Gå til hovedinnhold

Når man har tatt et valg...


...og det skjer plutselige endringer i omstendighetene, hva gjør man da...?


Bildet er artig men ikke situasjonen kan jeg love!
Felix hadde hele 4 kraftige epilepsianfall på under 6 timer forrige uke.
De to siste anfallene hadde jeg tilstedeværelse nok til å ta tiden på, selv om jeg holdte på å dø på meg, og de varte litt over 4 min.
Det forstår jeg at er ganske lenge.

Felix er slett ikke seg selv etter dette, men det ser ut til at medisineringen han får hjelper akkurat nå, iallefall:) Men han er veldig nær, direkte klengete, piper og maser og er helt sinnsykt sulten.

"Alle" blodprøver ble tatt for en måned siden, og indikerte ikke noe som helst uvanlig eller dårlig mht verdier. Alt er altså helt "bra".

Jeg har mye å tenke på og føler veldig på det at han nå må få thyroxin for hypotyreosen, smertestillende for ben og rygg, - og nå epilepsimedisin...!
Og i tillegg til dette så kan han ikke få være med på de tingene han er vant til og setter så stor pris på, fordi han må unngå all form for stress...??! Det strider så i mot min overbevisning om et godt hundeliv, men samtidig er jeg klar over at situasjonen ikke behøver å bli værre enn den er nå, dersom vi har funnet rett medisinering. På den annen side er det jo ingen garantier for at han holder seg stabil....

Det er en tung, frustrerende og helt hinnsides trist situasjon.
For hva venter egentlig fremover nå? Hva skal jeg gjøre for at det skal være til det beste for alle her I huset?

Er det noen der ute som har noen råd, tips, oppmuntring, faktaytringer og annet fornuftig å si til meg? Vær så snill?
"Tenker`n" min fungerer snart ikke mer!

Populære innlegg fra denne bloggen

  TISPEMOR OG VALPENE TEKST: Carola Brusevold, Kennel Fancy Carolica og tidl. Rådehund - eieropplæring, nå del av Dyreatferdssenteret A/S. Jeg tenkte å dele litt om mine erfaringer som oppdretter av til sammen tre forskjellige raser (dachs, puddel og pumi) gjennom en periode på over 30 år. Jeg synes det er sørgelig mange uriktige påstander om tispas atferd overfor sine valper. Fordi en del mener at de bør oppføre seg som en hund og dermed handle ut fra slike påstander mot egne hunder, tenkte jeg at mine opplevelser kan gi et nyttig perspektiv for å revurdere den oppfatningen. Det jeg her skriver er basert på mine erfaringer som oppdretter, samt min kunnskap om hund og atferd gjennom et langt yrkesliv. Jeg er av utdannelse hundetrener, instruktør, hundefrisør, hundemassør og rehabiliteringsterapeut for hund.  INSTINKTER OG VITEN HOS TISPEMOR Det første som slår meg når jeg tenker på tispene jeg har hatt gjennom årene, er hvor fantastisk gode de er på å ta seg av sitt avkom fra aller før
Det kommer nok flere blogginnlegg etter hvert, men nå er jeg inne i en roligere periode, med personlig ventesorg, livsrefleksjon og fysisk rehabilitering.   Ønsker du følge hundetreningen min, kan du følge Youtbekanalen  min så lenge. Der legges ganske jevnlig inn nye filmer, mest som en treningslogg for egen del, - men også til inspirasjon for den som trenger det. Ha fine dager så lenge💜
Påsken er over, og nye strålende dager ventes! Jeg blir nesten euforisk av så nydelig vær som vi har hatt den siste uken, jeg!:) Det har vært deilig med avkobling og familiekos. Og valpekos da selvsagt! Jeg må jo bare å nevne det: Jeg har aldri hatt spesielle problemer med valper tidligere altså, - men Malvin er virkelig uvanlig trivelig og enkel å ha med å gjøre! At det går an! Virkelig en nytelsens valpetid! Malvin har hittil vært med meg over alt, slik at nye opplevelser kommer på en helt naturlig måte. Det har vært veldig enkelt å ha han med, - og jeg har i prinsippet ikke behøvd å tilpasse meg eller mine aktiviteter på noen måte, selv om jeg jo faktisk har en "liten" valp. Denne uken har han så vidt begynt å trene på å det være alene hjemme, og det var bare sånn type: "Åh, du går ut ja, helt greit det jeg legger meg til å sove jeg!" Og når jeg kom hjem etter ca 1 time: "Næh! Er du tilbake allerede? Jeg vil faktisk sove litt til jeg. Snakkes