Gå til hovedinnhold

Det skjer stadig noe nytt...

Så er nest siste skolehelg over. Det ble mye oppfriskning og skikkelig trening av hjerneceller. Vi hadde prøve i elektroterapi og ultralyd, - som var en del av eksamen. Og heldigvis besto jeg:)
Prosjektoppgaven som jeg har jobbet med i mange uker, ble levert, fremført og,-  også den bestått, - så nå er det i prinsipp bare hovedeksamen igjen. Jeg behøver vel ikke si at jeg leser som en gal... Fire uker lesing igjen kjennes veldig lite for alt det som jeg føler at jeg må repetere!

I helgen hadde vi også foredrag av en osteopat. Det var selvsagt interessant, og jeg gledet meg spesielt siden jeg tidligere har hørt så mye positivt om osteopati.
På slutten av dagen fikk så Felix en osteopatisk behandling, siden vi var så "heldige" at den egentlige klienten ikke kunne komme.
Det var veldig godt for meg å få Felix behandlet av Marianne Tiberghien fra Lillehammer. Også hun kunne bekrefte at Felix har endel spenninger, som sannsynligvis stammer fra påkjørselen da han bare var ett år gammel. (Denne teorien bekreftes av at de kroppslige spenningene som følger et bestemt mønster utifra den primære skaden.)

Hun fant låsning i kraniet over øyet (her hadde han brudd), låsning i halsen (C2 -C3) og i ryggen (TH 10- TH 11). Dette løste hun opp på en imponerende rolig og behagelig måte, - så nå er både vi elever på skolen og Felix selv blitt osteopatifrelst!

Felix ble merkbart mykere i bevegelsene etter behandlingen, og nå håper vi selvsagt at det skal holde en stund. Jeg skal senere dra til kontroller med han et par ganger i året for å opprettholde/forebygge. Jeg kan love at de andre to hundene også skal få en grundig sjekk før en ev. "agilitykarriere" i fremtiden! Spesiellt Katla (som jo har gjennomgått en fødsel) skal sjekkes opp selv om jeg selv ikke finner noen uttalte spenninger. Bedre med forebygging enn senvirkninger av eventuelle feilbelastinger, huff!

Det blir jo slik at jo mer man kan, jo mer forsiktig blir man. Kunnskap forplikter sies det, og det er helt riktig!

Videre i helgen hadde vi Lars Lønaas fra Veterinærhøyskolen til å repetere om bl.a. frakturer, OCD, patellaluksasjon, sene og ligamentskader osv. Her var vi så heldige at han tok seg tid til å vise oss hvordan man skal sjekke patellaluksasjon på en riktig måte (men ingen av oss ble på noen måte utlært, bare så det er sagt! Det kreves mye trening).

Felix ble demohund (overraskelse...), og til min store overraskelse hadde han grad 1 patellaluksasjon i venstre bakben! Dette har jeg ikke en gang tenkt på, da han jo tidligere er sjekket for dette av veterinær og frimeldt! Men det er åpenbart ikke alle veterinærer som er like gode til å kjenne dette viser det seg, for Lars Lønnås fikk patella helt luksert medialt (dyttet helt ut av posisjon og inn mot midten av kroppen).
Det var skikkelig ekkelt å kjenne, men Felix reagerte ikke i det hele tatt. Snodig. Han er jo slett ikke den typen som lar vær å si i fra om noe gjør vondt.

Snille Lars sjekket etterpå opp både Katla og Zeb for meg (han fikk vel litt medfølelse for min
fortvilelse...), og til min lettelse har de begge to helt stabile kneledd! Puh! Da kan de ble agilityhunder likevel...

Akkurat nå har jeg lille Knerten (sønn av Katla og Felix) på besøk. Han skal være her en uke mens familien er borte. Zeb og Knerten er nesten på samme alder, og siden det er så fint vær kan de være ute og leke av hjertens lyst. Det gir meg tid til andre ting:)
Samtidig går mine tanker til Knertens eiere, WencheAuadog, som nylig måtte avlive sin Berner sennen grunnet kreft. Jeg føler virkelig med dere!
Det blir nok en omstilling for Knerten å komme hjem også, han som er vant til å ha den store bamsen som kompis og beskytter.

Vel, vel. Livet går i bølgedaler. Sånn er det jo bare. Desto viktigere er det å kunne sette pris på det vi har i dag!

Jeg er så inderlig takknemlig for å være i fin form, ha en fantastisk familie, gode venner og en bra hverdag!
Det får bli avslutningen på dagens blogg:)

Populære innlegg fra denne bloggen

  TISPEMOR OG VALPENE TEKST: Carola Brusevold, Kennel Fancy Carolica og tidl. Rådehund - eieropplæring, nå del av Dyreatferdssenteret A/S. Jeg tenkte å dele litt om mine erfaringer som oppdretter av til sammen tre forskjellige raser (dachs, puddel og pumi) gjennom en periode på over 30 år. Jeg synes det er sørgelig mange uriktige påstander om tispas atferd overfor sine valper. Fordi en del mener at de bør oppføre seg som en hund og dermed handle ut fra slike påstander mot egne hunder, tenkte jeg at mine opplevelser kan gi et nyttig perspektiv for å revurdere den oppfatningen. Det jeg her skriver er basert på mine erfaringer som oppdretter, samt min kunnskap om hund og atferd gjennom et langt yrkesliv. Jeg er av utdannelse hundetrener, instruktør, hundefrisør, hundemassør og rehabiliteringsterapeut for hund.  INSTINKTER OG VITEN HOS TISPEMOR Det første som slår meg når jeg tenker på tispene jeg har hatt gjennom årene, er hvor fantastisk gode de er på å ta seg av sitt avkom fra aller før
Det kommer nok flere blogginnlegg etter hvert, men nå er jeg inne i en roligere periode, med personlig ventesorg, livsrefleksjon og fysisk rehabilitering.   Ønsker du følge hundetreningen min, kan du følge Youtbekanalen  min så lenge. Der legges ganske jevnlig inn nye filmer, mest som en treningslogg for egen del, - men også til inspirasjon for den som trenger det. Ha fine dager så lenge💜
Påsken er over, og nye strålende dager ventes! Jeg blir nesten euforisk av så nydelig vær som vi har hatt den siste uken, jeg!:) Det har vært deilig med avkobling og familiekos. Og valpekos da selvsagt! Jeg må jo bare å nevne det: Jeg har aldri hatt spesielle problemer med valper tidligere altså, - men Malvin er virkelig uvanlig trivelig og enkel å ha med å gjøre! At det går an! Virkelig en nytelsens valpetid! Malvin har hittil vært med meg over alt, slik at nye opplevelser kommer på en helt naturlig måte. Det har vært veldig enkelt å ha han med, - og jeg har i prinsippet ikke behøvd å tilpasse meg eller mine aktiviteter på noen måte, selv om jeg jo faktisk har en "liten" valp. Denne uken har han så vidt begynt å trene på å det være alene hjemme, og det var bare sånn type: "Åh, du går ut ja, helt greit det jeg legger meg til å sove jeg!" Og når jeg kom hjem etter ca 1 time: "Næh! Er du tilbake allerede? Jeg vil faktisk sove litt til jeg. Snakkes