Caærolas dachsliv

Nyttårsaften ble bl.a brukt til å dele opp en hel kylling i små biter. Hundene fikk litt mindre rasjoner til frokost, lunsj og kvelds for at de skulle være litt sultne for kveldens trening. Kyllingbitene ble så servert i det rakkettene satte inn, og målet var at hundene skulle assosiere smell med noe positivt. Dette gjør jeg hvert år, for jeg ønsker minst av alt skuddredde hunder! Og også i år fungerte dette helt utmerket. Selv "lille" Zeb syntes at smellingen ute var riktig så festlig, - for da kom det jo deilig kylling fra "mor"! (Han er rimelig matglad den gutten:)..) På slutten av rakkettsalvene kastet jeg så kyllingbiter på gulvet, - og alle tre hundene søkte ivrig etter maten, - selv da jeg åpnet døren for å titte ut på rakettene og lydnivået dermed økte:)   Det er jo nesten litt overraskende skikkelig vintervær for tiden, så det blir bare flere korte turer og litt innetrening av hundene. Med Zeb har jeg jobbet endel med fokus, lek & avslu

Da sitter jeg her etter en rolig julefeiring og har derfor også hatt litt betenkningstid. Det er mange tanker som kommer før man er på vei inn i et nytt år. Jeg har i lang tid tenk på å skrive en blogg om mitt "hundeliv", - mest for egen del. Det er jo rasende praktisk å bla tilbake i en blogg for å se hva en har gjort, - men jeg har liksom ikke helt innsett at det skulle være av interesse for andre, - selv om jeg hyggelig nok har fått flere tilbakemeldinger på at jeg burde skrive blogg. I juleferien har jeg tatt meg litt tid til å lese litt i bloggene til mange av de som jeg tenker på som mine venner, og jeg ser helt klart fordelene ved å kunne følge hverandre også på denne måten. Derfor har jeg nå besluttet å hive meg på bloggerbølgen, og håper jeg vil ha noe å bidra til for både meg selv og andre:)