Vinterferie.
Jeg har vært en kort tur på Hafjell med familien:)
Andre dagen var været der oppe helt fantastisk!
Jeg og min kjære fikk gått en deilig liten skitur mens ungdommene foretrakk slalåmbakkene.
Det var så ubeskrivelig deilig med en skitur, hvor begge hundene dro meg bortover løypa i passende fart, og jeg kjente vinden suse rundt ørene.
Virkelig nydelig!
Det var nok av snø der oppe:)
Han sover riktignok mesteparten av dagene, men den våkne tiden oppførte han seg som en ungfole:) Veldig koselig og oppmuntrende å se kan jeg love!
Her sto han en god stund på gulvet i et forsøk på å klø seg.
Siden han har en smule pondus (= er tjukk), var det tydeligvis ikke helt enkelt å nå frem til akkurat riktig sted.
Jeg kunne ikke dy meg fra å ta bilde:)
"Øh.. Det klør under der"
"...eller egentlig akkurat under der...
Men hvordan pokker skal jeg nå frem til der da...???"
Min lille men kjekke bil, som synes i terrenget ja, - kommer frem overalt.
Selv om den er gul...!
Jeg var nødt til å reise fra familien og Hafjell allerede tirsdag, siden jeg uheldigvis ble dårlig.
Da var det var bare en ting å gjøre: å komme seg hjem og hvile.
For vi hadde mer på programmet denne uken, nemlig!
Etter et par dagers hvile rettet jeg og Katla nesen mot Gøteborg.
Der går "vi" på instruktørkurs i en kommende og ny sport her i Norden.
Dessverre var jeg syk på første samling (en kjip vane jeg har hver gang jeg gleder veldig meg til noe...), som var i januar, hvilket betydde at vi har en del å ta igjen ifh til de andre deltakerne.
Men vi får bare stå på!:)
Kurset var artig og lærerikt, selv om vi kanskje ikke fikk alt til så godt som vi håpet...
En ikke helt overbevist Katla...
"...men det lukter i alle fall noe her...??? Tror jeg kanskje...??"
Ja, det var helt riktig det jenta mi!:)
Tidvis kan det å forsøke å lære Katla helt nye ting være ganske så frustrerende .
Det går liksom sjelden "på skinner" med henne, selv om hun virkelig prøver å forstå. Hun blir fort fullstendig passiv av å undres på hva jeg vil frem til, hvilket kan være svært tidkrevende. Derfor foretrekker jeg å bryte øvelsen og starte helt på nytt, selv om det strider imot det jeg vanligvis ville gjort. Med en "vanlig hund" altså:)
Selv den svært erfarne spesialsøkshundtreneren Eric Burchell innså at når det gjelder Katla kan det være særdeles lite hensiktsmessig (hvis man ikke har ekstremt god tid da) å bare vente henne ut når hun "låser seg". Som han, etter en smule tids venting medgikk, med kommentaren: "No, I agree... With her, it might not be such a good idea to just wait...! Start all over again, please."
Men jeg kan likevel forsikre om at jeg, på tross av litt frustrasjon, - absolutt ikke gjorde det som bildet kan se ut som..!:)
Å være alene på tur er i grunn ganske ok.
Jeg liker roen med sånne turer. Bare jeg og hunden i total harmoni:)
Jeg og Katla på tur i en park i Gøteborg.
Vi slappet av i en vandrarhemseng, som utvilsomt kjentes mykere og mer behagelig for en sliten hund enn for den slitne "mora"...
Alt i alt en fin helg altså.
Og så ligger det selvsagt ganske mye trening foran oss, om vi skal bli sånn noenlunde ajour med resten av gjengen på kurset.
Men jeg er, som alltid, optimistisk:)
Om du har lyst til å være med meg å trene søk med hunden din, kan du gjerne ta kontakt. Den nye hundesporten heter K9 nosework, og målet er en hund som kan søke etter tre forskjellige dufter, både innendørs og utendørs.
Tanken er at dette på sikt skal bli en sport som passer absolutt alle, - og det håper jeg at blir tilfelle. For dette er jo faktisk morsomt!:)