Caærolas dachsliv

Trening av småjentene (dachsene altså) er en ganske viktig del av hverdagen min. Jeg koser meg i prosessen og tar en dag av gangen. Det går ikke fort, men det går iallfall fremover.  KONKURRANSETEST Den 9. – 10. Februar hadde jeg satt meg som mål å dra på ”Gøteborgsrocken”, et dobbelstevne i kreativ lydighet.  Tanken var å se hvordan småjentene taklet helt ny hall og miljø etter en forholdsvis krevende reise og overnatting på hotell etc. Det å trene på et nytt sted er jo helt annerledes enn å kunne ”prestere” i konkurranse på et nytt sted, og det må testes ut.  Jeg ville også se om de forberedelser jeg har trent hundene i holdt i praksis før en konkurranse.  Jeg foretrekker å trene slik at ting er mest mulig forutsigbart for mine hunder. Settingen på en konkurranse er jo stressende nok i seg selv, så et slikt sted er det siste stedet jeg vil gjøre nye ting med hundene. Jeg har isteden tro på at forutsigbarhet og gjenkjennbare rutiner gir større trygghet på sikt.  En

Den 20. Januar ble Malvin hele 5 år. Jeg kaller han fremdeles dustefjerten, men med kjærlighet.  På en sånn dag, kommer det litt tanker, så jeg vil lage en liten Malvin - oppsummering i anledning dagen.  Først en innrømmelse: Jeg var ekstremt skuffet og frustrert over Malvin de første 3 - 4 årene, men det er egentlig min egen skyld. Jeg var dum nok til å ha forventninger om at han skulle bli en konkurransehund, - men de forventningen ble noe så inderlig grundig slått i grus. Jeg måtte helt enket til slutt innse at det  er  rett og slett ikke alle såkalte ”brukshunder” som er skapt til å være noe annet enn en brukbar ”selskapshund”. OM MALVIN Malvin er den snodigste hunden jeg har hatt. Han er snill, kosete, ekstremt nysgjerrig og stikker bokstavelig talt nesegrevet (og det er langt!) i alt han ikke har noe med, - og han er sjarmerende alltid i veien der en går. Han er følsom (om enn ikke på de rette områdene) han er interessert i det han selv vil, - som når sant skal sie

Januar; MYDOG Den 5. Januar satte jeg meg faktisk på toget til Gøteborg og fikk sett litt på MyDog. Jeg møtte valpekjøper Anna (som har Ramsa; datter av Katla/Felix, født -09) og hennes datter. Det var riktig hyggelig selskap!  Selve oppholdet på MyDog ga meg imidlertid ikke samme opplevelse og glede som det en gang i tiden gjorde å gå på hundeutstilling. Når jeg tenker meg om er det lenge siden jeg har hatt udelt positive følelser på en egentlig… Klok av tidligere erfaring (har vært på messen før), hadde jeg kledd meg forholdsvis lett denne gangen. Men straks jeg trådte inn i messeområdet holdt jeg vitterlig på koke bort likevel. Vel er jeg (muligens bare…) rundt starten av overgangsalderen, men dette var ikke ”bare” dette altså! Det var helt syyyykt varmt! På slutten av dagen tittet jeg på temperaturmåleren på en av de mange sånne forferdelige hundebur (som folk kan sette hundene på vent inne i), og den viste 28 grader!  Så…hvordan veldig mange hunder hadde det, -