Så er nest siste skolehelg over. Det ble mye oppfriskning og skikkelig trening av hjerneceller. Vi hadde prøve i elektroterapi og ultralyd, - som var en del av eksamen. Og heldigvis besto jeg:)
Prosjektoppgaven som jeg har jobbet med i mange uker, ble levert, fremført og,- også den bestått, - så nå er det i prinsipp bare hovedeksamen igjen. Jeg behøver vel ikke si at jeg leser som en gal... Fire uker lesing igjen kjennes veldig lite for alt det som jeg føler at jeg må repetere!
I helgen hadde vi også foredrag av en osteopat. Det var selvsagt interessant, og jeg gledet meg spesielt siden jeg tidligere har hørt så mye positivt om osteopati.
På slutten av dagen fikk så Felix en osteopatisk behandling, siden vi var så "heldige" at den egentlige klienten ikke kunne komme.
Det var veldig godt for meg å få Felix behandlet av Marianne Tiberghien fra Lillehammer. Også hun kunne bekrefte at Felix har endel spenninger, som sannsynligvis stammer fra påkjørselen da han bare var ett år gammel. (Denne teorien bekreftes av at de kroppslige spenningene som følger et bestemt mønster utifra den primære skaden.)
Hun fant låsning i kraniet over øyet (her hadde han brudd), låsning i halsen (C2 -C3) og i ryggen (TH 10- TH 11). Dette løste hun opp på en imponerende rolig og behagelig måte, - så nå er både vi elever på skolen og Felix selv blitt osteopatifrelst!
Felix ble merkbart mykere i bevegelsene etter behandlingen, og nå håper vi selvsagt at det skal holde en stund. Jeg skal senere dra til kontroller med han et par ganger i året for å opprettholde/forebygge. Jeg kan love at de andre to hundene også skal få en grundig sjekk før en ev. "agilitykarriere" i fremtiden! Spesiellt Katla (som jo har gjennomgått en fødsel) skal sjekkes opp selv om jeg selv ikke finner noen uttalte spenninger. Bedre med forebygging enn senvirkninger av eventuelle feilbelastinger, huff!
Det blir jo slik at jo mer man kan, jo mer forsiktig blir man. Kunnskap forplikter sies det, og det er helt riktig!
Videre i helgen hadde vi Lars Lønaas fra Veterinærhøyskolen til å repetere om bl.a. frakturer, OCD, patellaluksasjon, sene og ligamentskader osv. Her var vi så heldige at han tok seg tid til å vise oss hvordan man skal sjekke patellaluksasjon på en riktig måte (men ingen av oss ble på noen måte utlært, bare så det er sagt! Det kreves mye trening).
Felix ble demohund (overraskelse...), og til min store overraskelse hadde han grad 1 patellaluksasjon i venstre bakben! Dette har jeg ikke en gang tenkt på, da han jo tidligere er sjekket for dette av veterinær og frimeldt! Men det er åpenbart ikke alle veterinærer som er like gode til å kjenne dette viser det seg, for Lars Lønnås fikk patella helt luksert medialt (dyttet helt ut av posisjon og inn mot midten av kroppen).
Det var skikkelig ekkelt å kjenne, men Felix reagerte ikke i det hele tatt. Snodig. Han er jo slett ikke den typen som lar vær å si i fra om noe gjør vondt.
Snille Lars sjekket etterpå opp både Katla og Zeb for meg (han fikk vel litt medfølelse for min
fortvilelse...), og til min lettelse har de begge to helt stabile kneledd! Puh! Da kan de ble agilityhunder likevel...
Akkurat nå har jeg lille Knerten (sønn av Katla og Felix) på besøk. Han skal være her en uke mens familien er borte. Zeb og Knerten er nesten på samme alder, og siden det er så fint vær kan de være ute og leke av hjertens lyst. Det gir meg tid til andre ting:)
Samtidig går mine tanker til Knertens eiere, Wenche på Auadog, som nylig måtte avlive sin Berner sennen grunnet kreft. Jeg føler virkelig med dere!
Det blir nok en omstilling for Knerten å komme hjem også, han som er vant til å ha den store bamsen som kompis og beskytter.
Vel, vel. Livet går i bølgedaler. Sånn er det jo bare. Desto viktigere er det å kunne sette pris på det vi har i dag!
Jeg er så inderlig takknemlig for å være i fin form, ha en fantastisk familie, gode venner og en bra hverdag!
Det får bli avslutningen på dagens blogg:)
Prosjektoppgaven som jeg har jobbet med i mange uker, ble levert, fremført og,- også den bestått, - så nå er det i prinsipp bare hovedeksamen igjen. Jeg behøver vel ikke si at jeg leser som en gal... Fire uker lesing igjen kjennes veldig lite for alt det som jeg føler at jeg må repetere!
I helgen hadde vi også foredrag av en osteopat. Det var selvsagt interessant, og jeg gledet meg spesielt siden jeg tidligere har hørt så mye positivt om osteopati.
På slutten av dagen fikk så Felix en osteopatisk behandling, siden vi var så "heldige" at den egentlige klienten ikke kunne komme.
Det var veldig godt for meg å få Felix behandlet av Marianne Tiberghien fra Lillehammer. Også hun kunne bekrefte at Felix har endel spenninger, som sannsynligvis stammer fra påkjørselen da han bare var ett år gammel. (Denne teorien bekreftes av at de kroppslige spenningene som følger et bestemt mønster utifra den primære skaden.)
Hun fant låsning i kraniet over øyet (her hadde han brudd), låsning i halsen (C2 -C3) og i ryggen (TH 10- TH 11). Dette løste hun opp på en imponerende rolig og behagelig måte, - så nå er både vi elever på skolen og Felix selv blitt osteopatifrelst!
Felix ble merkbart mykere i bevegelsene etter behandlingen, og nå håper vi selvsagt at det skal holde en stund. Jeg skal senere dra til kontroller med han et par ganger i året for å opprettholde/forebygge. Jeg kan love at de andre to hundene også skal få en grundig sjekk før en ev. "agilitykarriere" i fremtiden! Spesiellt Katla (som jo har gjennomgått en fødsel) skal sjekkes opp selv om jeg selv ikke finner noen uttalte spenninger. Bedre med forebygging enn senvirkninger av eventuelle feilbelastinger, huff!
Det blir jo slik at jo mer man kan, jo mer forsiktig blir man. Kunnskap forplikter sies det, og det er helt riktig!
Videre i helgen hadde vi Lars Lønaas fra Veterinærhøyskolen til å repetere om bl.a. frakturer, OCD, patellaluksasjon, sene og ligamentskader osv. Her var vi så heldige at han tok seg tid til å vise oss hvordan man skal sjekke patellaluksasjon på en riktig måte (men ingen av oss ble på noen måte utlært, bare så det er sagt! Det kreves mye trening).
Felix ble demohund (overraskelse...), og til min store overraskelse hadde han grad 1 patellaluksasjon i venstre bakben! Dette har jeg ikke en gang tenkt på, da han jo tidligere er sjekket for dette av veterinær og frimeldt! Men det er åpenbart ikke alle veterinærer som er like gode til å kjenne dette viser det seg, for Lars Lønnås fikk patella helt luksert medialt (dyttet helt ut av posisjon og inn mot midten av kroppen).
Det var skikkelig ekkelt å kjenne, men Felix reagerte ikke i det hele tatt. Snodig. Han er jo slett ikke den typen som lar vær å si i fra om noe gjør vondt.
Snille Lars sjekket etterpå opp både Katla og Zeb for meg (han fikk vel litt medfølelse for min
fortvilelse...), og til min lettelse har de begge to helt stabile kneledd! Puh! Da kan de ble agilityhunder likevel...
Akkurat nå har jeg lille Knerten (sønn av Katla og Felix) på besøk. Han skal være her en uke mens familien er borte. Zeb og Knerten er nesten på samme alder, og siden det er så fint vær kan de være ute og leke av hjertens lyst. Det gir meg tid til andre ting:)
Samtidig går mine tanker til Knertens eiere, Wenche på Auadog, som nylig måtte avlive sin Berner sennen grunnet kreft. Jeg føler virkelig med dere!
Det blir nok en omstilling for Knerten å komme hjem også, han som er vant til å ha den store bamsen som kompis og beskytter.
Vel, vel. Livet går i bølgedaler. Sånn er det jo bare. Desto viktigere er det å kunne sette pris på det vi har i dag!
Jeg er så inderlig takknemlig for å være i fin form, ha en fantastisk familie, gode venner og en bra hverdag!
Det får bli avslutningen på dagens blogg:)