktisk har parasitter som gjør at jernverdien er lav...?
Men han har vel sikkert fått ormekurer..?

Joda, mine hunder får stort sett Drontal eller Milbemax hver 28. dag, slik reglene er for innreise fra Sverige. Vi er nemlig ofte der.
Så hvor stor sannsynlighet er det for at Zeb faktisk har hatt mye parasitter innvortes?
Vel, teoretisk skal det visst ikke forekomme, - men i praksis kan det visst likevel skje at enkelte hunder er resistente mot "vanlige" preparater.
Det kan forklare forandringen som nå skjer med Zeb!
Derfor: EUREKA!
Det virker altså som "vi fant!" årsaken til den stadig mer pjuskete atferden til  Zebbeluffen min!
Hurra!:)

Nå skal vi selvsagt følge opp med blodprøver fremover, men etter all sannsynlighet virker det som at vi har funnet nøkkelen til Zeb`s atferd, og jeg er veldig fornøyd med det.
Så får jeg heller passe bedre på maten vår fremover.. .!:)

Nå skal vi kose oss, optimistiske til utviklingen, alle sammen!

Alle må få plass, nemlig!
Katla her som vanlig med sin "lyddemper":)

Ha en strålende dag videre!