Et nytt skrytebilde av Zeb, tatt på trappa i dag. Legg merke til den fine pokalen og CACIB (hvite) rosetten...
(Utrolig kjedelige greier å sitte modell, syns Zeb. Derav det noe slukørete utrykk...)
Vi har altså vært i Vànersborg på Svenska Kennelklubbens utstilling i håp om å få et svenskt cert på Zeb.
Det gikk over all forventning, og Zeb fikk både CERT, CACIB og ble BIM!
Tjoehei, det er gutten min det!
Kritikken var bokstavelig talt en helside med positive utrykk.
Ingen kan altså noensinne påstå at Zeb er noe annet enn aldeles fortreffellig og excellent! Så det så!
(Men det vet jo han og jeg inderlig godt allerede..:))
Utsillingsdagen:
Dagen var veldig varm, og vi benket oss i skyggen.
Zeb liker ikke utstillinger. Det er absolutt noe ordentlig tull mener han, med alt for mange hunder.
Skumle hunder...! Rene monstre, faktisk!
Zeb ville verken ha vått eller tørrt på utstillingsmorgenen.
Det er jo sånn at jo mindre man spiser, jo mindre sulten blir man. Iallefall er Zeb veldig sånn.
Jeg hadde forberedt meg godt, med masse påleggsavskjær.
Det var spesialbestilt fra freskvaredisken, - for å ha noe supersmaskens å by på på utstillingen.
Men Zeb ville bare kose, han. Og ligge på fanget til "mor"...
Jeg tilbød skinke.
- "Æsj!" sa Zeb.
Jeg tilbød roasbiff.
- "Dobbeltæsj!" sa Zeb.
...Gulost..?
-"Blæææ!" sa Zeb og snudde rompa demonstrativ til.
Det var altså ingen råd. Kose på fanget var det eneste han ville, og dermed basta!
Vi satt lenge. Nesten 4 timer tok det før vi skulle i ringen. Jeg dæsjet litt vann i munnvikene hans med jevne mellomrom, for vann måtte han jo ha i seg, frivillig eller ikke!
Det var veldig varmt!
Til slutt var det vår tur inn i ringen.
Siden han ikke var interessert i gå rundt, hadde jeg varmet han opp med litt balanseøvelser på fanget, - og jaggu tok han i mot et par roasbiffskiver også da:) Tjohei!
Idèt jeg skiftet over til utstillingsbåndet og satte han ned på bakken, lyste han opp som en blitzlampe og showet seg inn i ringen i ekte superheltstil!
Wow! Det er gutten min det! Jeg ble så stolt og lettet at. Snakk om forandring!
Dommeren, Craig Fynmore fra Australia, var ekstremt nøye.
Han brukte i gjennomsnitt 10 min på hver hund!
Han tok nøye på hundene, løftet på alle labber, ører, hale, - og nærmest telte enhver tann...
Zeb sto som en helt på bordet og lot det skje, med et stødig blikk på meg: " Er jeg flink`a mutter`n?"
Da jeg forsøkte å lokke han med godbit for å få han til å se mot dommeren, viste han også at han er ekstremt dyktig på omvendt lokking..:)
Den gutten ser overhodet ikke på godbiten, nehei du!
Jo mer mor lokket med mat, jo mer konsentrert tittet han i retning av mitt ansikt:)
Og jeg sto jo ved siden av bordet, så da ble det ikke til at han tittet frem iallefall.
Det endte med at jeg måtte be han bli stående på bordet mens jeg isteden gikk bak dommeren for å få Zeb til å se i riktig rening, slik at dommeren kunne se utrykket ordentlig. Det var en veldig konsentrert Pumigutt som sto der, kan jeg love:)
Og der sto gutten på bordet. Lenge! Helt alene:)
Etter langt om lenge skulle dommeren også se bevegelser, og vi løp og løp og løp og løp og....
Når dommeren var vendt bort fra oss så spurtet vi og lekte litt også.
Sånt skal man jo ikke gjøre i en utstillingsring, men jeg har nok aldri brydd meg om sånt.
Det viktigste er at hunden min har det gøy! Mener jeg.
Og hvis det hjelper å spurte og leke, ja, så gjør jeg det:)
Jeg fikk faktisk bare fine og positive bemerkninger om denne noe spesielle fremvisningen, både fra dommer og fra ringside:)
Jeg tillot meg å glede meg over det. At det ikke skal være så ille stivt og kjedelig altså:)
Utstilling kan jo være litt gøy, om man bare gjør det til det, - eller..?
Det aller viktigste for meg var likevel at Zeb hadde det gøy i ringen.
Trene = gøy = matlyst, sånn er Zeb:)
Stolt av hunden min, det er jeg uansett premiering det! Jupp!
Til en annen gang skal jeg foressten huske å ikke forsøke å lokke med mat heller, jeg mitt tomsehue!
Jeg burde jo vite at det er direkte latterlig med mine veltrente omvendt - lokking - hunder...
Men jeg får skylde på varmen og en smule solstikk..! Og litt stress...
Vel, da vet du at vi har hatt en kjempeflott helg, og at enda en fin pokal pryder stuen:)
Når det gjelder Ludvik, så kan jeg fortelle at han nå er ute på prøve hos en trivelig familie!
Han har vært der siden torsdag, og jeg har fått rapporter om at han både har vært med på svømmetur og på fotballcup, - så det virker som det går bra så langt!
Hurra og kryss på alle fingre og tær for at det fortsetter!
Helgens begivenheter har altså vært strålende på alle måter!
Nå venter forhåpentligvis en like strålende uke:)
Til slutt i dagens innleg ønsker jeg deg velkommen til trening på tirsdag kl. 16. 45!
Ha en fortsatt god dag!
(Utrolig kjedelige greier å sitte modell, syns Zeb. Derav det noe slukørete utrykk...)
Det gikk over all forventning, og Zeb fikk både CERT, CACIB og ble BIM!
Tjoehei, det er gutten min det!
Kritikken var bokstavelig talt en helside med positive utrykk.
Ingen kan altså noensinne påstå at Zeb er noe annet enn aldeles fortreffellig og excellent! Så det så!
(Men det vet jo han og jeg inderlig godt allerede..:))
Dagen var veldig varm, og vi benket oss i skyggen.
Zeb liker ikke utstillinger. Det er absolutt noe ordentlig tull mener han, med alt for mange hunder.
Skumle hunder...! Rene monstre, faktisk!
Zeb ville verken ha vått eller tørrt på utstillingsmorgenen.
Det er jo sånn at jo mindre man spiser, jo mindre sulten blir man. Iallefall er Zeb veldig sånn.
Jeg hadde forberedt meg godt, med masse påleggsavskjær.
Det var spesialbestilt fra freskvaredisken, - for å ha noe supersmaskens å by på på utstillingen.
Men Zeb ville bare kose, han. Og ligge på fanget til "mor"...
Jeg tilbød skinke.
- "Æsj!" sa Zeb.
Jeg tilbød roasbiff.
- "Dobbeltæsj!" sa Zeb.
...Gulost..?
-"Blæææ!" sa Zeb og snudde rompa demonstrativ til.
Det var altså ingen råd. Kose på fanget var det eneste han ville, og dermed basta!
Vi satt lenge. Nesten 4 timer tok det før vi skulle i ringen. Jeg dæsjet litt vann i munnvikene hans med jevne mellomrom, for vann måtte han jo ha i seg, frivillig eller ikke!
Det var veldig varmt!
Til slutt var det vår tur inn i ringen.
Siden han ikke var interessert i gå rundt, hadde jeg varmet han opp med litt balanseøvelser på fanget, - og jaggu tok han i mot et par roasbiffskiver også da:) Tjohei!
Idèt jeg skiftet over til utstillingsbåndet og satte han ned på bakken, lyste han opp som en blitzlampe og showet seg inn i ringen i ekte superheltstil!
Wow! Det er gutten min det! Jeg ble så stolt og lettet at. Snakk om forandring!
Dommeren, Craig Fynmore fra Australia, var ekstremt nøye.
Han brukte i gjennomsnitt 10 min på hver hund!
Han tok nøye på hundene, løftet på alle labber, ører, hale, - og nærmest telte enhver tann...
Zeb sto som en helt på bordet og lot det skje, med et stødig blikk på meg: " Er jeg flink`a mutter`n?"
Da jeg forsøkte å lokke han med godbit for å få han til å se mot dommeren, viste han også at han er ekstremt dyktig på omvendt lokking..:)
Den gutten ser overhodet ikke på godbiten, nehei du!
Jo mer mor lokket med mat, jo mer konsentrert tittet han i retning av mitt ansikt:)
Og jeg sto jo ved siden av bordet, så da ble det ikke til at han tittet frem iallefall.
Det endte med at jeg måtte be han bli stående på bordet mens jeg isteden gikk bak dommeren for å få Zeb til å se i riktig rening, slik at dommeren kunne se utrykket ordentlig. Det var en veldig konsentrert Pumigutt som sto der, kan jeg love:)
Og der sto gutten på bordet. Lenge! Helt alene:)
Etter langt om lenge skulle dommeren også se bevegelser, og vi løp og løp og løp og løp og....
Når dommeren var vendt bort fra oss så spurtet vi og lekte litt også.
Sånt skal man jo ikke gjøre i en utstillingsring, men jeg har nok aldri brydd meg om sånt.
Det viktigste er at hunden min har det gøy! Mener jeg.
Og hvis det hjelper å spurte og leke, ja, så gjør jeg det:)
Jeg fikk faktisk bare fine og positive bemerkninger om denne noe spesielle fremvisningen, både fra dommer og fra ringside:)
Jeg tillot meg å glede meg over det. At det ikke skal være så ille stivt og kjedelig altså:)
Utstilling kan jo være litt gøy, om man bare gjør det til det, - eller..?
Det aller viktigste for meg var likevel at Zeb hadde det gøy i ringen.
Trene = gøy = matlyst, sånn er Zeb:)
Stolt av hunden min, det er jeg uansett premiering det! Jupp!
Til en annen gang skal jeg foressten huske å ikke forsøke å lokke med mat heller, jeg mitt tomsehue!
Jeg burde jo vite at det er direkte latterlig med mine veltrente omvendt - lokking - hunder...
Men jeg får skylde på varmen og en smule solstikk..! Og litt stress...
Vel, da vet du at vi har hatt en kjempeflott helg, og at enda en fin pokal pryder stuen:)
Når det gjelder Ludvik, så kan jeg fortelle at han nå er ute på prøve hos en trivelig familie!
Han har vært der siden torsdag, og jeg har fått rapporter om at han både har vært med på svømmetur og på fotballcup, - så det virker som det går bra så langt!
Hurra og kryss på alle fingre og tær for at det fortsetter!
Helgens begivenheter har altså vært strålende på alle måter!
Nå venter forhåpentligvis en like strålende uke:)
Til slutt i dagens innleg ønsker jeg deg velkommen til trening på tirsdag kl. 16. 45!
Ha en fortsatt god dag!