Nå er eksamen unnagjort, og jeg må bare vente på resultatet:)
Sønnens konfirmasjon gikk over samme helg, så jeg har helt klart hatt behov for en hvilepause nå.
Alt har imidlertid gått helt etter planen, og jeg ser tilbake på en slitsom men sånn sett vellykket tid:)
Det er med stort vemod jeg er ferdig med utdanningen inne fysio -og rehabilitering på hund. Det er trist å si "farvel" til nye venner (og forhåpentligvis senere kolleger innen faget), men jeg er sikker på at vi skal klare å holde oss litt orientert om og med hverandere i tiden som kommer likevel:)
Jeg ønsker lykke til alle sammen: Pia Aanonsen, Linda Marie Dammen, Kristina Jørstad, Mette H. Bernhardsen og Ragnhild Welberg!
Selv har jeg nådd enda et mål, på tross av en helse som langt i fra er optimal:)
Jeg klapper meg selv på skulderen for det, og gleder meg til fremtiden!
Forhåpentligvis er jeg nå i tillegg til å være:
For tiden er jeg i en revurderingsfase, - hvor jeg ønsker å finne flere nye veier videre.
Jeg har lyst til så mye, men innser at jeg har begrensninger. Først og fremst fysisk, men også økonomisk...
Det koster mye å drive for seg selv! Jeg har gjort det i mange år, og må når sant skal sies, - innrømme at jeg sitter ganske "ribbet" tilbake, sett i den store helheten.
Vel har jeg fått jobbe hjemme, - noe som har vært glimrende mht til barna. Og vel har jeg fått gleden av å hjelpe mange hunder og folk gjennom årene:)
...Men til gjengjeld har jeg kroniske plager og en latterlig dårlig lønn, - om jeg sammenlikner meg med en vanlig lavtlønnsmottaker.
Samtidig har jeg ikke økonomisk overskudd til hverken forsikring eller feriepenger, - noe enhver lønnsmottaker ser på som den største selvfølgelighet....
Er det verdt å fortsette slik? Har jeg råd til det? Hmm! Jeg er i en dyp og vurderende tenkefase...
Jeg har mye kompetanse innen hund. Det er ikke det.
Jeg innser likevel at selv om det er mange hundeeiere rundt omkring, så er det lite forståelse og/eller interesse for å betale for den kunnskapen jeg har og de tjenestene jeg tilbyr.
Få tenker at "man får det man betaler for" i denne bransjen. Flere tenker heller "jeg går til den som koster minst". Dessverre.
Jeg filosoferer over mulige årsaker til at det er slik:
Det er godt å få luftet litt tanker, og jeg håper at ingen ble støtt, - det var ikke intensjonen med dette innlegget:)
Isteden er jeg takknemlig for konstruktive tilbakemeldinger, og kanskje noen meninger fra dere hundeeiere.
Ja, - kanskje noen t.o.m har en deltidsjobb (innen dyr/hund) å tilby meg...:)?
Jeg kunne godt tenke meg å jobbe "ute" en dag eller to i uken, både for motivasjonens skyld og for å få kolleger. Det har jeg nemlig alltid savnet:)
Sønnens konfirmasjon gikk over samme helg, så jeg har helt klart hatt behov for en hvilepause nå.
Alt har imidlertid gått helt etter planen, og jeg ser tilbake på en slitsom men sånn sett vellykket tid:)
Det er med stort vemod jeg er ferdig med utdanningen inne fysio -og rehabilitering på hund. Det er trist å si "farvel" til nye venner (og forhåpentligvis senere kolleger innen faget), men jeg er sikker på at vi skal klare å holde oss litt orientert om og med hverandere i tiden som kommer likevel:)
Jeg ønsker lykke til alle sammen: Pia Aanonsen, Linda Marie Dammen, Kristina Jørstad, Mette H. Bernhardsen og Ragnhild Welberg!
Selv har jeg nådd enda et mål, på tross av en helse som langt i fra er optimal:)
Jeg klapper meg selv på skulderen for det, og gleder meg til fremtiden!
Forhåpentligvis er jeg nå i tillegg til å være:
- Instruktør
- Klikkertrener
- Oppdretter
- Hundefrisør
- Hundemassør
- NKK godkjent dommer:)
- - nå også fysio- og rehabiliteringsterapeaut!
For tiden er jeg i en revurderingsfase, - hvor jeg ønsker å finne flere nye veier videre.
Jeg har lyst til så mye, men innser at jeg har begrensninger. Først og fremst fysisk, men også økonomisk...
Det koster mye å drive for seg selv! Jeg har gjort det i mange år, og må når sant skal sies, - innrømme at jeg sitter ganske "ribbet" tilbake, sett i den store helheten.
Vel har jeg fått jobbe hjemme, - noe som har vært glimrende mht til barna. Og vel har jeg fått gleden av å hjelpe mange hunder og folk gjennom årene:)
...Men til gjengjeld har jeg kroniske plager og en latterlig dårlig lønn, - om jeg sammenlikner meg med en vanlig lavtlønnsmottaker.
Samtidig har jeg ikke økonomisk overskudd til hverken forsikring eller feriepenger, - noe enhver lønnsmottaker ser på som den største selvfølgelighet....
Er det verdt å fortsette slik? Har jeg råd til det? Hmm! Jeg er i en dyp og vurderende tenkefase...
Jeg har mye kompetanse innen hund. Det er ikke det.
Jeg innser likevel at selv om det er mange hundeeiere rundt omkring, så er det lite forståelse og/eller interesse for å betale for den kunnskapen jeg har og de tjenestene jeg tilbyr.
Få tenker at "man får det man betaler for" i denne bransjen. Flere tenker heller "jeg går til den som koster minst". Dessverre.
Jeg filosoferer over mulige årsaker til at det er slik:
- hundefolk har for mange hunder ifh til økonomi...?
- folk flest vet ikke at selvstendig næringsdrivende betaler høyere skatt enn en ordinær lønnsmottaker...?
- folk flest vet ikke at selvstendig næringsdrivende må betale mva i tillegg...?
- folk flest vet ikke at det er store kostnader med bl.a:
- utstyr
- annonsering
- vedlikehold
- regnskapsføring og ikke minst til
- videreutdanning/kompetanse...!??
Snodig det der.
Som "ærlig" selvstendig næringsdrivende og innehaver av et enkeltmannsforetak står jeg ofte frustrert og
ser på at...
- at hundeklubber holder kurs til samme pris som meg, og det med instruktører uten faglig (og dyrt påkostet) kompetanse...
- at private steller/ klipper/trener/passer hunder uten å betale skatt og mva...
- at private får annonsere sine tjenester i rubrikkannonsene i lokalavisene til under kr 300,- mens jeg som registrert enkeltforetak må betale det tidobbelte for halvparten så mange linjer...
Hmm. Ja, verden er i sannhet være urettferdig. Men, men... Det nytter ikke å fokuserer for mye på det negative. Jeg har jo i sannhet så mye positivt å se både tilbake, - og frem mot!
- Jeg er jevnt over friskere enn på lenge:)
- Jeg har en flott familie:)
- Jeg har flotte og friske barn:)
- Jeg har en unik ektemann:)
- Jeg får lov til å jobbe med det jeg liker aller best:)
- Jeg har et vidt kompetansespekter innen hundefaget som er få andre forunt:)
- Jeg har stort utviklingspotensiale enda:)
- Jeg er evig optimist..!:)
- Verden er jo full av muligheter:)!
Isteden er jeg takknemlig for konstruktive tilbakemeldinger, og kanskje noen meninger fra dere hundeeiere.
Ja, - kanskje noen t.o.m har en deltidsjobb (innen dyr/hund) å tilby meg...:)?
Jeg kunne godt tenke meg å jobbe "ute" en dag eller to i uken, både for motivasjonens skyld og for å få kolleger. Det har jeg nemlig alltid savnet:)