Gå til hovedinnhold

Knirk, host & surkle...

Denne influensaforkjølelsen eller hva jeg nå skal kalle det, sitter jammen godt i. Nå går jeg inn i min tredje uke med en stemme som en sjenert tåkelur, - og det begynner å gå meg på nervene!
Har du tips til noe som "rensker" opp i systemet, slik at alt gørr og fanteri forsvinner? Noe naturtips eller, no`...?
Jeg har nå drukket alle typer vidunderteer som jeg kan komme på, dyttet i meg flere glass honning, svelget både sakte og fort, drukket ren oppvarmet sitron, tygd peppermynte, -  og jeg vet ikke hva...!
Men er stemmen og formen blitt bra av det? NEI!!!
Så hva skal jeg gjøre nå, annet enn å smøre meg med tålmodighet.
- Mens planlagte arrangement, jobb og ikke minst treningstimer forsvinner ut i det blå!?
Sukk!

Heldigvis er formen for øvrig oppadgående, om enn sakte, - men jeg må for sikkerhets skyld ta det rolig for å samle energi.

I går kveld startet jeg imidlertid siste valpekurs for i år.
Det var kjempekoselig med fullt hus og ivrige deltaker som kom med mange konstruktive spørsmål:)
Heldigvis bar stemmen sånn noenlunde gjennom hele kvelden, - men i dag er stemmen helt bortevekk igjen...
Det er nok ikke annet å gjøre enn å "holde kjeft" frem til nytt kurs i morgen, - om jeg skal ha noe håp om å bli hørt...

Av naturlige årsaker har det heller ikke blitt særlig hundetrening de siste ukene.
Hundene holder på å kjede seg halvt forderven, selv om jeg forsøker å holde de litt i ånde.
De sitter bokstavelig talt på meg som tre klegger med borrelås, - klare til enhver anelse av "action".
Det er ikke snakk om noe personlig rom her, nei...


Vel. For å se på det positive i situasjonen:
Nå øseregner det ute, og for å spare på formen kan jeg faktisk ikke gjøre annet enn å sette meg ned med en kopp te og en bok eller film. Med tre varme hunder og en katt på fanget.
Det er kjempeviktig å se alle lystpunkt i tilværelsen, ikke sant!:)

Jeg håper å bli fresh nok til å invitere til en (stum) trening her til fredag, men det skal jeg komme tilbake til dagen før. Følg gjerne med på bloggen eller ta kontakt:)
Ha en god uke så lenge!


Populære innlegg fra denne bloggen

  TISPEMOR OG VALPENE TEKST: Carola Brusevold, Kennel Fancy Carolica og tidl. Rådehund - eieropplæring, nå del av Dyreatferdssenteret A/S. Jeg tenkte å dele litt om mine erfaringer som oppdretter av til sammen tre forskjellige raser (dachs, puddel og pumi) gjennom en periode på over 30 år. Jeg synes det er sørgelig mange uriktige påstander om tispas atferd overfor sine valper. Fordi en del mener at de bør oppføre seg som en hund og dermed handle ut fra slike påstander mot egne hunder, tenkte jeg at mine opplevelser kan gi et nyttig perspektiv for å revurdere den oppfatningen. Det jeg her skriver er basert på mine erfaringer som oppdretter, samt min kunnskap om hund og atferd gjennom et langt yrkesliv. Jeg er av utdannelse hundetrener, instruktør, hundefrisør, hundemassør og rehabiliteringsterapeut for hund.  INSTINKTER OG VITEN HOS TISPEMOR Det første som slår meg når jeg tenker på tispene jeg har hatt gjennom årene, er hvor fantastisk gode de er på å ta seg av sitt avkom fra aller før
Det kommer nok flere blogginnlegg etter hvert, men nå er jeg inne i en roligere periode, med personlig ventesorg, livsrefleksjon og fysisk rehabilitering.   Ønsker du følge hundetreningen min, kan du følge Youtbekanalen  min så lenge. Der legges ganske jevnlig inn nye filmer, mest som en treningslogg for egen del, - men også til inspirasjon for den som trenger det. Ha fine dager så lenge💜
Påsken er over, og nye strålende dager ventes! Jeg blir nesten euforisk av så nydelig vær som vi har hatt den siste uken, jeg!:) Det har vært deilig med avkobling og familiekos. Og valpekos da selvsagt! Jeg må jo bare å nevne det: Jeg har aldri hatt spesielle problemer med valper tidligere altså, - men Malvin er virkelig uvanlig trivelig og enkel å ha med å gjøre! At det går an! Virkelig en nytelsens valpetid! Malvin har hittil vært med meg over alt, slik at nye opplevelser kommer på en helt naturlig måte. Det har vært veldig enkelt å ha han med, - og jeg har i prinsippet ikke behøvd å tilpasse meg eller mine aktiviteter på noen måte, selv om jeg jo faktisk har en "liten" valp. Denne uken har han så vidt begynt å trene på å det være alene hjemme, og det var bare sånn type: "Åh, du går ut ja, helt greit det jeg legger meg til å sove jeg!" Og når jeg kom hjem etter ca 1 time: "Næh! Er du tilbake allerede? Jeg vil faktisk sove litt til jeg. Snakkes