Når man har tatt et valg...
...og det skjer plutselige endringer i omstendighetene, hva gjør man da...?
Bildet er artig men ikke situasjonen kan jeg love!
Felix hadde hele 4 kraftige epilepsianfall på under 6 timer forrige uke.
De to siste anfallene hadde jeg tilstedeværelse nok til å ta tiden på, selv om jeg holdte på å dø på meg, og de varte litt over 4 min.
Det forstår jeg at er ganske lenge.
Felix er slett ikke seg selv etter dette, men det ser ut til at medisineringen han får hjelper akkurat nå, iallefall:) Men han er veldig nær, direkte klengete, piper og maser og er helt sinnsykt sulten.
"Alle" blodprøver ble tatt for en måned siden, og indikerte ikke noe som helst uvanlig eller dårlig mht verdier. Alt er altså helt "bra".
Jeg har mye å tenke på og føler veldig på det at han nå må få thyroxin for hypotyreosen, smertestillende for ben og rygg, - og nå epilepsimedisin...!
Og i tillegg til dette så kan han ikke få være med på de tingene han er vant til og setter så stor pris på, fordi han må unngå all form for stress...??! Det strider så i mot min overbevisning om et godt hundeliv, men samtidig er jeg klar over at situasjonen ikke behøver å bli værre enn den er nå, dersom vi har funnet rett medisinering. På den annen side er det jo ingen garantier for at han holder seg stabil....
Det er en tung, frustrerende og helt hinnsides trist situasjon.
For hva venter egentlig fremover nå? Hva skal jeg gjøre for at det skal være til det beste for alle her I huset?
Er det noen der ute som har noen råd, tips, oppmuntring, faktaytringer og annet fornuftig å si til meg? Vær så snill?
"Tenker`n" min fungerer snart ikke mer!