Gå til hovedinnhold

I stillstand...


Først og fremst:
Tusen takk for alle kommentarer og støtteerklæringer etter mitt siste blogginnlegg!
Å få skrevet ned akkurat disse historiene har hjulpet meg litt selv også, rent mentalt.
Jeg har fortrengt og fortrengt, fordi det har vært så vondt. Men når jeg nå selv ser nedskrevet det jeg har opplevd, står det også langt klarere for meg selv hvorfor jeg reagerer så sterkt på en del ting innen hundeavlen som jeg gjør.

For tiden har jeg hovedansvaret for å utforme Rasespesifikke Avlsstrategier for min nåværende rase, Pumi. Det er Norsk Kennel Klubb som har pålagt raseklubbene å lage dette dokumentet i løpet av 2013, noe jeg mener at er et strålende initiativ!

Svenska Kennelklubben har vært tidligere ute med dette, og det finnes derfor allerede gode RAS- oversikter innen flere raser i Sverige. Som jeg faktisk kan hente "tips" fra når det gjelder tema og utforming.
Dette er jo en utmerket hjelp til både gamle og nye oppdrettere, i det å få mer oversikt over rasenes generelle status mht både helse og mentalitet, - til hjelp for fremtiden!

Nå er jeg godt i gang med dette dokumentet, med veldig god hjelp fra Torild, Iren og Ann og Stine. De har gjort en super jobb i det å innhente diverse opplysninger i forkant,  slik at jeg/vi nå kan sette sammen all informasjonen til et forståelig RAS - dokument.
Spørreundersøkelser er utsendt til alle Pumi eiere, og jeg iallefall, opplever nok litt spenning i om den generelle opplevelsen/oppfattelsen av rasens helse og mentalitet stemmer overens med de faktiske forhold.
Jeg håper at vi får laget en så korrekt og oversiktlig dokument som mulig, som et positivt bidrag til rasens fremtid. Jeg kan iallefall love at det ligger mye jobb i dette  fremover!:)
Men det er godt å ha noe å konsetrere seg om.
Og veldig lærerikt!

I går var jeg på Norsk Kennel Klubbs seminar, hvor tema var "Barn og Hund".
Et strålende initiativ, med velkjente og dyktige foredragsholdere!
Det var hyggelig å møte "gamle kjente" og ikke minst få være litt sosial:)
Jeg synes imidlertid det er rart at det ikke kom flere "vanlige" folk på seminaret..?
Veldig betenkelig faktisk, med tanke på at det er så mange barnefamilier som har hund, - og at hunden kan være til hjelp på så uendelig mange måter i samfunnet! Mye av dette ble veldig godt belyst i går.
Tusen takk sier jeg, til;  alle foredragsholdere og ikke minst til dere som sto bak hele arrangementet!
Det var en helt super dag!:)

Og mens dagene går og jeg enda venter på prøvesvarene til Zeb, så klarer vi å kose oss på tur i det fantastiske høstværet:)
Siden han fremdeles går på kortison, er han relativt kløfri, heldigvis.
Nå trappes dosen gradvis ned, og etter planen skal han være ferdig med kortison i løpet av neste ukeslutt.
Da er det bare å leve i håpet!:)

 
 
 
 
Felix og Katla går som vanlig i forveien....
 
 
 ...mens Zeb som vanlig går ved siden av meg.
"Du og jeg mamma! Du og jeg...!
 
Godgutten slafsemumsen det:)
 
 
Mens de andre hovedsakelig er opptatt av å søke etter maten jeg har kastet ut,
kan Zeb ikke gå glipp av en eneste bevegelse fra meg...
Det kunne jo hende at han gikk glipp av noe!

 
"På forespørsel" (= "stå!") så får jeg et bilde av Katla underveis på turen, -
men ellers løper hun og løper og løper og løper, - som bare Katla orker!:)


Når Felix i løpet av turen skal forsøke å ta seg litt vann fra bekken, like grasiøst som Katla....
Vel ja, da blir det nok ikke fullt så grasiøst, men ender isteden med en skikkelig mageplask..:)
Som den stolte kar han er, later han selvsagt som at nettopp det var planen...!
 
 
Av og til får man et blinkskudd, selv med mobilkameraet.
Her er et fullstendig talende bilde av hele Zeb sin personlighet.
Tolk det som du vil, men jeg måtte le inderlig da jeg så bildet.
Dette er Zeb.
Oppvakt og på allerten, fokusert, alltid så nær meg som mulig, og veldig sjarmerende.
Det første man alltid ser av Zeb er den fremtredende snuta.
Fordi han alltid er så nær:)
 
"Øh...
Sa du noe sa du...???!
Jeg er klar jeg altså!"


  Ha en strålende og positiv helg!



 

Populære innlegg fra denne bloggen

  TISPEMOR OG VALPENE TEKST: Carola Brusevold, Kennel Fancy Carolica og tidl. Rådehund - eieropplæring, nå del av Dyreatferdssenteret A/S. Jeg tenkte å dele litt om mine erfaringer som oppdretter av til sammen tre forskjellige raser (dachs, puddel og pumi) gjennom en periode på over 30 år. Jeg synes det er sørgelig mange uriktige påstander om tispas atferd overfor sine valper. Fordi en del mener at de bør oppføre seg som en hund og dermed handle ut fra slike påstander mot egne hunder, tenkte jeg at mine opplevelser kan gi et nyttig perspektiv for å revurdere den oppfatningen. Det jeg her skriver er basert på mine erfaringer som oppdretter, samt min kunnskap om hund og atferd gjennom et langt yrkesliv. Jeg er av utdannelse hundetrener, instruktør, hundefrisør, hundemassør og rehabiliteringsterapeut for hund.  INSTINKTER OG VITEN HOS TISPEMOR Det første som slår meg når jeg tenker på tispene jeg har hatt gjennom årene, er hvor fantastisk gode de er på å ta seg av sitt avkom fra aller før
Det kommer nok flere blogginnlegg etter hvert, men nå er jeg inne i en roligere periode, med personlig ventesorg, livsrefleksjon og fysisk rehabilitering.   Ønsker du følge hundetreningen min, kan du følge Youtbekanalen  min så lenge. Der legges ganske jevnlig inn nye filmer, mest som en treningslogg for egen del, - men også til inspirasjon for den som trenger det. Ha fine dager så lenge💜
Påsken er over, og nye strålende dager ventes! Jeg blir nesten euforisk av så nydelig vær som vi har hatt den siste uken, jeg!:) Det har vært deilig med avkobling og familiekos. Og valpekos da selvsagt! Jeg må jo bare å nevne det: Jeg har aldri hatt spesielle problemer med valper tidligere altså, - men Malvin er virkelig uvanlig trivelig og enkel å ha med å gjøre! At det går an! Virkelig en nytelsens valpetid! Malvin har hittil vært med meg over alt, slik at nye opplevelser kommer på en helt naturlig måte. Det har vært veldig enkelt å ha han med, - og jeg har i prinsippet ikke behøvd å tilpasse meg eller mine aktiviteter på noen måte, selv om jeg jo faktisk har en "liten" valp. Denne uken har han så vidt begynt å trene på å det være alene hjemme, og det var bare sånn type: "Åh, du går ut ja, helt greit det jeg legger meg til å sove jeg!" Og når jeg kom hjem etter ca 1 time: "Næh! Er du tilbake allerede? Jeg vil faktisk sove litt til jeg. Snakkes