tirsdag 11. februar 2014

I helgen holdt vi, altså...

...jeg, Anna og Gry, vårt tredje passeringskurs for utagerende/aggressive/reaktive hunder. Denne gang var det færre deltakere enn vi har hatt før, sikkert pga. at folk flest ønsker å vente til varmere tider.Vi kortet derfor ned på kursdagene denne gang. Det gikk faktisk veldig bra, selv om vi instruktører nok av og til følte at tiden fløy litt vel fort fra oss:)

Det er både oppsiktsvekkende og veldig hyggelig med de gode tilbakemeldingene vi hittil har fått på dette kurset! "Alle" påpeker at det faktum at hver enkelt deltaker får så nær oppfølging, oppleves som veldig positivt, og samtidig litt uvanlig for de fleste.
Men for oss er det faktisk en selvfølge å kunne gi deltakerne optimal veiledning!
Vi "brenner" jo alle tre for å hjelpe eierne med deres hunder som dessverre har kommet litt "på skråplanet", og det å se den store fremgangen de fleste faktisk får i løpet av kursperioden, oppleves som en skikkelig god forsterkning for oss!
Ikke for å skryte for mye, men jeg kjenner faktisk ikke til noe sted i Norge hvor hele tre instruktører (og med så bred bakgrunnserfaring som vi har) holder denne type kurs sammen, så jeg innrømmer at jeg er veldig stolt på våre vegne! Og selvsagt veldig takknemlig for å ha så gode kolleger! Tusen takk for trivelig samarbeid, Gry og Anna!

Tiden løper som vanlig fort, og jeg har litt veldig mye dårlig samvittighet for egne hunder akkurat nå.
Dessverre hadde Felix to epilepsianfall på fredag, men heldigvis virket det ikke som at de var veldig kraftige. Første anfall skjedde tidlig på morgenen, for kl. 0540 våknet jeg av at Felix bjeffet frenetisk, var veldig oppspilt og måtte ut. Jeg "koblet" ikke helt sammenhengen før jeg så at han var helt våt på ene siden og at gulvet i vaskerommet var klinete. Da forsto jeg at han hadde hatt anfall.

Jeg passet derfor ekstra nøye på han hele dagen. De første timene var han ekstra mye pipete og veldig "nær". Han ville ligge standby på fanget, og det fikk han selvsagt. Sånn blir han alltid etter anfall.
Siden ingenting mer skjedde resten av dagen, gikk jeg imidlertid ned i klipperommet i kjelleren for å stelle en hund. Etter å ha stått der i ca 30 min, hører jeg plutselig at Felix skraper på døren og vil inn. Da jeg åpner døren holdt jeg på å få hjertestans. For der står gutten med bartene full av skum og flis (kjelleren er under oppussing), kraftig pesende med vidåpen munn, kliss våt i pelsen på kroppen og helt vill i blikket! Det var tydelig at han hadde noe kjempeviktig å fortelle meg ja...!

Første tanken min var at han hadde fått i seg noe farlig, siden han så så oppspilt ut.
Men så skjønte jeg jo at han hadde hatt enda et anfall.
Samtidig kom jeg til å tenke på at nederste del av trappa ned til kjelleren nå faktisk er borte.
Og kjente bokstavelig talt blodet fryse til is ved det umiddelbare bildet i hodet av Felix som får anfall oppe i gangen og deiser ned hele trappa, uten at jeg er til stede.. Åhhh hjelpe meg, var det det som hadde skjedd??
Men heldigvis viste det seg at så ikke var tilfelle! Puh!
Sporet av en stor urindamm i gangen tyder på at anfallet skjedde der, og at han deretter har løpt ned til meg nede i kjelleren for å få støtte og oppmerksomhet, stakkar.
Jeg ble imidlertid en smule grinte og småforb... med tanke på at mann og sønner faktisk satt i stuen, men ikke hadde fått med seg noen ting av det som hadde skjedd..!
Grmfff!!
Sånt gjør "hu mor" skikkelig muggen i humøret!
Men, - i rettferdighetes navn så kan jeg jo ikke forvente at resten av familien skal gå rundt å passe på "mine" hunder... Jeg får heller ta selvkritikk og heretter aldri gå fra Felix så fremt han ikke er inne på vaskerommet, der det er trygt og godt. Da kan han i alle fall ikke skade seg ved eventuelle anfall.

Uansett. Jeg fikk altså ikke sett anfallene denne gang, og vet derfor ikke hvor lenge de varte.
Derimot virket ikke Felix så preget som han har vært tidligere, så det kan jo (forhåpentligvis) tyde på at de nye medisinene virker godt:)
Derimot er han generelt mer sliten nå.
Under kurset i helgen brukte jeg han litt som figuranthund (i underkant av 30 min),  hvor vi vandret i rolig tempo på jordet. På slutten var han tydelig sliten. Da hang han etter meg, og selv da han ble ivrig etter å få sin belønning klarte han ikke helt å stokke bena som før. Men han satte tydelig pris på å få "jobbe", så jeg tror at det er viktig at han får føle seg litt nyttig tross alt:)
Resten av dagen tilbrakte han som vanlig i vannrett posisjon på en eller annens fang:)



Katla derimot, fikk ikke gjøre noe særlig i helgen.
Hun fikk imidlertid trene litt i går, og jeg synes hun blir stadig flinkere! Vi har jo et mål å starte i Freestyle kl. 2 denne våren, og det er en del nye øvelser som hun skal lære. En av de øvelsene vi trener på, er at hun skal innta posisjon foran meg og følge mine bevegelser sidelengs, begge veier. Hun har blitt ganske så flink til å innta posisjon, så nå er neste delmål at hun skal gå sidelengs foran meg. Her kan du se aller første økt på dette, og se hvor konsentrert hun er på oppgaven. Jeg synes hun viser stor forståelse på så kort tid, jeg:

 
Når det gjelder Katla så er det også veldig viktig å variere belønningen, spesielt med tanke på hvilken intensitet jeg ønsker i øvelsen.
Det aller beste Katla vet i hele verden, er å få brøle, bite meg i armen og bli dyttet av meg! Det ser og høres både voldsomt og skummelt ut, derfor har jeg aldri lagt ut film på det før, - og jeg viser det også sjelden "in action" til fremmede.
Nå har jeg lyst til å vise litt av det likevel, dels for å vise hvilken liten kruttønne av en hund jeg har, og dels for å vise at den type belønning kan fungere under kontrollerte former, så lenge man vet sånn noenlunde hva man gjør. På denne filmen kan du samtidig se at vi sammen har god kontroll fra "fullt kaos" til total ro og selvbeherskelse, - og det mener jeg at er uhyrlig viktig med denne type belønning! Hunden  lære seg en utmerket forståelse for forskjellen, ellers blir det i sannhet bare stress og kaos.
Derfor anbefaler jeg altså ikke denne typen belønning for uerfarne:)
 

 
Tro det eller ei, men ingen av oss får noen skader av dette, selv om det ser og høres voldsomt ut.
 
Resten av denne uken er satt av til mer trening med (fortrinnsvis) Katla.
Jeg holder enda "planen" som jeg har satt opp, i alle fall på de fleste øvelser i Freestyle. Lydighetsøvelsene står ikke like sterkt, men det kommer nok.
Jeg håper vi (= jeg) klarer å fortsette slik, så kanskje vi får startet i konkurranse allerede i april.
Men det er bare et mål altså, ikke et must:)
 
Nå er det snart vinterferie, og det gjelder også for kursene.
Jeg kan liksom ikke få sagt nok hvor glad jeg er for det fine kursrommet jeg har, selv om det ikke er av "hallstørrelse". Det er så utrolig deilig å kunne ta hundene inn, 2 - 3 av gangen, og trene litt inne der det er tørt og varmt!
Jeg opplever også at kursdeltakerne virker fornøyde med ordningen hittil. Og hundene har veldig godt av den treningen det er å være inne i et rom med speiler på veggen, mange mennesker, andre hunder og masse uvante lyder:)
Jeg håper å legge ut noen bilder av kurshundene i neste blogginnlegg.
 
Jeg ønsker fortsatt en strålende uke!
 
 
 

 



 

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Om meg

Bildet mitt
Råde, Østfold, Norway
Jeg er Carola Brusevold og driver RådeHund.no,et lite men kvalitetsbevisst hundesenter med fokus på eieropplæring i Østfold. Jeg er utdannet hundeinstruktør,hundetrener, hundefrisør,hundemassør og også fysio - og rehabiliteringsterapeut for hund. Jeg har i dag 2 Pumier og en korthårscollie, som jeg trener varierte hundesporter med. Hund kan altså trygt sies å være en del av min hverdag! Jeg skriver denne bloggen som inspirasjon for meg selv, og gjerne for deg som har interesse av å følge min hundehverdag. Om du vil ta kontakt med meg direkte, send gjerne mail på: carola@raadehund.no