fredag 3. mai 2019

April


ÅRETS FØRSTE KREATIVE STEVNE
Mars ble avsluttet med at jeg var med på å arrangere Kreativt stevne i Drammen. 
Jeg var også speaker for første gang, - og må med hånden på hjertet innrømme at det nok ikke er min sterke side. 
Uansett, jeg har i alle fall gjort så godt jeg kan, og dermed en innsats for sporten. 
Det er jeg fornøyd med! 

UT PÅ JENTETUR
Jeg hadde bestemt meg for å ta noen dager alene med hundene, og det i forbindelse med kreativt stevne i Åmål. Ikke for at jeg har det så fælt og trenger å være alene, men fordi jeg liker å være på tur med jentene mine. Rett og slett. 

Vi har et lite "sommersted" ikke langt fra Åmål, så det passet godt med en liten "jenteferie".
Sammen med Malvin da...

Nelly, som liker å kose litt i sengen etter at jeg står opp, hadde ikke akkurat hastverk med å komme avgårde... (Hun sover ikke der om natta nei, vi har bare en fast liten morgenkosestund!)

Etter litt frem og tilbake og masse forsinkelser etter den opprinnelig plan, kom vi av gårde. 


I strålende vær, selv om det enda var littegrann friskt i luften. 



TRENING I ÅMÅL
Det ble også 2 stevner i HTM2 med Nelly denne måneden. Denne gang i Åmål den 14. April. 
Jeg liker i grunn det at det er mulig å delta på to stevner på samme dag (selv om det er utrooolig slitsomt!), derfor ble det en svensketur til. 

Jeg leide hundehallen i Åmål et par dager før konkurransen for litt trening, og det trengtes virkelig! Åmål hundehall er kjempefin og anbefales!
Jeg kommer garantert dit flere ganger. 



Jeg har mildt sagt vært dårlig på å trene siden siste konkurranse. Motivasjonen er vel hva jeg kan kalle fullstendig ”ræva”. Derfor var det ekstra hyggelig å få oppleve en så strålende trening med hundene, på tross av den dårlige ”oppkjøringen” i forkant. 
Jeg slutter ikke å forundres hvor utrolig godt trening/øvelser sitter når det er trent frem ved å belønne hundens eget initiativ! Det er bare en liten repetisjon som skal til, så går det som på skinner!
Himmel, så flinke hunder jeg egentlig har…!
Jeg føler dyp takknemlighet💗. 

KONKURRANSEDAGEN
Selve konkurransedagen var jeg alt annet enn i god form dessverre, men jeg er stolt av at jeg klarte å gjennomføre hele to starter på en dag likevel. Det er et stort fremskritt for meg. 

Og Nelly, - vel den hunden er helt enestående! Hun jobbet som vanlig som en liten stooor helt, - og jeg snublet ut av ringen med en herlig følelse begge konkurransene! 
Hva det bor i den lille stubbfot - hunden! Jeg blir helt på gråten rett og slett.  

Det rakk riktignok ikke helt til 1.pr noen av startene, men vi fikk likevel 3.plassering begge gangene. 
Jeg er strålende fornøyd med det! 

Resultat 1: 





Resultat 2:






Stevnet var som vanlig avslappende og trivelig generelt sett. Jeg liker meg i Sverige! Svenskene har ”lavere skuldre” enn jeg opplever oss å ha i Norge, samtidig er sporten så mye større der, med et jevnt over høyt nivå. Og det på tross av en større rasemessig variasjon. 
Selv om Border Collie, Aussie og Kelpie også dominerer der, selvsagt. Sånn er det jo bare. 
Men en ting vi i Norge er bedre på; og det er premier! 
Jeg vant en flåttfjerner og et retriverkobbel. Greit nok altså. 

Dommerbordet før start.

Uansett, jeg vil takke både dommere og arrangører for et trivelig og vel gjennomført stevne!
Kommer sikkert tilbake en annen gang!

MOTIVASJON HVOR ER DU?
Og da lener jeg meg litt tilbake og tar en evaluering for denne perioden. 
I år har jeg dessverre virkelig slitt med treningsmotivasjonen, må jeg innrømme. Så mye at jeg har måttet ta litt tak i det mentale og finne noen løsninger på sikt. 

Som en del av dette har jeg nå tenkt å ta en liten pause i denne sporten, så får vi se hva jeg gjør senere. 

Jeg kommer gjerne til å dømme Kreativ lydighet om jeg blir invitert til det, - men akkurat nå kjenner jeg null lyst til å starte selv. Det er en veldig rar følelse, men ikke til å ta feil av. 
Motivasjonsmangelen har jo ikke noe med resultatene å gjøre, for det har jo egentlig gått veldig bra hittil. Nelly har jo faktisk vært blant de 3 beste på hver konkurranse, unntatt i Gøteborg i mars da. Og det på tross av å være en dachs...😉

Det er andre ting. Og jeg vet nok innerst inne litt om hva jeg reagerer på og blir demotivert av, men det skal jeg ikke skrive her. Det skal jeg bearbeide oppe i det mentale i mitt eget hode. Det er nok nyttig med en liten ”vask” i tanker og følelser en gang i blant…


God vår!

lørdag 9. mars 2019

DogSymphosium 2019.

Jeg henger litt etter med oppdateringen av begivenheter, men det er jo ingen krise. Dette skrives uansett mest for egen hukommelse og inspirasjon:)

Helgen 2. – 3. Mars var jeg på årets Dog Symposium i Oslo. Det er alltid hyggelig med seminarer, selv om jeg opplever at det skal litt til for å få helt ”ny input” nå for tiden. Jeg har hørt mye før, liksom. Men det er definitivt alltid noe nytt å lære, særlig når en oppsøker litt andre arenaer enn man vanligvis "vanker i".  


Fordi jeg er mest interessert i kropp/helse og atferd, var nok Martin Fischer sitt foredrag om bevegelser og ikke minst bakgrunnsarbeidet til boka ”Dogs in motion” særlig interessant for meg. 


Boka er flott for en bevegelses - nerd som meg, og særlig med tanke på ekstramaterialet med (flerdimensjonale) filmer som ligger i boka, som viser et ganske stort antall hunderaser i bevegelse, filmet fra flere retninger. Filmene viser bevegelsene helt ned på muskel og skjelettnivå. 

Gjennom arbeidet har det kommet uventede ”svar” på hva som er normale bevegelser hos hund. Bl.a. viser det seg at selve ryggsøylen nesten ikke er i bevegelse (annet enn en svak balansering som knapt vises ved at pelsen vagger på ryggen) når hunden skritter eller traver, - og dermed motbeviser dette hva vi til nå ha trodd; at ryggsøylen til hunden fungerer á la en kjetting der hvert ledd påvirker det andre veldig mye under bevegelse. 
Eller, det er i alle fall det jeg lærte under min hundemassasje og fysioterapiutdannelse, - og det er jo allerede noen år siden jeg gikk den når sant skal sies… 
Derimot viste filmingen, relativt overraskende, at i skritt og trav er ryggsøylen nesten helt i ro (de har ikke kunnet forske på galopp enda, av praktiske årsaker), med bena mer som ”pendler” som beveger seg i en bane i forhold til kroppens midt - og tyngdepunkt. 
Et veldig energieffektivt bevegelsesmønster normalt sett, men også et bevegelsesmønster som gir konsekvenser. Bevegelser, som jo er en konsekvens av konstruksjonen, har innvirkning på ledd, ligament og muskulatur, - hvilket igjen påvirker effektivitet, funksjon og ikke minst slitasje.

Arbeidet med filmene viste at hundene bruker muskulaturen litt annerledes i skritt og trav enn det jeg har lært i alle fall, og det er visstnok flere forskjeller fra individ til individ i en rase mht. bevegelser, enn det er mellom rasene,- uansett benlengde. 
Veldig spennende!


Els Vidts holdt også et spesielt spennende foredrag, etter min interesse da. 
Hun er  opprinnelig fysioterapeut på humansiden, men jobber med hund/problematferd også. 
Els tok for seg balanse og kroppsbevissthet, og hvilken innvirkning det har på hundenes psyke, kort fortalt. 

Hun satte fokus på en ting jeg har tenkt litt på i den siste tiden, - hvor det jo er blitt så populært å bruke balanseballer, kavaletter etc. for alminnelig aktivisering og trening av hund. 
Els opplevde at hundene hadde bedre utbytte av å trene sin kroppsbevissthetsfølelse på et stødig underlag, og at det ga bedre effekt atferdsmessig. Hun tenkte (slik jeg forsto det) at dette kan ha sammenheng med at denne type trening er mer forenlig med hundens naturlige bevegelsesmønster. 

Trening av naturlig balanse og bevisstgjøring av bevegelse og ikke minst kroppsbevissthet på stabilt underlag har annen innvirkning (enn balansering på ustabilt underlag) på hjernens signalutsendelse til ryggmarg og nervebaner og likeledes mottak av informasjon fra kroppens nervebaner og til hjernen. Dette igjen har etter hennes mening (slik jeg forstår det), vist seg å ha innvirkning på hundens atferd og trygghetsfølelse. Rett (balanse)fokus i treningen har visstnok positiv innvirkning på problemstillinger som for eksempel utageringsproblematikk, frykt, aggresjon og stress generelt.  

Eds mente også at det er viktigst å fokusere på sakte bevegelser i (balanse)treningen, da hun opplevde at gjentagende trening av raske atferder á la hopp & sprett & tjohei (som jeg selv velger å kalle det…), ”vedlikeholdt” og/eller utviklet mer stress, frykt og ikke minst aggresjonstendenser i dagligsituasjoner. En interessant hypotese. 

En annen ting, som kom fram i diskusjoner etterpå (joda, det var mange som ble litt sånn ”what???Ikke trene balanse…?? Det er jo sååååå sunt og viktig forebyggende!!”) var at Els videre mente at vanntredemølle (og dels svømming) heller ikke har ”rett” effekt på kroppen, fordi det under slik trening riktignok bygges muskulatur, men uten det naturlige trykket på ledd og muskulatur som kroppsvekten gir. Hvilket igjen har sammenheng med hvilke signaler som overføres fra/til hjernen via nervebaner. Hun mente at vanntrening er effektivt i opptrening etter skader etc., men gir ikke nødvendigvis rett trening med hensyn til hundens nødvendige ”kroppsbevissthet”, og kroppsbevissthetes innvirkning på atferd. 

Totalt sett hadde hun en tankegang jeg finner veldig fornuftig. Og veldig forenlig med det jeg har lært om kropp. 
Kjempespennende. Dette vil jeg veldig gjerne lære meg mer av! 

Jeg tenker at jeg selv vil (uansett hva som viser seg å kunne bevises som fakta med tid og stunder) fortsette å hovedsakelig mosjonere hundene mine i skogsterreng fremfor å bruke mye tid på balanseballer etc. Intet vondt om balansetrening, - det er nyttig til sitt bruk, så absolutt. Og ikke minst veldig moro! Men helst bruker jeg nok likevel tiden i skog og mark for en mer helhetlig fysisk og mental opplevelse, både for hundene og meg selv!

Seminaret var alt i alt veldig trivelig og avslappende, med erfarne foredragsholdere, trivelig selskap (takk Renate og Stêpánka m/mann) og ikke minst god mat i lunsjen. Det er heldigvis oftere mulig å finne velsmakende og mettende vegetarmat nå for tiden, og det setter jo en ekstra positiv spiss på helgens opplevelse… !
Jeg ser allerede frem til neste års DogSymposium!



torsdag 28. februar 2019

Trening in progress...

Trening av småjentene (dachsene altså) er en ganske viktig del av hverdagen min. Jeg koser meg i prosessen og tar en dag av gangen. Det går ikke fort, men det går iallfall fremover. 

KONKURRANSETEST
Den 9. – 10. Februar hadde jeg satt meg som mål å dra på ”Gøteborgsrocken”, et dobbelstevne i kreativ lydighet. 
Tanken var å se hvordan småjentene taklet helt ny hall og miljø etter en forholdsvis krevende reise og overnatting på hotell etc. Det å trene på et nytt sted er jo helt annerledes enn å kunne ”prestere” i konkurranse på et nytt sted, og det må testes ut. 

Jeg ville også se om de forberedelser jeg har trent hundene i holdt i praksis før en konkurranse. 
Jeg foretrekker å trene slik at ting er mest mulig forutsigbart for mine hunder. Settingen på en konkurranse er jo stressende nok i seg selv, så et slikt sted er det siste stedet jeg vil gjøre nye ting med hundene. Jeg har isteden tro på at forutsigbarhet og gjenkjennbare rutiner gir større trygghet på sikt. 

En annen viktig ting var å få sjekket ut om jeg har nok energi til å takle det hele selv. Det krever litt å delta på stevner over flere dager, vet jeg. Og slikt er det vanskelig å få trent på uten å faktisk delta med alt det medfører. 

Det er faktisk 6 -7 år siden jeg konkurrerte i Sverige med mine daværende Pumier, så det oppleve hvordan ”svenskene” poengsetter program nå for tiden, er også en veldig nyttig erfaring for meg, både nå og på sikt. 

GØTEBORG 
Fredagen dro jeg ned, etter utrolig mye om og men. Jeg lurer tidvis på om det sitter en liten faen og ”spenner bein” på meg i alt jeg gjør innimellom? 
Men åkke som,- denne gang lot jeg meg ikke stoppe og kom endelig av gårde. Sånn ca 4 timer senere enn planlagt. Men jeg kom altså av gårde! Hah!!

Fredag kveld gikk jeg i seng kl. 20.30 og sov dønn til 07.30 dagen etter. Så jeg var rimelig sliten ja. 

Ryggen var ganske "knekt" etter en natt i hotellsenga, men klok av tidligere skade hadde jeg denne gangen med en treningsmatte. Så etter litt pilatesøvelser på gulvet var jeg nesten så ”god som ny”og klar for en ny dag lørdag (litt sen) morgen. 

Etter morgentrimmen var det ut på tur i øsende regnvær,- før jeg kledde hundene i varmedress, ga de frokost og deretter satte de i bilen slik at jeg selv kunne spise en kjapp frokost.
Så satte vi snutene mot Hundehallen. Etter flere feil – og omkjøringer (google er ikke løpende oppdatert på alle veiarbeider, nei!) kom vi (jeg og småjentene altså) omsider frem. 
Jeg kjente at det var lurt å ikke starte i konkurranse akkurat den dagen. 

Planen var å bruke dagen til å observere og trene litt med jentene en og en der inne, med alt det bråk og ståk som var der. Og konklusjonen var helt etter planen: null problem! 
En kan si mye rart om dachser, men særlig miljøberørte over tid, det er de heldigvis ikke!

LØRDAGSSAMLING
Lørdags kveld var det felles hyggelig middag med de norske damene. Og det ble litt senere i seng. Forberedt etter gårdagens ryggvondt, dro jeg nå overmadrassen av den andre senga og la den over på min seng, deretter la jeg de to ekstra hodeputene over den igjen, før jeg til slutt la en ekstra dyne over der igjen. Det ble å ligge som en vindsjev prinsesse på erten, - men jeg sov i alle fall godt. 
Med tre små dachsejenter optimistisk balanserende oppå magen min. 
Og bank i bordet, jeg hadde nesten ikke vondt i ryggen på morgenen!

KONKURRANSE
Søndag var den store testdagen. Nelly skulle debutere i kl 2, to konkurranser etter hverandre, og Dragana skulle debutere i kl. 1, to konkurranser etter hverandre. 

Jeg fokuserte på rutinene jeg har trent inn, og hundene responderte akkurat som jeg har trent på. 
Dessverre var jeg veldig sliten og tung i kroppen, ikke uventet riktignok, - men det gjør jo ting vanskeligere for meg. Og hundene selvsagt.  

Jeg synes uansett at det gikk ganske bra, selv om programmene helhetlig langt fra gikk som trent. Nelly var så klart ”best”, siden hun har mer erfaring med konkurransemiljø allerede. Dessuten er hun ganske god på å finne på ting selv dersom hun blir litt usikker, - hvilket gjør at det blir litt ”hurrameirundt” i programmet der jeg knoter litt med min egen kropp og balanse. Men heller det enn en hund som ikke synes det er gøy! Så jeg er veldig fornøyd med gullet mitt likevel jeg. 



Og Dragana…vel, - der må det definitivt mer trening til først! Hun kan bli like morsom som Nelly, men har en annen reaksjonsmåte når hun blir usikker. Istedenfor å tilby noe, blir hun heller passiv, skvetter unna eller begynner å snuse. Helt greit, da vet jeg det. Vi har klart å trene det nesten helt bort, men åpenbart ikke bra nok til å fungere på konkurranse. Å erfare hvordan hun er i en konkret konkurransesetting var jo hele poenget med å starte med henne her i Gøteborg, så dette var nyttig.

Jeg valgte å diske andre starten, med fokus på å belønne når hun selv "hentet seg inn" og fokuserte på meg. Jeg tror det vil gi henne positiv erfaring til senere. Målsetningen med å gå i ringen skal være å ha det GØY & trygt,  intet annet!



Og joda det er såklart litt trist når ting ikke går som trent, men det er jo også det som gjør ting så spennende med hundetrening: det dukker alltid opp nye ting å finne løsninger på. Så nå er planen klar: Mer trening!

Hovedfokuset var som nevnt om startrutinen holder i praksis, og om jeg har jobbet nok med utholdenheten i programmet. Konklusjonen er at startrutinen ser ut til å være god nok, - mens utholdenheten (med den type forstyrrelser som er inne i et slikt lokale) definitivt må trenes mer på. Det gleder jeg meg til å ta fatt på!
Så da er vårens plan under utarbeidelse;
Jeg skal skynde meg langsomt. Som vanlig:)

ETTERTID
På hjemveien fra Gøteborg oppdager jeg at Nelly har en liten hevelse under øyet. Ved nærmere undersøkelse ser jeg at p4 tanna (den største knusetanna) faktisk var brukket på langs og blitt betent. Det var vanskelig å se, men jeg kjente knekkflaten når jeg strøk over tanna, og sett fra undersiden kunne jeg observere nerven. 
Herregud! Er det mulig!? At jeg ikke har oppdaget det før? Og det på tross av at jeg pusser tenner på hundene. Himmel!!
Enda klarer disse hundene å overraske og forskrekke meg! 

Stakkar gullet mitt, hun må jo rett og slett ha gått med tannverk i flere dager uten at jeg har sett det i.o.m at det har satt seg betennelse!? 
Og attpåtil gjennomført to konkurranser på en dag i den tilstanden! Gud hjelpe. 
En skulle jo tro at hun ikke ville lekt og vært i form, men det har hun definitivt gjort, - så atferdsmessig var det ikke noe som fortalte meg at noe var galt. 
Men veldig galt har det likevel vært. Usj! 

Jeg må bare ta av meg hatten for den lille dachsen min altså. 
Tenk hva hun blir med på, på tross av hvor vondt hun må ha hatt det! 

Nå har jeg lært meg enda en ting; GJØR EN GRUNDIG HELSESJEKK FØR DU DRAR PÅ STEVNER! 
Heretter skal jeg ikke "bare" massere og kjenne gjennom kropp & muskler, nei, - jeg skal telle tenner, ta tempen og gjøre en grundig undersøkelse fra snutespiss til haletipp! Med lupe!!
Sånt skal IKKE skje igjen. 

Unnskyld Nelly, du er gullet over alle gull! 
Hva du gjør for matmora di er altså helt enestående!



Malvin 5 år!


Den 20. Januar ble Malvin hele 5 år. Jeg kaller han fremdeles dustefjerten, men med kjærlighet. 
På en sånn dag, kommer det litt tanker, så jeg vil lage en liten Malvin - oppsummering i anledning dagen. 

Først en innrømmelse:
Jeg var ekstremt skuffet og frustrert over Malvin de første 3 - 4 årene, men det er egentlig min egen skyld. Jeg var dum nok til å ha forventninger om at han skulle bli en konkurransehund, - men de forventningen ble noe så inderlig grundig slått i grus. Jeg måtte helt enket til slutt innse at det er rett og slett ikke alle såkalte ”brukshunder” som er skapt til å være noe annet enn en brukbar ”selskapshund”.

OM MALVIN
Malvin er den snodigste hunden jeg har hatt. Han er snill, kosete, ekstremt nysgjerrig og stikker bokstavelig talt nesegrevet (og det er langt!) i alt han ikke har noe med, - og han er sjarmerende alltid i veien der en går. Han er følsom (om enn ikke på de rette områdene) han er interessert i det han selv vil, - som når sant skal sies bare er mat og "damer". 

Malvin er fullstendig uimottakelig for å lære ting han ikke ser nytten i. Og jeg mener altså helt utrolig uimottakelig. Jeg har konkludert med at det rett og slett ikke finnes rom for to tanker samtidig i hans hode. To tanker får det til å koke i toppen, og det blir bare kaos. Det er enten eller. Ferdig snakka.

Jeg har analysert hans atferd opp og ned og i mente gjennom disse årene, - men seriøst sagt, det finnes ikke hans like! Hadde han vært menneske, ville jeg tenkt han hadde et eller annet uoppdaget syndrom. Han er rett og slett veldig, veeeldig rar, den hunden! 
Men snill, - det er han. Og veldig grei å ha med å gjøre, sånn stort sett. Når det ikke involverer at han må ha to tanker i hodet på en gang da.

Malvin er ganske sunn og frisk Collie. Bortsett fra tilbakevendende låsninger i bakparten som krever jevnlig behandling, da, - men de fleste hunder trenger jo behandling nå og da. Han tåler all slags mat, - noe jeg er utrolig takknemlig for. Det vet jeg at ikke er en selvfølge med Collies, for jeg har selv hatt en som bare ble 3 år, grunnet allergi og ekstreme mage/tarm problemer. Så der er jeg utrolig heldig. 

OPPSUMMERING
Jeg hadde altså veldig ambivalente følelser for Malvin veldig lenge, inntil jeg en dag tok en alvorsprat med meg selv og innså at jeg faktisk kan omplassere han dersom jeg ikke trives med han. Det ble på en måte et mentalt vendepunkt. Jeg slappet av. 
Og nei, jeg klarer ikke å omplassere han! Han er for spesiell faktisk. Jeg tror dessuten at han fort kan bli en såkalt problemhund i mindre kompetente hender, og det tar jeg ikke sjansen på. Jeg får aldri en sånn hund igjen. Og ikke vil jeg ha det heller. 
Men Malvin vil jeg fortsatt ha! Han er jo dustefjerten min. 

Litt barndomsminner:





Januar; MYDOG
Den 5. Januar satte jeg meg faktisk på toget til Gøteborg og fikk sett litt på MyDog. Jeg møtte valpekjøper Anna (som har Ramsa; datter av Katla/Felix, født -09) og hennes datter. Det var riktig hyggelig selskap! 

Selve oppholdet på MyDog ga meg imidlertid ikke samme opplevelse og glede som det en gang i tiden gjorde å gå på hundeutstilling. Når jeg tenker meg om er det lenge siden jeg har hatt udelt positive følelser på en egentlig…

Klok av tidligere erfaring (har vært på messen før), hadde jeg kledd meg forholdsvis lett denne gangen. Men straks jeg trådte inn i messeområdet holdt jeg vitterlig på koke bort likevel. Vel er jeg (muligens bare…) rundt starten av overgangsalderen, men dette var ikke ”bare” dette altså! Det var helt syyyykt varmt!

På slutten av dagen tittet jeg på temperaturmåleren på en av de mange sånne forferdelige hundebur (som folk kan sette hundene på vent inne i), og den viste 28 grader! 
Så…hvordan veldig mange hunder hadde det, - vel. Det var  fælt. Rett ut sagt. 
Jeg håper inderlig at temperaturen inne i messen endres til neste år, for hundenes skyld. 

På vår rundtur (på ca 4 timer) stoppet vi selvsagt og så på diverse hunder/raser, både rundt ringene og på stands. Jeg ble igjen bevisst at jeg kunne tenke meg flere raser; Mudi (definitivt nr 1), Kelpie, Aussie, Howavart (kommer ikke til å skje, alt for stor…),Welsh Corgi, Westgötaspets, (stor/mellom) Puddel +++. 
Jeg er vel egentlig uhelbredelig kronisk valpesyk. Og sånn er det. 

Jeg var der lørdag, og det er muligens den mest folketette dagen. Det var i alle fall så tett av folk at det ofte var vanskelig å komme frem. Selv uten hund. Og de med hund? Vel, det var flere kreative måter å få med seg hundene gjennom folkemengden kan jeg fortelle. Noen hyggelige måter, mange lite hyggelige måter, type strup, hal & dra… Uff.

Denne dagen fikk jeg et helt nytt syn på såkalte ”barnevogn” for hunder, eller Stroller som det heter. Tidligere må jeg innrømme at jeg har sett på det som litt tøysete, - men i denne settingen fikk jeg en helt annen mening. De hundene som ble fraktet rundt i disse vognene var overveiende mer avslappet og nysgjerrige fremfor stresset. Ikke så rart egentlig, da de nok opplevde mer ro og fred i sitt lille krypinn,- skjermet fra både stressede hunder og ikke minst nysgjerrige hender. 

Etter mye tenking frem og tilbake, har jeg besluttet å skaffe en slik Stroller til småjenterne! Både for å gi de et behagelig sted å oppholde seg i, med litt høyde over bakken (som i disse vinterdager er ganske verdifullt for små kropper, selv inne i en hall). En annen ting er at det vil gjøre det lettere og tryggere for meg å ”frakte de” trygt med tog/buss når det er nødvendig. For tidvis vil det bli nødvendig for min del. Og på toppen av det hele vil det gjøre at jeg slipper å bruke så mye energi på å bære diverse pikkpakk til og fra bilen og inn til treningsområdene. Det er jammen meg litt av hvert jeg drasser med meg på hundetreninger, når jeg tenker etter! 






BESØK
Etter utstillingen ble jeg med Anna hjem. Der fikk jeg både servert nyyydelig fiskesuppe, jeg fikk hilse og kose litt på Ramsa,- og ble deretter kjørt direkte til togstasjonen for hjemreise. Snakk om å føle seg som en prinsesse!

Det er ikke mange tog å velge mellom til/fra Gøteborg, men det holder. Jeg skal definitivt notere meg til en annen gang at tog er et godt alternativ. Så lettvint! Men det er bare en ting jeg må sjekke først; noen fortalte at det kun er lov å ta med to hunder pr. person på tog i Sverige(?). Det kan jo være en ”festbrems” med tanke på at jeg har med (minst) tre….
Nåvel, det må jeg sjekke opp. 

HUNDEHALL & TRENING
Andre uken i januar leide jeg Meneo hundehall i Rakkestad noen timer. Hallen er ikke stor, men den er slett ikke dum. Jeg fikk gjort mye nyttig trening på dette rommet, og kommer nok utvilsomt tilbake en gang eller to senere. 
Men litt langt var det å kjøre hjemmefra meg da. Eller mer rettferdig sagt, det føltes litt langt å kjøre, i snøføyka og på landeveiene. Det føles sikkert mye bedre på sommerføre. Men da har jeg jo i grunnen plenty treningsplasser selv… 
Uansett, Meneo hundehall er definitivt et alternativ å prøve for den som trenger å trene på litt variable steder!






KREATIV KJØRING
Lørdag 12. Januar skulle jeg til Drammen på trening og felles ”Lucky Dip” med folk i Kreativ lydighet- miljøet. Jeg hadde laget en stort fat med lakselefseruller (vi skulle alle ha med litt mat til felles koldtbord), og gledet meg stort. Jeg satte meg & småjentene i bilen, og kom helt ut på E6…. Der var det full stopp! 
Køen var endeløs pga. en ulykke. På en strekning som vanligvis tar 1 min maks, sto jeg i kø rundt halvannen time. Da jeg endelig kom frem til første avkjøring, satte jeg derfor nesa hjemover igjen. Jeg orket bare ikke å sitte i kø et sekund til. Særlig når det på nettet meldtes om kø helt forbi Moss også.  
Så da det ble hjemmekveld med yngstesønnen og en haug lakselefseruller isteden. Og lakselefseruller til både søndag og mandagens lunsj. 
Nå har jeg ikke lyst på lakselefseruller på en stund, faktisk.



AGILITYFLORA
Den siste uken har jeg ikke vært i form, men sånn er det i perioder. Ingen krise. Jeg har alt jeg trenger, bortsett fra energi når det inntreffer, - og den kommer uansett kun når kroppen er klar. Jeg har lært meg sånn noenlunde å bare akseptere ting som de er. Det har tatt 13 år, men nå tar jeg det mest på strak arm. Synes jeg selv da. 

Bakdelen med å bli dårlig, er at avtaler må utsettes eller i verste fall avlyses. Jeg gikk bla. på et hyggelig og bra Agilitykurs med Flora. Men jeg har uflaks med det å gå på kurser selv. Det blir alltid en gang eller flere der jeg ikke kan dra pga. formen, om jeg aldri så mye vil. Og det er frustrerende. En verre ting er at det kan oppfattes negativt av den som holder kurset, og det synes jeg er synd og litt ubehagelig. 
Nåvel, jeg får liksom ikke gjort noe med det heller, før jeg er på beina og ”fit for fight” igjen.  
Vi skal nok få tatt igjen det tapte på en eller annen måte. Jeg får det jo alltid til. Det tar bare litt mer tid.

KLUBBVERV
Jeg sitter i Kompetansegruppa i Kreativ lydighet, og i Norske Dachshundklubbers forbund gr. Østfold som styremedlem. Jeg synes det er hyggelig å kunne bidra der jeg kan, samtidig medgir jeg at det til tider kan bli mer å gjøre enn jeg egentlig har lyst på. 

Nå har jeg bl.a. brukt en del tid på å skrive et utkast til nye prøveregler i Kreativ lydighet, samt del 2 og 3 av Trikseprøvene. Det har vært ganske krevende, men veldig givende også. 

Og det var i grunn det jeg rakk i januar:) 

mandag 31. desember 2018

5 år siden sist....


...og jeg tenkte vel bestemt at det ikke er noen vits i å skrive blogg mer. I juleferien satt jeg imidlertid å leste litt gamle innlegg, og opplevde det godt å se tilbake på det som har vært. Det å se/gjenoppleve de gode stundene med mine "gamle hunder" og det livet vi levde, var hyggelig. Tross alt annet som også skjedde.

Så, etter å ha tenkt litt frem og tilbake, har jeg bestemt meg for å skrive litt igjen, - tenkt som en liten dagbok/inspirasjon til meg selv. Det er egentlig utrolig praktisk å lese hva som var, og samtidig se både bilder og filmer man la ut for flere år siden. Det blir jo unektelig mer hyggelig enn å se notater i en bok i skuffen liksom. Så derfor...:)

Jeg har ikke som mål å skrive for noen andre enn meg selv. Bare la det som "faller meg inn" rables ned etter hvert som tiden går.
Jeg har lyst til å starte med en aldri så liten oppsummering av året 2018, men først en liten digresjon.

BAKGRUNN
De siste årene har jeg slitt med motivasjonen på flere områder både av helsemessige årsaker, og fordi jeg nok fikk alt for mye negativt i mitt "personlige hundeliv". Jeg har vært nødt til å gå "i kjelleren" og virkelig rydde opp mentalt, for å si det slik. Og jeg har etter det vært ytterst bevisst på å fokusere på alt det positive i tilværelsen. Det er jo heldigvis mest av det, og det er jeg inderlig takknemlig for!

Som en del av dette har jeg holdt nøye oversikt over dagsformen min de siste 3 årene. Dette har jeg gjort mest for å unngå å sette meg mål og forme ønsker som likevel ikke er realistiske å oppnå, og dermed skape meg flere skuffelser, - som jeg definitivt ikke trenger.
Denne prosessen har hjulpet meg til å skape forsiktige målsetninger, - og sett tilbake de siste årene, kan jeg med tilfredshet og glede konstatere at jeg har nådd mine forsiktige mål og ønsker! Faktisk!

(HUNDE)LIVET I DAG
Det har vært store endringer i min hundehverdag, som jo er en storpart av mitt liv. Hund har alltid vært både hobby og jobb, - mest jobb egentlig. I dag er det mest hobby, og littegranne jobb. Og jeg er fornøyd med det. Det gir meg mulighet til å bli bedre og få mer stabilt kontroll over helsa etter borreliainfeksjonen jeg fikk i 2006. Det mest hårete målet jeg har totalt sett er å bli helt frisk igjen fra denne erfaringen.

DACHS
Jeg har gått tilbake til dachshundrasen etter noen få år uten. Etter mye grunning på meningen med det meste (i hundelivet), kom jeg frem til at dachs faktisk er den eneste rasen der jeg har vært fornøyd med ALLE individene jeg har hatt. Og jeg har hatt mange dachser siden min aller første fra 1981.

Av erfaring vet jeg at Dachsen er holdbar, stort sett sunn og frisk, normalt veldig hyggelig mentalt, og generelt svært lite redd for "livets utfordringer" som lyder og annet som mange hunderaser reagerer negativt på. Den er humoristisk, leken og full av egenrådige påfunn. Den er også selvstendig, men har samtidig et stort behov for nærhet og flokktilhørighet, hvilket er en stor fordel i mange dagligdagse situasjoner. Og den er utrolig praktisk å ha med seg på tur. Ikke tar den mye plass, ikke er den kranglete om plassen, og det er plass til en hel flokk av den i senga...

Den er ikke en rase en velger om en sikter mot VM i hundesport, - men det har jeg likevel aldri gjort. Jeg eier ikke konkurranseinstinkt, selv om jeg forsøker å innbille meg det aldri så mye...
Dog synes jeg det er gøy å delta på konkurranser, både for utfordringen, utviklingen og læringens del.

Jeg blir rett og slett alltid glad av å være med og/eller trene med jentene mine uansett hvordan formen i utgangspunktet er. Og bare det forteller meg at jeg har valgt rett. Hundehold skal være hyggelig og gledelig. Og det er det i dag, hvilket er jeg så takknemlig for!

HUNDENE MINE I DAG
Jeg har 3 små dachsjenter hjemme:

Nelly, snart 4 år:


Dragana, 3 år:


Flora, 1,5 år:

Og så har jeg jo selvsagt enda min kjære dustefjert av en fjompenisse - godgutt, Malvin korthårscollie på snart 5 år:

Han fungerer som maskot i hverdagen og en god medhjelper på de kurs og treninger jeg fremdeles holder (i regi av Dyreatferdssenteret a/s).

2018 - EN KORT OVERSIKT
Jag entret 2018 med en ganske så stor glede og stolthet over Nelly, som faktisk ble Årets Heelwork to music hund Kl. 1 i 2017!
Ikke så stort for hvermansen riktignok, men et stort mål oppnådd for egen del!



VINTER
Det ble litt kurs på vinteren, som inspirasjoninput. Anna Larsson er en av mine favoritter innen hundetrening, mye fordi hun er en av de få som makter å holde et utrolig stabilt nivå på sine hunder over flere år. I slutten av januar var jeg og småjentene med som observatør på kurs med henne.


Det ble litt utfordringer med kropp og helse utover vinter/våren, men det var jeg mentalt forberedt på. Dessverre måtte jeg avlyse et dommeroppdrag, men det er også alt jeg har "gått glipp av" i år.

VÅR
I april tok jeg igjen med småjentene på nye opplevelser, denne gang et kurs i den nye sporten Barn Hunt. Det ble ikke mer av dette i år, men mulig jeg tar det opp i løpet av 2019. En skal jo rekke alt også liksom...

I april leide Villhunden hundeskole inn Vanda Gregorova til å holde Kreativt kurs her i Råde. Jeg opplevde det nyttig og hyggelig, og jeg liker instruktører og hundetrenere som faktisk kan trene annet enn gjeterhunder ekstra godt.

I starten av mai deltok jeg på et fagseminar i Rehabilitering. Det var ekstra spennende fordi jeg faktisk ikke har praktisert særlig med rehabilitering på årevis, så jeg var spent på om jeg kom til å henge med. Det gikk heldigvis veldig fint, og jeg både innså at jeg kan mer enn jeg husker at jeg kan,- og jeg lærte enda mer nyttig. Som vel mest av alt kommer egne hunder til gode, - men hvem vet hva fremtiden bringer...

SOMMER
I løpet av forsommeren deltok jeg med Nelly i Freestyle kl 1, på 3 stevner totalt. Vi fikk 1.pr på alle og kom bland de to beste alle gangene. Det kjennes helt utrolig! Spesielt med tanke på at jeg knapt fikk trent halvparten av det jeg planla før stevnene! Men det holdt likevel og bekrefter overfor meg selv at min "treningsplan" fungerer overraskende godt i alle fall. Det er motiverende!

Med dette fikk Nelly også sin mellomtittel i FS kl.1, og enda et personlig mål ble oppnådd!


På forsommeren var det også en utmerket og kjempekoselig Kreativ leir i Lunde. Været var enestående, deltakerne kjempehyggelige og arrangørene hadde gjort et ypperlig stykke arbeid på alle måter. Alt lå til rette for noen helt fantastiske dager.
Med et par ekstra dyner å ligge på var selv senga på vandrerhjemmet god, så dette er et minne jeg setter stor pris på!

I Juli fikk jeg gleden av å bistå under en valpefødsel, der 5 fantastiske Border Collie valper ble født. Hadde jeg ikke hatt Malvin ville nok en av de havnet her i huset, men det finnes grenser for hvor mange hunder selv jeg kan ha... Og Malvin kan jeg jo ikke erstatte. Tro meg. Hans like finnes ikke!

Alle de små fikk gode hjem vet jeg, noen endog hos internasjonalt velkjente og kreative hundetrenere. En dag vil jeg sikkert sitte med en liten sånn følelse i hjertet når jeg ser direktesendinger fra bl.a VM og Crufts, og tenke at "den hunden der (som vant VM...?!) ja, den tok faktisk jeg imot da den ble født!". Og så vil jeg sikkert gråte litt og kjenne på takknemlighet over opplevelsen.

HØST
Få uker etter denne fantastiske hendelsen, nærmere bestemt den 2.oktober, fikk jeg selv oppleve valpekull igjen. Etter hele 9 års venting. Det var stort for meg. Og høsten gikk stort sett med til å kose meg med de små vidundrene.

Det ble to flotte tisper, som har fått sine nye fantastiske hjem.

Om alt går slik jeg håper mht helse og temperament, skal jeg få lov til å ha et kull på hver av de om noen år. Frem til da skal jeg følge de på sidelinjen og glede meg over hvordan de utvikler seg. Uansett hvordan det blir med de, så er de to fantastisk fine små jenter!

I høst ble også Dyreatferdssenteret a/s formelt stiftet. Vi er 4 damer med samme visjoner mht til trening og håndtering av dyr, som nå har gått sammen om en felles målsetning. Jeg er egentlig en liten del av dette, men viktig likevel håper jeg, - og ser frem til hva vi kan få til i et fellesskap fremover. Jeg har stort sett alltid jobbet alene, så å få kolleger og samarbeidspartnere på ordentlig er nytt, spennende og veldig gledelig for meg. Selv om jeg altså jobber veldig lite i dag.

OPPSUMMERING
Vel, det var i store trekk det som hendte i 2018. Selvsagt var det andre ting også, men alt får ikke plass på en side.

FREMTID
Nå står 2019 på terskelen og jeg er bare spent og forventningsfull over hva året bringer. Jeg har jo noen målsetninger, men ingenting er "skrevet i stein". Jeg tar dagene som de kommer, holder på rutinene som er positive for meg og bygger bit for bit opp grunnmuren for kommende hendelser.
Livet byr nok på utfordringer fremover også, men jeg føler en behagelig ro og positiv forventning.

Jeg ønsker alle som leste dette et riktig fantastisk og positivt 2019!


lørdag 28. juni 2014

Bloggen er nå flyttet til Rådehunds hjemmeside: http://www.raadehund.no/#!carolas-blogg/c8vx
Der vil det komme enkle oppdateringer som informerer og kanskje engasjerer.


Filmer fra/for kurs, om mine hunder og deres trening er oversiktlig lagt inn på min YouTube - kanal:https://www.youtube.com/user/zebogfelixhtm


Dette er mest sannsynlig siste innlegg i denne bloggen.
Velkommen til den neste!





søndag 15. juni 2014

Snart midtsommer jo!

Himmel og hav som tiden flyr av gårde!
Hverdagslydighetskurset og K9  - kurset avsluttet uken som var.
Her er i alle fall noen bilder fra K9 - kurset:

Marie og Aela på bane:

 Torild og Mille:

  Kjøretøysøk:


  Innlæring av sitt - markering:



Ja, da håper jeg at vi samles til treninger ut over sensommeren og høsten!

Et nytt K9 - kurs er for øvrig allerede satt opp fra august:)

Katla har fremdeles løpetid og blør friskt.
Jeg begynner nok å bli litt bekymret, men hun virker i ok form enda, - selv om hun er litt småslapp.
Jeg passer godt på, og ser nok for meg at det nå er på tide å tenke på kastrasjon.
Hun er 7 år og skal uansett aldri ha noen "småttiser".
Ikke verdt å "gamble" med at hormonene ordner opp, for det har de jo faktisk ikke gjort hittil.
Snarere tvert i mot vil jeg nok si....
Hm!

Malvin har fått like mye sosialisering og trening "som vanlig".
Han er veldig flink, ivrig og treningsvillig:)
Men kanskje litt vel glad i å slappe av.
Og akkurat som meg trenger han litt tid på å "få kroppen i gang" etter hvile.
Jeg må mange ganger le når jeg skal ha han ut av bilen etter en kjøretur.
Da ligger han bare såååå godt!
Han strekker seg, og grynter, og vrir seg, og slikker meg, og koser, - og virkelig gjør et stort nummer av å måtte reise seg opp og gå ut av bilen.
Veldig sjarmerende!

Malvin:
" Hææ! Gå ut av bilen allerede??
Nei hei, jeg vil sove litt til jeg altså, jeg ligger såååå godt!!"

 
Det er i alle fall ingen tvil om at det "nye" hundeburet falt i god smak!:)
 
Sommerdagene vi har dette året er jo helt "mot normalt", - men helt fantastiske!
Jeg går mest turer langs vannet og på skyggefulle skogsstier for hundenes del, og på den måten blir det en del kjøring til ukjente steder også:)
 



Malvin er vel (enda)  ikke akkurat den fødte badenymfe, men han synes det er veldig gøy å fiske opp godbiter av vannet.
Så lenge vannet ikke går lenger enn opp til magen i alle fall.




I går var vi på Rallystevne og miljøtrente.
Det ble mye fin trening, - og jeg må si at enten er jeg en god hundetrener, eller så er Malvin bare en veldig lettlært hund...
Forhåpentligvis stemmer begge deler!:)
Ha ha!:)

 

 
I morgen har jeg kurs i området ved Tunevannet i Sarpsborg kl. 18.00.
Siden det kun er et par som kommer på kurset, ønsker jeg velkommen til deg som vil trene litt som forstyrrelse for oss!:)

Til sist vil jeg allerede nå nevne at jeg fra høsten og frem til jul har satt opp fast treningstid hver fredag fra kl. 17.00.
Tanken er at flere kan trene på forskjellig; LP, Rally, K9 og t.o.m. blodspor skulle gå fint, i alle fall med litt organisering i forkant.
Sett gjerne av fredagskveldene i kalenderen allerede nå, så kan forhåpentligvis flere av oss se frem til konstruktive og utviklende treninger hele høst og vintersesongen!:)

Da ønsker jeg deg riktig flott uke med masse solskinn og godt humør!

søndag 8. juni 2014

Uken før pinse....

...har vært preget av positive kurskvelder, fin trening og god fremgang:) Jeg er veldig fornøyd med det meste, og eneste "skjær i sjøen" er vel egentlig at Katla nå plutselig har fått løpetid.
Etter hele 5 år!
Det er mildt sagt uventet, men samtidig forstår jeg jo nå hvorfor hun har vært litt "ustabil" i humøret i det siste.
Vel vel, får håpe alt går fint og at det ikke blir noe trøbbel i etterkant av løpetiden selv om det er lenge siden hormonene "funket riktig".
Hmm.

 
Fredag var det allerede nest siste gangen på K9 - nosework kurset, og jeg må si at deltakerne altså er helt utrolig flinke!:)
Denne dagen hadde jeg lagt  ut duft på 5 forskjellige "poster", utendørs og innendørs, og samtidig lagt inn litt høyde på noen av postene.  Dette fikset hundene helt glimrende!

Jajaminnsann, jeg mener bestemt at alle deltakerne er på god vei til å bli klare til første norske konkurranse til høst/vinteren, dersom de fortsetter å trene slik som dette!:)

Gjenstandssøk:
Utendørssøk i litt høyde.



Innendørssøk.

Andre utendørssøk med litt  høyde.  
 


Etter kurset tok jeg hundene med og kjørte opp i skogen.
Der fikk de løpe litt fra seg etter en lang og varm dag med venting på meg.
Jeg hadde nemlig tilbrakt store deler av formiddagen hjemmefra, fordi jeg måtte kjøpe et nytt (brukt) bilbur. Malvin har nemlig truet med å vokse seg ut av det gamle bilburet en god stund nå:)
Og siden gode bilbur ikke vokser på trær måtte jeg kjøre et stykke for å få tak i den burtypen som jeg ønsket, - og som også var til en noenlunde overkommelig pris.
Det er dyrt med utstyr til hund!

Vel hjemme igjen fra skogsturen, trente jeg en fin økt med hver og en på K9 - nosework.
Selv Malvin, som kun er blitt introdusert for duften èn gang gjorde en overraskende fin "jobb", og fant alle "postene"! Selv om jeg neppe tror at han helt forsto hva han drev med, - men gøy var det tydeligvis:)

Fredagskvelden på sofaen deretter ble "innviet" med veldig god samvittighet!

 
Sååå sliten blir man etter tur og trening på noe helt nytt altså..:)
 
Men Tv - titting er jo tidvis litt interessant da...
 
Lørdag var det meningen at jeg skulle til Sandefjord på Rallystevne, men jeg kjente allerede på fredagskvelden at det neppe var noen god ide. Jeg kjente meg dessverre fryktelig sliten.
Heldigvis sendte jeg en sms til stevneleder med beskjed rett før jeg la meg, for stor var overraskelsen min da jeg våknet opp kl. 10.30 på lørdags morgen...!!??
Jeg pleier da virkelig ikke å sove så lenge, så jeg må nok ha vært ganske utslitt ja!
 
Litt småsur sto jeg opp, for jeg er dessverre litt sånn at jeg irriterer meg grenseløst over meg selv når jeg ikke klarer/orker det jeg har planlagt.
Men da jeg oppdaget blodflekker på gulvet fikk jeg annet å tenke på.
Jeg hadde ikke en tanke på at det kunne være Katla som har fått løpetid, så alle hundene fikk seg en grundig sjekk både her og der før jeg med stor forbauselse faktisk skjønte sammenhengen.
At Katla, etter over fem år, hadde fått løpetid..?!
Hææ??
Ja ja. Sånn er det.
 
Jeg lurer litt på hvordan det skal bli med de stevnene jeg har planlagt med Katla til kommende helg..?
Uansett, det er ikke annet å gjøre enn å ta en dag av gangen, så får jeg se hvordan Katla blir.
Hun har hatt to løpetider i sitt liv, og begge gangene ble hun en helt annen og svært lite trenbar hund, - så vel, ja, - jeg får bare se det an.
Hormoner kan man jo uansett ikke diskutere med!:)
 
I dag fikk hundene hvert sitt store frosne elgbein å gnage på i solsteiken.
Malvin har for tiden knapt tenner igjen, men er veldig interessert i å gnage på alt han kommer over, slik tannfellingsperioden jo gjerne er.
Jeg er nok redd for at både hushjørnet og deler av trappen bak huset har fått noen minner fra skarpe valpetenner....
Håper snille mannen min tar det med et smil når han oppdager det!:)
 
 
I morgen ser jeg frem til trivelig trening her i godværet. Da noen av oss damer samles til litt trening på Kreativ lydighet:)
På kvelden setter jeg nok opp en liten Rallybane også.
For den som er interessert i det...
 
Ha en fortsatt strålende pinse!
 
 

April

ÅRETS FØRSTE KREATIVE STEVNE Mars ble avsluttet med at jeg var med på å arrangere Kreativt stevne i Drammen.  Jeg var også speaker fo...