...og jeg tenkte vel bestemt at det ikke er noen vits i å skrive blogg mer. I juleferien satt jeg imidlertid å leste litt gamle innlegg, og opplevde det godt å se tilbake på det som har vært. Det å se/gjenoppleve de gode stundene med mine "gamle hunder" og det livet vi levde, var hyggelig. Tross alt annet som også skjedde.
Så, etter å ha tenkt litt frem og tilbake, har jeg bestemt meg for å skrive litt igjen, - tenkt som en liten dagbok/inspirasjon til meg selv. Det er egentlig utrolig praktisk å lese hva som var, og samtidig se både bilder og filmer man la ut for flere år siden. Det blir jo unektelig mer hyggelig enn å se notater i en bok i skuffen liksom. Så derfor...:)
Jeg har ikke som mål å skrive for noen andre enn meg selv. Bare la det som "faller meg inn" rables ned etter hvert som tiden går.
Jeg har lyst til å starte med en aldri så liten oppsummering av året 2018, men først en liten digresjon.
BAKGRUNN
De siste årene har jeg slitt med motivasjonen på flere områder både av helsemessige årsaker, og fordi jeg nok fikk alt for mye negativt i mitt "personlige hundeliv". Jeg har vært nødt til å gå "i kjelleren" og virkelig rydde opp mentalt, for å si det slik. Og jeg har etter det vært ytterst bevisst på å fokusere på alt det positive i tilværelsen. Det er jo heldigvis mest av det, og det er jeg inderlig takknemlig for!
Som en del av dette har jeg holdt nøye oversikt over dagsformen min de siste 3 årene. Dette har jeg gjort mest for å unngå å sette meg mål og forme ønsker som likevel ikke er realistiske å oppnå, og dermed skape meg flere skuffelser, - som jeg definitivt ikke trenger.
Denne prosessen har hjulpet meg til å skape forsiktige målsetninger, - og sett tilbake de siste årene, kan jeg med tilfredshet og glede konstatere at jeg har nådd mine forsiktige mål og ønsker! Faktisk!
(HUNDE)LIVET I DAG
Det har vært store endringer i min hundehverdag, som jo er en storpart av mitt liv. Hund har alltid vært både hobby og jobb, - mest jobb egentlig. I dag er det mest hobby, og littegranne jobb. Og jeg er fornøyd med det. Det gir meg mulighet til å bli bedre og få mer stabilt kontroll over helsa etter borreliainfeksjonen jeg fikk i 2006. Det mest hårete målet jeg har totalt sett er å bli helt frisk igjen fra denne erfaringen.
DACHS
Jeg har gått tilbake til dachshundrasen etter noen få år uten. Etter mye grunning på meningen med det meste (i hundelivet), kom jeg frem til at dachs faktisk er den eneste rasen der jeg har vært fornøyd med ALLE individene jeg har hatt. Og jeg har hatt mange dachser siden min aller første fra 1981.
Av erfaring vet jeg at Dachsen er holdbar, stort sett sunn og frisk, normalt veldig hyggelig mentalt, og generelt svært lite redd for "livets utfordringer" som lyder og annet som mange hunderaser reagerer negativt på. Den er humoristisk, leken og full av egenrådige påfunn. Den er også selvstendig, men har samtidig et stort behov for nærhet og flokktilhørighet, hvilket er en stor fordel i mange dagligdagse situasjoner. Og den er utrolig praktisk å ha med seg på tur. Ikke tar den mye plass, ikke er den kranglete om plassen, og det er plass til en hel flokk av den i senga...
Den er ikke en rase en velger om en sikter mot VM i hundesport, - men det har jeg likevel aldri gjort. Jeg eier ikke konkurranseinstinkt, selv om jeg forsøker å innbille meg det aldri så mye...
Dog synes jeg det er gøy å delta på konkurranser, både for utfordringen, utviklingen og læringens del.
Jeg blir rett og slett alltid glad av å være med og/eller trene med jentene mine uansett hvordan formen i utgangspunktet er. Og bare det forteller meg at jeg har valgt rett. Hundehold skal være hyggelig og gledelig. Og det er det i dag, hvilket er jeg så takknemlig for!
HUNDENE MINE I DAG
Jeg har 3 små dachsjenter hjemme:
Nelly, snart 4 år:
Dragana, 3 år:
Flora, 1,5 år:
Og så har jeg jo selvsagt enda min kjære dustefjert av en fjompenisse - godgutt, Malvin korthårscollie på snart 5 år:
2018 - EN KORT OVERSIKT
Jag entret 2018 med en ganske så stor glede og stolthet over Nelly, som faktisk ble Årets Heelwork to music hund Kl. 1 i 2017!
Ikke så stort for hvermansen riktignok, men et stort mål oppnådd for egen del!
VINTER
Det ble litt kurs på vinteren, som inspirasjoninput. Anna Larsson er en av mine favoritter innen hundetrening, mye fordi hun er en av de få som makter å holde et utrolig stabilt nivå på sine hunder over flere år. I slutten av januar var jeg og småjentene med som observatør på kurs med henne.
VÅR
I april tok jeg igjen med småjentene på nye opplevelser, denne gang et kurs i den nye sporten Barn Hunt. Det ble ikke mer av dette i år, men mulig jeg tar det opp i løpet av 2019. En skal jo rekke alt også liksom...
I april leide Villhunden hundeskole inn Vanda Gregorova til å holde Kreativt kurs her i Råde. Jeg opplevde det nyttig og hyggelig, og jeg liker instruktører og hundetrenere som faktisk kan trene annet enn gjeterhunder ekstra godt.
I starten av mai deltok jeg på et fagseminar i Rehabilitering. Det var ekstra spennende fordi jeg faktisk ikke har praktisert særlig med rehabilitering på årevis, så jeg var spent på om jeg kom til å henge med. Det gikk heldigvis veldig fint, og jeg både innså at jeg kan mer enn jeg husker at jeg kan,- og jeg lærte enda mer nyttig. Som vel mest av alt kommer egne hunder til gode, - men hvem vet hva fremtiden bringer...
SOMMER
I løpet av forsommeren deltok jeg med Nelly i Freestyle kl 1, på 3 stevner totalt. Vi fikk 1.pr på alle og kom bland de to beste alle gangene. Det kjennes helt utrolig! Spesielt med tanke på at jeg knapt fikk trent halvparten av det jeg planla før stevnene! Men det holdt likevel og bekrefter overfor meg selv at min "treningsplan" fungerer overraskende godt i alle fall. Det er motiverende!
Med dette fikk Nelly også sin mellomtittel i FS kl.1, og enda et personlig mål ble oppnådd!
På forsommeren var det også en utmerket og kjempekoselig Kreativ leir i Lunde. Været var enestående, deltakerne kjempehyggelige og arrangørene hadde gjort et ypperlig stykke arbeid på alle måter. Alt lå til rette for noen helt fantastiske dager.
Med et par ekstra dyner å ligge på var selv senga på vandrerhjemmet god, så dette er et minne jeg setter stor pris på!
I Juli fikk jeg gleden av å bistå under en valpefødsel, der 5 fantastiske Border Collie valper ble født. Hadde jeg ikke hatt Malvin ville nok en av de havnet her i huset, men det finnes grenser for hvor mange hunder selv jeg kan ha... Og Malvin kan jeg jo ikke erstatte. Tro meg. Hans like finnes ikke!
Alle de små fikk gode hjem vet jeg, noen endog hos internasjonalt velkjente og kreative hundetrenere. En dag vil jeg sikkert sitte med en liten sånn følelse i hjertet når jeg ser direktesendinger fra bl.a VM og Crufts, og tenke at "den hunden der (som vant VM...?!) ja, den tok faktisk jeg imot da den ble født!". Og så vil jeg sikkert gråte litt og kjenne på takknemlighet over opplevelsen.
HØST
Få uker etter denne fantastiske hendelsen, nærmere bestemt den 2.oktober, fikk jeg selv oppleve valpekull igjen. Etter hele 9 års venting. Det var stort for meg. Og høsten gikk stort sett med til å kose meg med de små vidundrene.
Det ble to flotte tisper, som har fått sine nye fantastiske hjem.
Om alt går slik jeg håper mht helse og temperament, skal jeg få lov til å ha et kull på hver av de om noen år. Frem til da skal jeg følge de på sidelinjen og glede meg over hvordan de utvikler seg. Uansett hvordan det blir med de, så er de to fantastisk fine små jenter!
I høst ble også Dyreatferdssenteret a/s formelt stiftet. Vi er 4 damer med samme visjoner mht til trening og håndtering av dyr, som nå har gått sammen om en felles målsetning. Jeg er egentlig en liten del av dette, men viktig likevel håper jeg, - og ser frem til hva vi kan få til i et fellesskap fremover. Jeg har stort sett alltid jobbet alene, så å få kolleger og samarbeidspartnere på ordentlig er nytt, spennende og veldig gledelig for meg. Selv om jeg altså jobber veldig lite i dag.
OPPSUMMERING
Vel, det var i store trekk det som hendte i 2018. Selvsagt var det andre ting også, men alt får ikke plass på en side.
FREMTID
Nå står 2019 på terskelen og jeg er bare spent og forventningsfull over hva året bringer. Jeg har jo noen målsetninger, men ingenting er "skrevet i stein". Jeg tar dagene som de kommer, holder på rutinene som er positive for meg og bygger bit for bit opp grunnmuren for kommende hendelser.
Livet byr nok på utfordringer fremover også, men jeg føler en behagelig ro og positiv forventning.
Jeg ønsker alle som leste dette et riktig fantastisk og positivt 2019!