Gå til hovedinnhold

Jauda, det gjeng no fremover!

Utrolig dårlig norsk, men veldig beskrivende for formen:)

Jeg har hvilt og hvilt.
Og mitt opp i all hvilen har jeg gjennomført både et valpekurs og et grunnkurs, deltatt på et LP stevne (det ble 5. plass tross en null!), - og i går jobbet jeg t.o.m litt på Aquadog og gjennomførte et vellykket kurs i stell av hund!
Ikke dårlig, egentlig! Så det går absolutt fremover!

Nå går det (desverre) også mot roligere tider mht kurs, så da skal jeg forhåpentligvis trene egne hunder på kveldene og gjerne samtidig invitere deg:)
Men akkurat dèt skal jeg ta litt på sparket, så følg med på bloggen om du vil være med.

Når det gjelder søndag den 12. desember kl. 16.00, derimot, - ønsker jeg deg uansett velkommen hit til litt trening og en varm, god gløgg!

Jeg jobber til opplysning også videre bl.a med å få til noen innendørstreninger i løpet av vinteren.
Det hadde jo vært glimrende å fått trent inne i en hall, iallefall noen ganger, så man slipper å fryse fasongen av seg! Følg med, følg med:)

Siste uken har jeg forøvrig hatt en liten puddel i pensjon her i huset, - til Katlas store gremmelse.
Ja, jeg vil vel klart kalle Katlas humør for en smule muggent i disse dager, - men det går egentlig veldig greit likevel.
Katla har faktisk selv funnet en løsning på "problemet Puddel", nemlig total ignorering!

Ganske festlig skue egentlig i de daglige små treningsøktene på stuegulvet, - hvor (i utangspunktet...) alle hundene har en sjangs til å tjene sine belønninger:
Se bare for deg følgende:
Alle hundene står foran meg på gulvet, ivrige etter tur, mens Katla selvskrevent stiller seg bastant rett foran Puddelen, uten å verdige henne så mye som et blikk.
Katla: "Puddelen skal ha godbit, sa du?? Hvilken Puddel?? Jeg ser ingen Puddel!"
SCHMOKK! sier det, - idet en snerten Pumirumpe tar en skikkelig sving, - og plasserer en velrettet klask midt i fleisen på Puddelen...

Hva Puddelen sier? Ingen reaksjon....
Den lille, søte og noe enfoldige lille Puddel er like glad, og stiller seg optimistisk bak Katla igjen og igjen og igjen....
Scmokk! Schmokk! Scmokk...!

Ja, de er nå rare disse personlighetene:)
Men fortvil ikke, Puddelen får også sitt godis, - vi går nemlig litt for oss selv.
Så får Katla bare bli enda mer muggen...!

God helg!




Populære innlegg fra denne bloggen

  TISPEMOR OG VALPENE TEKST: Carola Brusevold, Kennel Fancy Carolica og tidl. Rådehund - eieropplæring, nå del av Dyreatferdssenteret A/S. Jeg tenkte å dele litt om mine erfaringer som oppdretter av til sammen tre forskjellige raser (dachs, puddel og pumi) gjennom en periode på over 30 år. Jeg synes det er sørgelig mange uriktige påstander om tispas atferd overfor sine valper. Fordi en del mener at de bør oppføre seg som en hund og dermed handle ut fra slike påstander mot egne hunder, tenkte jeg at mine opplevelser kan gi et nyttig perspektiv for å revurdere den oppfatningen. Det jeg her skriver er basert på mine erfaringer som oppdretter, samt min kunnskap om hund og atferd gjennom et langt yrkesliv. Jeg er av utdannelse hundetrener, instruktør, hundefrisør, hundemassør og rehabiliteringsterapeut for hund.  INSTINKTER OG VITEN HOS TISPEMOR Det første som slår meg når jeg tenker på tispene jeg har hatt gjennom årene, er hvor fantastisk gode de er på å ta seg av sitt avkom fra aller før
Det kommer nok flere blogginnlegg etter hvert, men nå er jeg inne i en roligere periode, med personlig ventesorg, livsrefleksjon og fysisk rehabilitering.   Ønsker du følge hundetreningen min, kan du følge Youtbekanalen  min så lenge. Der legges ganske jevnlig inn nye filmer, mest som en treningslogg for egen del, - men også til inspirasjon for den som trenger det. Ha fine dager så lenge💜
Påsken er over, og nye strålende dager ventes! Jeg blir nesten euforisk av så nydelig vær som vi har hatt den siste uken, jeg!:) Det har vært deilig med avkobling og familiekos. Og valpekos da selvsagt! Jeg må jo bare å nevne det: Jeg har aldri hatt spesielle problemer med valper tidligere altså, - men Malvin er virkelig uvanlig trivelig og enkel å ha med å gjøre! At det går an! Virkelig en nytelsens valpetid! Malvin har hittil vært med meg over alt, slik at nye opplevelser kommer på en helt naturlig måte. Det har vært veldig enkelt å ha han med, - og jeg har i prinsippet ikke behøvd å tilpasse meg eller mine aktiviteter på noen måte, selv om jeg jo faktisk har en "liten" valp. Denne uken har han så vidt begynt å trene på å det være alene hjemme, og det var bare sånn type: "Åh, du går ut ja, helt greit det jeg legger meg til å sove jeg!" Og når jeg kom hjem etter ca 1 time: "Næh! Er du tilbake allerede? Jeg vil faktisk sove litt til jeg. Snakkes