En ny uke har gått.

Malvin er jo det naturlige midtpunktet i min tilværelse foreløpig, så jeg forteller litt om han først:)

Sist lørdag var vi i Drammen hundepark på kurs med Heather Smith.
Dvs. det var jo egentlig jeg og Katla som skulle på kurs, men Malvin er en aktiv kar som ikke hadde noen planer om å bli tilsidesatt, - så han fikk trene litt han også:)

Jeg er litt redd for at vi ble litt vel mye forstyrrelse for våre meddeltakere på kurset, og det ber jeg så mye om unnskyldning for...!
Samtidig var jeg svært fornøyd med å få "testet" og trent Malvin også, i både lek/bytte/avslutt, fokus, target, snurrer, å følge meg, å kunne vente i buret etc.
Jeg er gledelig overrasket over hvor positivt han opptrer i alle de nye settinger vi hittil har oppsøkt!
Jeg fikk faktisk også mange kommentarer om hvor trygg og selvsikker han virker.
Heather Smith gikk flere ganger forbi og uttalte med beundring:
"...wow, he is really a selfconfident little puppy...!"
Veldig gøy, og selvsagt varmende for et stolt "morshjerte" !

Det var for øvrig en artig utfordring å trene både Katla og Malvin samtidig store deler av tiden, - og selvsagt kjempegøy!
Så gøy at jeg var helt utslitt dagen etter og måtte holde sengen....
Akkurat det var gaske ergerlig, men jeg håper at vi ikke gikk glipp av alt for mye tross alt.

 Katla: "Åhhh!! Må han der virkelig være med nå...?"

Malvin: "Næææ! Se der`a! Kult"

 "....og der....!"

 

 "...og der...!"

 

 "..og hva lukter det her da? Skikkelig kult sted dette her altså!"

 

Katla ser her fryktelig betuttet ut, men så er hun også en Pumi...
Det er slett ikke så ille som det kan se ut, for de måtte begge trene på å vente litt i buret!

Malvin fikk hilse på mange hunder og ikke minst leke en hel del med en ung goldentispe, hvilket var kjempekult!

Mens Heather instruerte, altså.
Hun lot seg i alle fall ikke merke med bråket vi laget, proffesjonell som hun er.

Og Katla måtte hele tiden forsikre seg om at jeg faktisk husket det umiskjennelige faktum at hun satt rett foran fleisen min.
Hele tiden.
For sikkerhets skyld.

"Mamma, du ser meg også ikke sant...?

Meg.

Bare meg.

Egentlig er jeg aller viktigst for deg, ikke sant..?

Mammas jente, det er jo meg det!

Du har ikke glemt det et bittelite sekund akkurat nå vel...?

Mamma...??"

 

Neihei du, den damen går det ikke an å glemme et eneste lite sekund!

Min borrelåshund.

Med superlim...!:)

 

Kursene avsluttes nå før påsken.

På tirsdag avsluttet vi Aktivisering og triksekurset.

Denne gang med introduksjon til blodspor. I regnvær dessverre, men det gikk likevel veldig fint med så trivelige og interesserte deltakere!:)

Her er filmer på de tre som kom denne kvelden, jeg legger de enkelt og greit ut i sin helhet.

Det gikk veldig bra med samtlige!

 

Therese og Cavalieren Bobby:

 

 

Gry og BC Chips:

 

 

Marthe og port. vannhunden Kira:

 

 

Malvin fikk også prøvd på sitt første blodspor, og det var en artig opplevelse for både han og meg:)

Jeg legger ikke ut filmen på dette her fordi den er litt for lang.

Men jeg kan kort fortelle at vi i fellesskap kom til sporslutt etter ca 5 min, på et spor på sånn ca 30 - 40 m.

Og han var interessert og fornøyd hele veien.

Men kanskje like interessert i deltakerne som fulgte etter oss bak...:)

Skanken i sporslutt var uansett kjempeinteressant og god!

 

Katla fikk også gått sitt 2. og 3. blodspor totalt i sitt liv, - på en fin måte.

Vi skal nok gå noen flere spor fremover, for når man først kommer i gang er det jo veldig gøy!

Det er bare den der "dørstokkmila" som kan være litt høy innimellom.

Jeg antar at jeg ikke er den eneste som kjenner til den...?

 

Ellers "går no dagan".

Vi går daglige turer, på litt forskjellige steder:

 

 Vi har bla.vært utenfor to kjøpesentere i Østfold, samt i selveste Oslo by denne uken:

Og Felix viser en veldig trivelig og positiv side av seg selv.
Han er åpenbart blitt "helten" til Malvin, og gir han både støtte og trygghet, - og setter litt grenser. Men bare bittelitt.
Når Malvin forsøker å stjele maten eller tyggebeinet hans.
Der går grensen!

Felix og Katla har til fulle akseptert Malvin nå. Og det virker absolutt som at Felix faktisk synes at Malvin er en ganske ok fyr i det store og det hele.
Jeg observerer at Felix kan ligge i stolen å bare "studere" Malvin, og mitt inntrykk er at det er "annerkjennelse" i blikket:) I den grad man vil tro på sånt da...
Men jeg føler det.
Og jeg ser det på helheten i hans oppførsel.
Han liker Malvin.
Kanskje det er det fordi de er litt samme "type" personlighet begge to, - sånn
"ja jeg er verdens midtpunkt, det er da en stor selvfølge..!"
- type hund...:)

Felix har i tillegg, uansett hva man vil tro, innsett at mange gode matbiter skjer rundt denne nye fyren, og venter her spent på sitt "vær så god" til å forsyne seg av matrestene hans...:)
For det er viktig!
Her i huset skal ikke en matsmule gå i søpla!
Felix enstemmige beslutning det nemlig!
Jupp!

Vi går som sagt daglig i skogen. Vi forsøker da å gå litt i ulendt terreng også, ikke bare på skogsstier. Det er viktig for både muskler og ledd for oss alle sammen det nemlig!:)

Og jeg gleder meg spesielt over at Felix også viser iver på å bli med på tur nå for tiden.
Særlig den siste uken har han vært veldig fornøyd, og til og med insistert på å bli med på tur, - i regnvær!

Han har riktignok fått litt forhøyet dose med smertestillende de siste ukene, men det har han jo tydeligvis godt av.Jeg er selvsagt urolig for ev bivirkninger av medisinene, men samtidig er det umulig å vurdere dette opp mot den daglige livskvaliteten!

Neste uke skal Felix for øvrig ta nye blodprøver, og jeg krysser fingrene for at verdiene er bedre enn sist.  

Og at "gutta mine" har funnet hverandre i hverdagen er det ingen tvil om.
Her deler de sin hovedinteresse mens regnet skvulper utendørs...:)

 

Nå skal vi kose oss i påskedagene som kommer.

Og kanskje trene bittelittegrann også:)

Men mest bare være sammen.

 

En riktig god påske ønskes fra oss alle!