Caærolas dachsliv

...og jeg tenkte vel bestemt at det ikke er noen vits i å skrive blogg mer. I juleferien satt jeg imidlertid å leste litt gamle innlegg, og opplevde det godt å se tilbake på det som har vært. Det å se/gjenoppleve de gode stundene med mine "gamle hunder" og det livet vi levde, var hyggelig. Tross alt annet som også skjedde. Så, etter å ha tenkt litt frem og tilbake, har jeg bestemt meg for å skrive litt igjen, - tenkt som en liten dagbok/inspirasjon til meg selv. Det er egentlig utrolig praktisk å lese hva som var, og samtidig se både bilder og filmer man la ut for flere år siden. Det blir jo unektelig mer hyggelig enn å se notater i en bok i skuffen liksom. Så derfor...:) Jeg har ikke som mål å skrive for noen andre enn meg selv. Bare la det som "faller meg inn" rables ned etter hvert som tiden går. Jeg har lyst til å starte med en aldri så liten oppsummering av året 2018, men først en liten digresjon. BAKGRUNN De siste årene har jeg slitt med motivasjonen