Nytt år og Nye treninger!
Da er nyttårsaften vel overstått, og hundene syntes igjen at det var en skikkelig kul kveld. Undres på hvorfor....?
Jo!
Hver nyttårsaften lager jeg en stooor bolle med diverse snop og mat, som hundene suksessivt får servert for hvert eneste smell. Det har gjort at de nå sitter forventningsfulle når resten av familien går ut med sine rakketter, og er klare for masse gøy straks smellingen setter i for fullt!:)
Det medfører selvsagt at jeg alltid er "opptatt" mellom sånn ca kl 23. 50 - 00.20, men det gjør også at jeg (bank i bordet!) aldri har hatt skuddredde hunder!
Dessverre var ikke "naboen" der vi oppholdt oss like forberedt, og i et ubevoktet forsvant deres lille yourkshireterrier til skogs. Det var selvsagt full krise og vi var flere som forsøkte å finne den lille fyren i løpet av natta. Jeg lette i skogen rundt to på natta (det gikk greit med hodelykt, men fy så mørkt!...), og på formiddagen 1. nyttårsdag.
Dessverre var hunden enda ikke funnet da vi reiste hjem 2. nyttårsdag, og det oppleves fryktelig trist. Stakkar stakkar matmor og matfar, de var selvfølgelig helt oppløst i tårer.
Håper virkelig at noen har funnet den lille hunden til nå!
Vel, over til hyggeligere tema.
Jeg har bestemt meg for å fokusere på kun Freestyle og lydighet med Katla fremover.
Jeg mener at det er her vi har best forutsetninger på sikt, og siden vi har opprykk til kl. 2 i begge grener, føles det liksom litt mer attraktivt.
Vi har såvidt startet etter juleferien, som selvsagt heller ikke har vært helt treningsfri.
"Mikrotrening" foregår stort sett på hver tur og litt hist og her gjennom dagen, men målrettet trening krever planlegging og tilrettelegging, og det er det nå vi har tatt opp etter ferien.
Katla er en morsom hund, men også en ganske så utfordrende hund å trene.
Fordi hun er så sensibel og reaktiv, og fort blir "satt ut" av lyder, uventede bevegelser og berøring etc. Hun er jo en Pumi:)
Mange har hørt historien om da jeg var uheldig å tråkket henne på labben under trening av fri ved fot (for mange år siden nå), og det tok meg nesten et helt år (!!!) før hun klarte å gå greit fri ved fot, med under en halvmeters avstand etter det!
Og det er ingen overdrivelse.
Og ikke tråkket jeg hardt heller, bare så det er avklart!:)
Sånn er den lille damen bare.
Ting tar tid.
Det gjelder å trene i bittesmå skritt av gangen. Og det kan absolutt kreve maaaassssse tålmodighet:)
Men når det "løsner" så gjør det som regel det til noe veldig, veldig bra!:)
For tiden holder vi på med prosjekt Freestyletrening.
Målet langt frem er at hun skal kunne gå (ikke hoppe) fra meg på bakbena, men vi har så vidt begynt, - og både balanse, trygghet og forståelse er noen av de elementene som må være på plass før vi kan "skryte" av å kunne noe nytt:) Men vi er på vei!
Felix får litt "kosetrening", som jeg kaller det. Vi to har ikke lenger noen målsetninger bortsett fra å holde kropp og sinn i best mulig form.
Han er tilsynelatende stabil fra epilepsien nå, men har nok visse problemer med å både høre/tolke signaler, det er merkbart.
Men hva gjør vel det så lenge han selv fremdeles er overbevist om at han er verdens flinkeste!:)
Jeg har planlagt noen treninger til uken, mandag og onsdag kveld, - og du er velkommen til å være med. Mest sannsynlig blir det her, men det kan forandres i takt med form og ikke minst vær.
Ta kontakt på 971 66 636 for nærmere info:)
Ha en fortsatt strålende helg, på tross av litt ruskevær!