En ukesevaluering.
Så er enda en uke over og jeg er ganske fornøyd med innsatsen.Jeg startet uken med å skjære opp bla. rester av kalkun og annet av passende middag - og påleggsrester, og tørket det i ovnen slik at det ble klart til å brukes som godbiter.
Jeg kan love at det var veldig populært!
Jeg har hatt to treninger her i løpet av uken.
Kun en person dukket opp hver gang, men vi hadde det hyggelig vi!:)
Personlig har jeg også nådd målet med de øvelsene som jeg planla at Katla skulle lære denne uken, og det er jeg veldig fornøyd med. .
På onsdag fikk Katla også leke litt med lille Lily etter treningsøkten ved idrettsplassen. Det satte hun/de defintivt stor pris på.
Katla er egentlig veldig trivelig med alle hunder hun, men hun må være alene med de, - ellers har hun lett for å vokte og passe på alle rundt seg.
Felix løp også et par - tre skritt med Lily, til min forundring. Han ville kanskje vise at han er "mann" enda...?:)
Etter trivelig trening og lek blir man iallefall såååå sliten...!
...Og aldri så lite humoristisk (eller "fånig", som man sier på svensk) hilsen Katla...:)
Og ja, selvsagt ligger hundene i sofaen hjemme hos oss. Det skulle da bare mangle..!
I løpet av uken har for øvrig min kjære mann og sønn gjort en stor innsats med å sette sammen et par Ikea garderobeskap. Det tar tid. Det vet alle som har forsøkt å sette sammen Ikeaskap!
Og da blir man kanskje en tanke "ilter" også. Mannen og sønnen skulle man tro.
Men isteden ble faktisk Felix det da mannen med et feilsteg tråkket han på halen.
Faktisk så eitrandes ilter at han nesten tok både mannens edle bakdel (og bakhjul...), hadde det ikke vært for min raske reaksjon.
Det var selvsagt ikke fullt så kult (men mannens forskrekkede uttrykk var derimot ubetalelig..:), så begge hundene ble derfor, av sikkerhetsmessige årsaker satt forsvarlig bak lås og slå under den resterende bygningsprossessen.
Ja, tidene forandrer seg visst i sannhet med helsa og alderen, dessverre.
Dette har definitivt aldri vært en normal reaksjonsmåte av Felix, men det er bare å innse at epilepsien nok også kan ha en effekt på det umiddelbare reaksjonsmønsteret.
Jeg må unektelig alltid være mer "føre var" fremover når det gjelder superhunden og bamsemunsen min ja....
Hmm!
Jeg har denne uken også blitt kjent med to for meg, helt nye og trivelige damer, nemlig Cecilie og Anette - som begge er relativt aktive som hundetrenere.
Det er Jessica som introduserte meg for de.
Jeg gleder meg allerede til flere treff og treninger med alle tre og gjerne flere til!
(Hører du Camilla og Fixit...?).
Håper virkelig at vi klarer å få til faste samlinger fremover!
I går (lørdag) tok jeg liten tur til Kalnes, der det var lydighetsprøve stevne. Der møtte jeg også Jessica, Cecilie og Anette igjen. Det er veldig koselig å stå sånn på sidelinjen og se på deltakerne, mens en selv koser seg med kaffe og "smalltalk". Det må jeg virkelig gjøre oftere!:)
Tusen takk for noen trivelige timer, damer, - og gleder meg til vi skal trene sammen igjen!
I dag er det "slækkers".
Kjenner på kroppen at det er helt ok.
Har selvsagt vært en tur i skogen og kost oss (jeg og hundene altså) i det fine været, men snudde og gikk hjem litt før planlagt, da vi møtte et par småbarnsfamilier på tur.
Tenkte at de kan få ha skogen for seg selv på en så fin dag, siden de sikkert ikke har mange anledninger til det ellers.
Har vært småbarnsforelder selv, så det vet jeg alt om...!
Katla har foressten blitt riktig så flink til å respondere raskt på innkalling og å tie stille.
Hun som jo egentlig bjeffer som et maskingevær ved ethvert nytt stimuli, klappet igjen etter kun ett bjeff da jeg kalte henne inn!
På tross av de,- i hennes øyne, - skikkelig "mystifistiske" folka som var i skogen "våres" i dag.
Det er mammas jente det:!:)
Felix synes nye folk i skogen er interessant,
men gidder da slett ikke å bruke mer energi enn nødvendig på tur.
Ha en fortsatt strålende dag og en like strålende uke!